Ny kunnskap ga fast jobb

Tekst: Anne-Lise Aakervik, frilansjournalist

– Jeg greide det takket være stålvilje, gode hjelpere fra NAV og ikke minst oppfølging på studiet i nordisk litteratur som jeg tok på NTNU via nettstudier.

Anita Haraldsvik utdannet seg til sosionom i 1994 og jobbet på flere områder i helsesektoren, fra psykiatri til sosialkontor og barnevernet for å nevne noe. I 2007 flyttet hun hjem til Dyrøy kommune i Troms etter å ha vært borte fra heimplassen i mange år og fortsatte i jobb.

– Jeg har alltid hatt en utfordrende helse med reumatisme. I 2012 sa det stopp og jeg ble sykemeldt. Året etter ble jeg erklært invalidisert. Da kunne jeg ikke ta inn posten en gang. Da tok jeg også fatt på den lengste reisen så langt i livet, sier Anita på telefon fra Dyrøy. Nemlig veien tilbake.

Satte seg hårete mål

Med hjelp fra gode leger, behandlere og kontakter i velferdssystemet fikk de lagt en plan.

– Jeg har bare fått god hjelp fra systemet. Det er viktig, for ikke å være i jobb gjør jo noe med identiteten din etter hvert, forteller hun. Og mitt hårete mål ble å komme tilbake til jobb i 100 % stilling.

– Mitt hårete mål ble å komme tilbake til jobb i 100 % stilling

I løpet av de neste tre årene jobbet hun seg langsomt, men sikkert, til bedre helse.

– Og så ringte jeg rektoren på skolen i Dyrøy, og spurte om jeg kunne få arbeidsutprøving hos henne, men ikke mer enn 20 % stilling. Og det fikk jeg.

Det var viktig for Anita at hun fikk brukt utdanningen hun allerede hadde til noe, og at hun fikk en jobb der hun slapp å sitte rolig lenge av gangen. – Det har ikke kroppen min godt av.

Bygge sten på sten

Arbeidsutprøvingen gikk fint, og neste skritt var å finne en jobb, eventuelt å få påfyll rent faglig for å komme seg ut i jobb igjen.

– Igjen var det viktig for meg å kunne dra nytte av den kompetansen jeg allerede hadde, og finne noe som var meningsfylt å holde på med. Og da rektoren på skolen sa at de trengte norsklærere var jeg ikke sen om å bestemme meg. Det høres morsomt ut, men hvilken vei skulle jeg ta for å komme meg dit?

Det var ikke aktuelt for Anita å starte på en treårig bachelorutdanning.

– Jeg hadde rett og slett ikke lyst til det. Derfor valgte jeg å ta to nettbaserte studier på tilsammen 120 studiepoeng over to år. Den ene var PPU med yrkesfag og den andre nordisk litteratur. En annen årsak til at jeg tok nettstudier er at helsa mi ikke hadde tålt reisingen som følger med samlingsbasert eller deltidsstudier.

Traff med planen

– Det ble full klaff. Jeg må si at det nettbaserte norskstudiet var helt fantastisk!

Entusiasmen er ikke til å ta feil av gjennom telefonen.

– Likevel; hadde jeg visst at det var så stort og omfattende på forhånd, hadde jeg nok ikke startet, men nå er jeg jo glad for at jeg gjorde det. Jeg har ikke angret et sekund.

Anita S. Haraldsvik viser til flere ting som gjorde studieopplevelsen så bra. Strukturen er det første hun trekker frem.

– Alt var veldig godt planlagt og organisert, og det var enkelt å orientere seg i alle planer og forelesninger. Vi ble loset gjennom og fikk nøye oppskrifter på hva vi skulle gjøre, til hvilke tider. Dette gjorde at innleveringer gikk smertefritt og det var helt uproblematisk å følge forelesingene. Jeg følte virkelig at de fulgte godt med og tok godt vare på oss som ikke var fysisk tilstede. Det har jeg ikke erfart på andre studier.

Astrid Østensen er administrativ kontaktperson for nettstudiet i nordisk. Foto: Anne-Line Bakken/NTNU

Det var veldig enkelt å få tak i studieveileder, enten på telefon eller via epost.  Og Astrid som jobbet med det administrative var gull verdt – et unikum som Anita er stor fan av!

– Det er viktig å føle seg som en del av noe når man er nettstudent, og det følte jeg faktisk her. Det kjentes ut som om jeg var rett i nærheten av skolen, og det er viktig.

Fast jobb

Da Anita Haraldsvik var ferdig, hadde hun allerede jobb å gå til, noe som kanskje ikke alle som gjør et jobbskifte har.

– Jeg har vært veldig heldig. Da jeg var ferdig i juni 2018 hadde jeg fast jobb som norsklærer på ungdomskolen her. I tillegg er jeg kontaktlærer. Helsa holder og jeg er i lykkeland, sier hun.

Hun innrømmer at å være nyutdannet i en alder av 48 år ikke er den kuleste følelsen i verden.

– Jeg hadde helt glemt hvordan det var å være ny og gjør selvsagt alle feil som en nyutdannet lærer gjør, men heldigvis har jeg noe i bunnen som er godt å ha og som gir meg bedre selvtillit. Jeg har en times veiledning i uka og det hjelper godt på. Jeg er utrolig heldig som har klart dette, og ville ikke nølt en gang til med å ta en nettbasert utdanning, sier Anita Haraldsvik.