Det er i år 15 år siden NTNU startet med det samlingsbaserte Tunnelstudiet. Fagansvarlig for studiet, Amund Bruland, som er professor ved Institutt for bygg- og miljøteknikk, forteller om en spesiell hendelse som bidro sterkt til opprettelsen.

Dramatisk bakteppe

Første juledag 2006 gikk det et ras i Hanekleivtunnelen på E18 ved Holmestrand. Heldigvis skjedde det på et tidspunkt da det var få folk ute på veiene, og ingen ble skadet. En av de første som møtte raset var faktisk daværende vegdirektør på vei til Oslo.

I etterkant spurte mange seg hvordan dette kunne skje? Det ble oppdaget flere kritikkverdige forhold.
– Etter raset ble det satt i gang en stor jobb med å reformere og forbedre bransjen. Opprettelsen av et studium for å få bedre samhandling mellom ulike tunnelmiljø, og for å få mer helhetstenkning og tverrfaglig forståelse, ble et ledd i det, sier Bruland.

Tre år senere tok Tunnelstudiet, et tilbud til alle som jobber med samferdselstunneler, imot sine første kursdeltakere.

Helhetstenkning og sikkerhet

Heldigvis har vi sett lys i enden av tunnelen i etterkant, og det har ikke inntruffet lignende ulykker.

– Kursdeltakerne lærer om alle faser i tunnelprosjekter; fra planlegging og kontraktsutforming, til bygging, drift, vedlikehold, og sist – men ikke minst – sikkerhet.

– Det gjøres stadig mer for å ta vare på sikkerheten, det har vært en stor utvikling på det området, og mange er opptatt av det. Sett utenfra er vel en tunnel en tunnel, men jeg vil si det er en driftig bransje hvor det gjøres mye utvikling. Den neste tunnelen blir en litt bedre utgave enn den foregående, sier Bruland.

Med tanke på god sikkerhet, er også vedlikehold viktig. I Norge har vi nesten 1300 veitunneler, og i underkant av 750 jernbanetunneler. Og det er altså bare Færøyene med sine 53 000 innbyggere som har mer meter tunnel per innbygger enn Norge, opplyser Bruland.

Samlinger på fem steder i landet

De som tar studiet jobber i tverrfaglige grupper. Det legges ned mye arbeid i å få til en god sammensetning, og her vektlegges det spredning både i forhold til alder, geografi, kjønn, erfaring og yrke. Alderen til deltakerne spenner fra 25  til 60 år.

– I hver gruppe ønsker vi å ha med representanter fra både vei og jernbane, fra de som jobber med planlegging til de som driver med elektronikk og sikkerhet. Geografisk variasjon er også viktig.  I vegvesenet kan en for eksempel ha andre utfordringer i nord enn i vest. Kultur spiller også mye inn, sier Bruland.

Nettopp derfor holdes samlingene på fem ulike steder i Norge.

– Kursdeltakerne får oppleve noe nytt på hver samling, med ulike landskap, kurssteder, kultur og lokale forelesere. Når vi er i Tromsø, har vi for eksempel noen fra Troms fylkeskommune og noen fra vegvesen region nord til å forelese. På hvert sted drar vi også på befaring til tunneler i nærområdet.

I år har de blant annet besøkt Fornebubanen, og i Stavanger så de på rehabilitering av Byhaugtunnelen i sentrum. Studiet får gode tilbakemeldinger fra kursdeltakerne angående opplegget med å holde samlingene på fem ulike steder i landet.

Kremen i bransjen holder foredrag

Sigrun Nilsen, fagansvarlig for tunnel i Nye veier, startet på studiet i januar og blir ferdig i løpet av året.
– Det har vært veldig mange gode foredragsholdere. Det er kremen i bransjen som har holdt foredrag, og det er både interessant og inspirerende.

Sigrun Nilsen. Foto Gunvor V. Singsaas/NTNU

Selv holder hun til i Stavanger, og liker at samlingene holdes på ulike steder slik at de også får reist litt rundt og blitt kjent med nye steder.

Hun merker at hun får et bra utbytte av at gruppene er satt sammen av folk fra ulike deler av bransjen.
– I min gruppe har vi en elektroentreprenør, noen fra Bane NOR, og folk som både jobber med drift, vedlikehold og elektro i Statens vegvesen. Det er veldig nyttig at gruppemedlemmene kan forskjellige ting når vi skal løse gruppeoppgavene. Da lærer vi også mye av hverandre.

Det er et stort spenn både i alderen og fagfeltet til deltakerne i Tunnelstudiet, noe Nilsen synes gir et bra utbytte. Foto: Nina Lødøen/NTNU

Underveis i studiet skal deltakerne jobbe med tre gruppeoppgaver. Disse skal leveres inn og presenteres på neste samling. Studiet består av to emner, hver på 7,5 studiepoeng: Planlegging og bygging av samferdselstunneler og Drift, vedlikehold og sikkerhet i samferdselstunneler.

Føler seg tryggere i jobben

– Mange problemstillinger er unike for tunnel sammenlignet med vanlig vei.  Det handler mye om sikkerhet. Målet mitt er å få bedre kompetanse og overblikk i alle faser av tunnelbyggingen, sier Nilsen, som er utdannet sivilingeniør.

Som fagansvarlig jobber Nilsen med mange ulike faser og tema i tunnelbygging, men for tiden er det mye utbygging.  Hun mener studiet gjør henne bedre rustet til å gjøre en god jobb, og at det gir henne en balast som gjør at hun kjenner seg tryggere i arbeidshverdagen. Hun tror også at hun kommer til å få godt utbytte av nettverket i etterkant.

– Å få et større perspektiv på ting, og det at det er ulike innfallsvinkler til tunnelfaget, er veldig nyttig.

Leder arbeidet med verdens største undersjøiske tunnel

Oddvar Kaarmo, prosjektsjef i Statens vegvesen, har både vært elev og lærer ved Tunnelstudiet. Nå sitter han i programkomiteen for studiet som ledes av Bruland. Dessuten leder han arbeidet med verdens lengste og dypeste undersjøiske tunnel, Boknafjordtunnelen, som er en del av prosjektet Rogfast på E39 i Rogaland.

– Noe av det viktigste vi gjør i programkomiteen er å sette sammen et program til studentene med varierte og dagsaktuelle problemstillinger fra det virkelig liv, og videre sørge for at god teori kan omsettes til beste praksis.

Ingen tunneler er like

Å bygge tunnel koster gjerne mer enn det tredobbelte sammenliknet med å bygge en tilsvarende veg i dagen. Også drifts- og vedlikeholdskostnadene for tunnel er høye.

Kaarmo håper at Tunnelstudiet fører til at det gjøres bedre valg framover, noe som vil gagne både samfunnets økonomi og sikkerhet som helhet.

– Dersom vi ikke gjør en god jobb blir det en slags negativ arv som framtidige generasjoner må håndtere. Vi skylder dem derfor at det gjøres en god jobb i dag.

Mange års erfaring i bransjen gjør at han vil påpeke at tunneler ellers har kun én ting til felles; ingen er like.

– Tunneler i høgfjellet og undersjøiske tunneler har gjerne ulikheter som gjør at de må vurderes ulikt. Sentrumsnære tunneler kan nevnes som et annet eksempel. Og mellom de tre nevnte ytterpunktene finnes det et betydelig antall varianter.

Stas med motiverte deltakere i alle aldre

En tunnel er en kompleks konstruksjon som avhenger av at forskjellige fagområder klarer å forstå hverandre og samarbeide. Derfor mener Kaarmo at nettverksbygging og gruppearbeid er noe av det viktigste med dette studiet.

Bruland vil til slutt trekke fram noe han synes er så positivt med å jobbe med kurset og miljøet rundt samlingene: Svært motiverte kursdeltakere.

– Generelt sett så vil jeg si at de fleste studenter er motiverte. Men videreutdanningsstudenter er gjerne enda mer motiverte enn ordinære studenter, og det er det stor stas å få være med på, sier Bruland.