Videreutdanning og deltidsstudier
NKUL – største møteplass for
IKT i skolen
I åpningsplenumet ledet Harald Eia en debatt om skolen mellom Audun Lysbakken (SV), Trond Giske (AP), Trine Skei Grande (V) og kunnskapsminister Thorbjørn Røe Isaken (H). Foto: Lisbet Jære
– Forskning viser at dersom digitale hjelpemidler brukes på riktig måte er det positivt for elevenes læring, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, som nettopp deltok på NKUL, Norges største møteplass for IKT i undervisning.
TNU arrangerte NKUL (Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring) for første gang i 1994. Lærere, barnehagelærere, skoleledere og andre fra utdanningssektoren samles i Trondheim for å lære om bruk av IKT i undervisningen.
I åpningsplenumet ledet Harald Eia en debatt om skolen mellom kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaken (H), Audun Lysbakken (SV), Trond Giske (AP) og Trine Skei Grande (V).
Rektor ber om 1400 hjemmelekser
Før debatten ønsket rektor ved NTNU, Gunnar Bovim velkommen til konferansen som varer i tre dager.
– Det er stor stas å åpne NKUL som arrangeres for 23. gang. Det er altså 1400 deltakere her i år, velkommen til hver enkelt av dere. Om dere gjør 1400 hjemmelekser etter denne konferansen så blir det bra.
NKUL har et omfattende program over tre dager mange med inspirerende foredrag og aktiviteter. Også 64 utstillere var på plass, alt i fra Fagbokforlaget til Apple, og NTNU VIDERE.
Det er altså 1400 deltakere her i år, velkommen til hver enkelt. Om dere gjør 1400 hjemmelekser etter denne konferansen så blir det bra.
NTNUs rektor Gunnar Bovim ved åpningen av NKUL konferansen 2017
Kunnskapsministeren: Verden endres raskt
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen snakket om at endringene i verden på grunn av ny teknologi, skjer svært raskt. Han spøkte også med at han hadde hørt at nå var det flere som hadde mobiltelefoner enn tannkoster i verden.
– Hvis bare halvparten av de endringene som det snakkes om vil skje i verden i dag, så er det formidabelt.
– Det er ikke noe nytt at det skjer endringer i verden, men tempoet i endringene er raskere enn tidligere. Det gjelder digitalisering, kunstig intelligens, tingenes internet, hvordan de virker inn på hverandre og på oss.
Ny IKT strategi til høsten
Røe Isaksen mente det har vært at problem at digital kompetanse ikke har vært like forankret i skolen som skriving og regning. Til høsten vil det komme en ny IKT-strategi der målet er å oppruste skole, elever og lærere til å håndtere en stor omstilling. Der la han vekt på videreutdanning av lærere.
– Tre punkt må med i denne strategien. Det første er elevenes læring og skolens innhold, herunder kommer læremidler og hvordan de bør utvikles.
– Det andre punktet er noe vi ofte glemmer, nemlig kompetanse. Det hjelper ikke med utstyr om ikke lærerne og lærerutdannerne har kompetanse.
– Det tredje punktet i strategien er infrastruktur, hvordan staten kan bidra til fellesløsninger, personvern og informasjonssikkerhet, sier Røe Isaksen.
Hvordan skolen kan gjøres bedre
Harald Eia startet debatten om hvordan skolen kan gjøres enda bedre enn den er i dag, vet å si at det er ikke krise, men at skolen ikke er optimal. Han trakk fram noen eksempler på dårlig formulerte setninger i lærebøker, som at «en helgen er en person som har pekt på Gud på en spesiell måte i livet sitt». Dette fikk salen til å bryte ut i latter.
– I dag er ikke målet i debatten å vinne diskusjonen, eller å si ting som at dette foreslo vi allerede i 2006. Vi skal gjøre det som er Norges store styrke, nemlig å drive med samarbeid og komme med gode løsninger for å gjøre skolehverdagen bedre for lærere og elever, var Eias beskjed til politikerne før debatten.
Giske mente en skulle fjerne lokalt læreplanarbeid og lage en felles læreplan – til applaus fra salen.
– Det er så mange mål på ulike arena, det er helt umulig å styre etter så mange mål. Vi trenger færre og mer konkrete læringsmål med plass for dybdelæring, sier Giske og roste Ludvigsen-utvalget sine forslag til nye læreplaner.
– Min drøm er at en læreplan i norsk skole skal være det lille heftet som kan stå i hylla til foreldre og være så enkelt skrevet at de også forstår det. Men da må en prioritere, og gjøre en bra jobb med å lage klarere læringsmål. Formuleringene er for altomfattende i dag, sier Skei Grande.
Lysbakken svarte på Eias spørsmål om hva dybdelæring er: – Dybdelæring handler om å skape en skole der en lærer ungene hvordan de skal lære, finne og bruke kunnskap. Hensikten er at de finner ut hvordan de kan bruke kunnskap i stedet for å reprodusere kunnskap.
Ingebrigtsen fra Senter for IKT i Utdanningen svarte i fem punkter på hvorfor det er viktig med IKT i skolen.
To elever ved Nordahl Grieg videregående skole, Synne Sørbøe og Jørgen Engelsen, fortalte om det innovative studieprogrammet Grønn innovasjon. Der hadde de blant annet utviklet en robot som kan si fra og lage advarende pipelyd dersom en ikke rydder opp i kantina etter seg.
NKUL er en svært godt besøkt konferanse som holdes i mai hvert år. Lærere, barnehagelærere, skoleledere og andre fra utdanningssektoren samles i Trondheim for å lære om bruk av IKT i undervisningen.
Den teknologiske utviklingen går raskere og raskere og det er ikke alltid like greit å orientere seg. Sliden er hentet fra Edmonia Bakers presentasjon.
Edmonia Baker fra Institutt for framtidsforskning i København snakket om megatrender i dages samfunn, og presenterte ulike framtidsscenarioer. Les mer om «Hvilken kunnskap etterspør framtida?» på viderebloggen.no
– Det finnes ikke noe bedre enn korpsmusikk for å starte en skoletime, sa rektor Gunnar Bovim etter at Strindens Promenade Orchester sto for åpningsmusikken.
Nye teknologiske løsninger og digitale hjelpemidler er ikke bare nyttig, men kan være moro å teste ut.
Er du kunnskapstørst? NTNU tilbyr videreutdanning innen i de fleste fagområder. Det er mulighet for både å ta enkeltemner og hele grader, og studiene kan kombineres med jobb.
Det er populært å ha utstilling på NKUL. 64 utstillere er på plass.
Andre artikler om videreutdanning
Henvisning til spesialisthelsetjenesten – Når, hvor og hvorfor?
Kiropraktor Anne Marie Selboskar Selven trenger ikke lenger bruke kveldene til å skrive henvisninger. Etter å ha tatt et dybdekurs i spesialisthelsetjenesten kjenner hun seg også tryggere på at hun kan gi pasientene den støtten de trenger.
Berekraft og omstilling kan læras
Kinodirektør Arild Kalkvik meiner grøn omstilling både kan vera artig og lønnsamt. Bærekraft, omstilling og inkluder er ei ny spesialisering innan masterprogrammet Organisasjon og leiing. Her kan du lære kva som må til for at samfunnet skal omstillast.
Hvordan få til bærekraftig omstilling i praksis
Bærekraftig omstilling er ikke noe bare en enkelt avdeling på en arbeidsplass kan jobbe med, det må inn i alle ledd, mener Kristine Nørgaard. Hun skriver masteroppgave om bærekraft og innovasjon i Oslobygg.
Videreutdanning ga uante muligheter for både Kristian og arbeidsgiver
Mange yrkesaktive opplever at behovet for å lære nye ferdigheter øker i takt med endringene i arbeidsmarkedet. Kristian Leversen hadde jobbet i olje- og gassindustrien i flere år, og innså dette behovet samtidig som arbeidsgiveren lyste ut en ny stilling. Videreutdanningsemnet CO2-fangst og hydrogen som energi ga ham mer basiskunnskap og ble også svært verdifullt i hans nye stilling innenfor alternative energikilder og bærekraftige løsninger.
NTNU VIDERE er videreutdanning og deltidsstudier fra NTNU. Vi tilbyr kurs av kortere eller lengre varighet på bachelor- og masternivå innen de fleste fagområder. Undervisningen er fleksibel og tilpasset deg som er i arbeidslivet – ofte som en kombinasjon av aktiviteter på nett og intensive samlinger. Ved NTNU blir du undervist av Norges fremste forskere og forelesere.
www.ntnu.no/videre
E-post: videre@ntnu.no