Tekst: Anne-Lise Aakervik

De får det til å høres enkelt ut, førsteamanuensis Terje Berg og professor Ottar Michelsen ved NTNU. Og kanskje er det faktisk dette som virker?

– Vi vet at kravene om en mer bærekraftig og sirkulær økonomi vil komme. EU stiller allerede strenge krav. Det betyr at bedrifter som skal legge strategier og planer for fremtida bør ha dette som et av sine mål. Det viktigste da er å ha en sunn økonomisk drift i bunnen for å klare omstillinger. De som ikke har det, vil få tøffere hverdager. Det sier Ottar Michelsen, professor ved institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU.

Riktig forvaltning av ressurser

Ordet økonomi kommer fra gresk og betyr forvaltning av (husholdningens) ressurser. Dette er noe man jobber med hele tiden i bedrifter, gjennom politikken, på børs og næringslivet, ja, i privatlivet også. 

– I tiden fremover vil bærekraftig produksjon og drift bli et av de viktigste konkurransefortrinn for bedriftene

– Et sentralt begrep i økonomifaget er alternativkostnad. Dette innebærer at vi setter en prislapp på de knappe ressursene vi har til rådighet. Og så lenge det er knapphet på noe, bør vi ta godt vare på det, sier Terje Berg, førsteamanuensis, Handelshøyskolen NTNU.

– I tiden fremover vil bærekraftig produksjon og drift bli et av de viktigste konkurransefortrinn for bedriftene. Det gjelder overfor eksisterende og nye kunder, og ikke minst når man skal rekruttere. Da handler det om å ta de riktige avgjørelsene.

Ha kontroll

For den som fremdeles lurer på hva bærekraft er vil det enkle svaret være FNs 17 bærekraftsmål. Disse målene har til sammen 169 underpunkter.

– Det er viktig å ha bærekraftsmålene i bakhodet, men fra vårt ståsted koker egentlig alt ned til om bedriftene har kontroll på hva de holder på med, sier Ottar Michelsen og lister opp:

• Har du kontroll på økonomien?
• Har du kontroll på miljøpåvirkningen?
• Kan du dokumentere det?
• Hva er de viktigste bidragene dine for å nå målene?
• Hva er de viktigste utfordringene dine?

– Alt handler altså om å vite, å ha kontroll på og dokumentere hva du vet

Det er når du har svar på disse spørsmålene at jobben kan begynne. I motsatt tilfelle, uten planer og god økonomi, vet man ikke hvor store miljøpåvirkninger man har, og hvor store utfordringer produksjonen skaper. Alt handler altså om å vite, å ha kontroll på og dokumentere hva du vet.

Gi retning til

– Jeg vil si at økonomifaget som sådan kan bidra til å legge til rette for å drive bærekraftig, sier Terje Berg. – Økonomisk styring tar høyde for dette. Styring betyr å gi retning til.  Det er et virkemiddel som bidrar til å realisere strategier, og som kan bidra til å dytte deg i en bestemt retning.

– Jeg vil si at økonomifaget som sådan kan bidra til å legge til rette for å drive bærekraftig

En slik retning kan være sirkulærøkonomi.

– Det som er sikkert, er at vi ikke kan ha samme vekst fremover som baserer seg på økt bruk av naturressurser, sier Michelsen.  Dette må ned, og bedrifter kan bidra til det ved f.eks. å tenke over hva og hvordan de produserer.
Han understreker at bedrifter må se egeninteressen i dette og se det strategiske. Man må tro på at det er riktig, og vite hva kundene mener om det og hva storsamfunnet legger til rette for.

Konkurransefortrinn

Både Michelsen og Berg opplever at både kunder og studenter er opptatt av bærekraft.

– Vi har fått en eksplosjon av masteroppgaver om tematikken de siste årene, sier Berg. Studentene er veldig interesserte i dette, og de skal ut i arbeidslivet nå med sterke ønsker om å påvirke. Vi ser at flere ønsker seg til «grønne» bedrifter når de søker jobber.
Det kommer stadig nye og strengere miljøkrav rettet mot både byggenæringen, klesindustrien og elektronikkindustrien for eksempel.
– Har dere inntrykk av at det foregår en tilnærming og tilpassing til mer bærekraftig produksjon og sirkulærøkonomi? 
– Det skjer nok, men i motsetning til tidligere hvor vi hadde fyrtårnbedrifter som demonstrerte mulighetene, må det i dag skje over hele fjøla. Alle må begynne å tenke og agere i de baner om de ikke allerede har startet, sier Michelsen.

Oppmerksomhetsskapende

– Jeg ser at kravene om miljø- og bærekraftsregnskap egner seg godt til oppmerksomhetsskapende aktiviteter, sier Terje Berg og gir følgende oppskrift:

Bedriften foretar f.eks. kalkyleberegninger om hvordan produktene faktisk blir laget. Den ser på mulighetene for resirkulering og gjenbruk, og hvordan produksjonen skjer; er det f.eks. barnearbeid involvert. Hvordan er arbeidsvilkårene som lønnsnivå og materialkostnader?

– Denne kunnskapen kan man bruke som utgangspunkt for diskusjon og bevisstgjøring, og det er som vi vet første steg til endring, sier Berg.
De ser også helt klart at finansnæringa, som bankene, er i ferd med å endre sine betingelser med tanke på til utlån. De differensierer mellom de som låner penger til bærekraftige og ikke-bærekraftige produksjoner – dette slår direkte ut på lånebetingelser.

– Ser vi litt frem tid vil funksjonsøkonomien bli større

Funksjonsøkonomi

– Ser vi litt frem tid vil funksjonsøkonomien bli større, sier Michelsen. Her selger bedriftene funksjon fremfor produkt. I stedet til å kjøpe et teppe til kontoret, betaler man for å ha et teppe. Da tar leverandøren ansvar for vedlikehold og bytte ut deler som er utslitt uten å måtte bytte alt. Leverandøren får da en egeninteresse i å levere produkter som varer lenge, hvor det er mulig å reparere og bytte ut deler. Dette er funksjonsøkonomiens verdigrunnlag.

Kunnskapsbasert

– Opplever dere at folk synes dette er vanskelig?
– Ser vi på utgangspunktet som er FNs 17 bærekraftsmål med 169 underpunkter, og alt det som kommer på toppen av det kan man jo bli matt, sier Ottar Michelsen, før han kommer med noen beroligende ord: Men det er viktig å starte med de konkrete bidragene som monner.
For like viktig som å ha god kontroll og sunn økonomisk drift i forbindelse med omlegging, trenger bedriftene kunnskap om hva de skal legge om til og hvordan de skal gjøre det. Det handler om å ha de riktige verktøyene, og vite hva du skal gjøre og hva du kan gjøre for å bli mer bærekraftig.