Det er to år siden Ingvill Elvestad Meltvedt leverte sin masteroppgave innen Organisasjon og ledelse med spesialisering i Organisasjon, samfunn og endring. Oppgaven handlet om barnevernsreformen.

Motivasjonen sprang ut av en sterk faglig interesse for barnevern og et ønske om å gå i dybden på problemstillinger hun møtte i jobben.

– Hva skjer når politiske reformer som er vedtatt i staten skal gjennomføres ute i kommunene på et så komplekst felt som barnevern? Det var jeg nysgjerrig på å finne ut av.

Midt under arbeidet med masteroppgaven fikk hun også ny jobb, og ble leder for kommunikasjon og samfunnskontakt i CRUX, en ideell stiftelse som tilbyr tjenester innen barnevern og helse- og sosialfeltet.

Stort utbytte i ny lederstilling

Da hun startet på studiet jobbet hun i fagdirektoratet for barnevern i Bufdir. Men hun tenker at det ikke nødvendigvis er slik at en bør skrive oppgave om det en jobber med daglig.
– Det viktigste er å velge et tema man virkelig er engasjert i, sier Meltvedt.

– Hva har masteroppgaven betydd for deg etter at den ble levert?
– Jeg opplever at jeg er blitt mer systematisk og analytisk i måten jeg tenker på.

– Gjennom arbeidet med oppgaven har jeg fått trening i å strukturere komplekse problemstillinger, jobbe under arbeidspress og samtidig beholde oversikt og framdrift.

Utbyttet er på et vis todelt, forteller hun. På den ene siden har hun fått mer faglig kunnskap om hvordan barnevernet fungerer i kommunene. Det andre er alt hun har lært om organisasjon, ledelse og strategi – temaer som er komplekse og relevante for lederjobben.

Publiserte artikkel på forskning.no

Og hva fant hun ut om iverksettelse av barnevernsreformen ute i kommunene?

– Hypotesen om at en statlig bestemmelse i praksis får ulik utforming i den enkelte kommune, viste seg å stemme. Kommunene har svært ulike forutsetninger. En anbefaling er at statlige reformer må følges opp med tilstrekkelige ressurser, særlig når det gjelder et så viktig område som barnevern.

Ingvill Meltvedt jobbet fulltid og hadde små barn, men erfarte at kapasiteten var større enn hun trodde. – Det er absolutt mulig å komme i mål, sier hun. Foto: Merete Torjussen/CRUX

Hun fikk publisert artikler basert på funnene både i Norsk statsvitenskapelig tidsskrift, i forskning.no og i kommunal rapport. Det råder hun også andre til å prøve seg på. Å dele funnene kjentes litt som «prikken over i-en.»

– Noen tips til hvordan man kan legge opp arbeidet for å komme i mål?
– Jeg jobbet fulltid hele tiden, så masteren ble skrevet tidlig om morgenen og i helgene. Folk jobber forskjellig, men jeg vil anbefale å være systematisk: Lag en tidsplan med realistiske estimater, sett tydelige delmål underveis og følg dem så godt du kan.

Hver gang hun jobbet, satte hun seg et konkret arbeidsmål for økten. For eksempel å lese ferdig et kapittel, skrive fem sider, eller ferdigstille en bestemt del. Det hjalp å ha klare, avgrensede mål for hver økt.

Jeg jobbet fulltid og hadde små barn. Men jeg erfarte at kapasiteten min var større enn jeg trodde. Det er absolutt mulig å komme i mål, sier Meltvedt.

Du kan lese mer om Ingvills erfaringer: https://www.viderebloggen.no/a-laere-er-nokkelen-til-et-godt-og-interessant-liv

Fikk ideen i Mexico

Stian Birkestrand kom på ideen om å ta en erfaringsbasert master i Teknologiledelse og digital omstilling mens han var på en jobbreise i Mexico. Han reiste verden rundt som feltingeniør på oljeanlegg, men etter hvert forsvant reiselysten i det som fra utsiden kunne se ut som en drømmejobb. Han ønsket seg rett og slett en vanlig «8–4-jobb», og mer tid hjemme.

Det var ikke bare ny jobb som var motivasjonen, han hadde også lyst til å lære noe nytt og kunne fordype seg. Men kort tid etter at han begynte på studiene i 2022, fikk han jobb i Equinor. Skulle han likevel fullføre?

– Jeg hadde selv meldt meg på og betalt for studiet, og det ble et viktig mål å fullføre uavhengig av jobbsituasjonen. Men jeg innrømmer at det var lettere å jobbe med dette i begynnelsen da jeg hadde lengre sammenhengende perioder med fri i reisejobben, sier Birkestrand.

Han skrev masteroppgave om et ganske smalt felt som han var nysgjerrig på og det var lite informasjon om; drift og vedlikehold av subsea-prosessanlegg relatert til hvordan bruke kompetanse og fagfolk på et lite felt.

Ble motivert av veilederne

– Hadde masteroppgaven en faglig relevans for jobben din?
– Jeg byttet jo jobb så det faglige ble ikke like relevant, men når det gjaldt det organisasjons- og lederspesifikke, så ja! Jeg lærte mye om kompetanse og styringsmodeller, og teknologiledelse, som har vært nyttig.
Han startet på studiet i januar 2022 og ble ferdig i desember 2024. Det siste året tok han ett fag samtidig som han skrev på masteroppgaven

– Har du tips til hvordan man kommer seg i mål mens en jobber fullt ved siden av?
– Det handler om å sette av tid, og være svært effektiv i den tida. Mens en driver med research er det mulig å få gjort litt selv om man bare setter av en time eller to innimellom.

– Men jeg anbefaler å forsøke å sette av lengre økter når en har kommet til det punkt at oppgaven skal skrives. Da kreves det mer dybde og fokus.

Det at han hadde gode veiledere hjalp ham til å holde motet oppe.
– De var engasjert i emnet, så det hjalp veldig på både motivasjonen og læringsutbyttet. Vi hadde faste møter, og det var bra for progresjonen, sier Birkestrand.

Du kan lese mer om Stians erfaringer her https://www.viderebloggen.no/reisen-til-ny-karriere

Spurte seg selv: Hva er mest spennende?

Etter mer enn 20 år i den maritime bransjen, hos ulike arbeidsgivere både nasjonalt og internasjonalt, kjente Pål Brennhovd at han trengte en ny utfordring og faglig oppdatering.

Han bestemte seg for å ta en Master of Technology Management (MTM), som er et samarbeid mellom Norges handelshøyskole og NTNU. Nå er det tre år siden han leverte masteroppgaven.

– Hvordan fikk du ideen til masteroppgaven?
– Jeg hadde flere ideer, og brukte tid på å finne ut hva som var den rette. Jeg diskuterte med mine medstudenter, og undersøkte med veiledere på NTNU. Så hadde jeg mange diskusjoner med meg selv: Hva er jeg egentlig mest nysgjerrig på? Hvilke av fagene synes jeg er mest spennende?

Han bestemte seg til slutt for å gå løs på et område det var lite kunnskap om fra før: hvordan teknologisk utvikling og autonome fartøy utfordrer og omformer forretningsmodellene til tradisjonelle maritime selskaper.

Fikk jobb som forsker

– Hvordan opplevde du støtten underveis mens du jobbet med oppgaven?

– Hun hjalp meg til å finne den relevante teorien og metoden, og hvordan få en god struktur på oppgaven, og det hadde alt å si, forteller han.

Like etter at han ble ferdig med oppgaven fikk han jobb i Sintef der han jobber som forsker på organisatorisk sikkerhet. Det han har lært i masteren har uten tvil vært nyttig.

– Jeg kan ikke si at det var det at jeg tok masteren som gjorde at jeg fikk jobben, men for en arbeidsgiver er det helt klart positivt at en viser interesse for faglig utvikling. Det å ta en master viser også at en har evne til å gjøre en innsats og evne til å lære nye ting, sier Brennhovd.

Et troll med to hoder

Akkurat det å lære noe nytt beskriver han som et slags tohodet troll. Det er både utrolig spennende og et privilegium, samtidig som det er slitsomt og krevende.

– Men belønningen for å holde ut er et nytt nettverk, nye opplevelser og ny kunnskap. Og for min egen del er det tilfredsstillende å kjenne på følelsen av mestring, at jeg klarte å gjennomføre det.

– Noen tips til hvordan komme i mål?
– For meg handlet det først og fremst om å være strukturert og sette av tid til masteren nesten hver dag. Du må prioritere og sette det sosiale livet litt på pause en stund. Det er lurt å avklare med venner og familie om det.

Han jobbet stort sett fulltid under hele perioden, og brukte helger og ferier til å skrive. Et annet tips er å diskutere problemstillinger underveis, så blir de ikke sittende fast i ens eget hode.

Det å tenke høyt sammen med andre gjør at du ser det fra flere sider, får inspirasjon, og det blir lettere å komme videre, sier Brennhovd.

En gylden mulighet

– Kunne du skrive masteroppgaven med utgangspunkt i jobben du har til vanlig?
– Mange gjør det, men det trenger ikke være normen. Jeg ser på dette som en mulighet til å utforske en idé man brenner for, og å utvide horisonten. Å velge det uventede framfor det opplagte kan gi overraskende og spennende resultater. Og arbeidsgivere vet ikke nødvendigvis hvilke kunnskaper de vil trenge i framtiden. Det viktigste er å følge gleden av å kunne lære noe nytt sammen med andre, sier Brennhovd.

Du kan lese mer om Pål Brennhovds erfaringer her https://www.viderebloggen.no/ser-nye-forretningsmuligheter-med-digital-transformasjon