Først teknisk fagskole i tre år. Så et høgskolekandidatstudium i tre år. Og nå et erfaringsbasert masterprogram i teknologiledelse og digital omstilling ved NTNU i ytterligere tre år. Det har ikke vært mangel på utdanning siden Tomas Berget Pedersen (33) tok fagbrev i kjemiprosess som 19-åring. Men hverdagen har blitt stadig travlere siden da, med en lederstilling på Equinors metanolfabrikk på Tjeldbergodden og hus, samboer og en sønn på åtte år å ta seg av. Hvordan klarer Tomas likevel å gjennomføre enda en videreutdanning?

Så behovet for videreutdanning

Vi spoler tiden tilbake. Tomas er oppvokst på øya Mausundvær utenfor Frøya. Allerede som tenåring flyttet han til Kyrksæterøra i Heim kommune for å ta kjemiprosessfaget på Vg2. Han ble lærling og tok fagbrevet på Wacker Holla Metall, det lokale smelteverket på Kyrksæterøra. Her fant Tomas også kjærligheten, og siden da har han blitt boende i det vesle tettstedet ved trøndelagskysten.

Tomas Berget Pedersen har lært seg hvordan man kan klare å gjennomføre en videreutdanning i en travel hverdag.

Tomas steg etter hvert i gradene på smelteverket. Etter at han fullførte teknisk fagskole, ble han først underformann og så formann. Så ble han spurt om å bli driftsansvarlig. Det innebar å få ansvar for den daglige driften og vedlikeholdet av en av smelteverksovnene på verket. Arbeidsgiveren ønsket at han skulle styrke den faglige kompetansen ytterligere. Så da begynte Tomas på et treårig deltidsstudium ved NTNU og ble utdannet høgskolekandidat i ingeniørfag, kjemi/prosess i 2021.

I 2022 ble det utlyst en jobb som driftsingeniør på Equinors metanolfabrikk på Tjeldbergodden, den samme rollen som han hadde på Wacker Holla. Det fristet å ta steget videre.

– I min yrkeskarriere hadde jeg aldri jobbet noe annet sted enn på smelteverket. Etter 13 år var jeg klar for å prøve noe annet, forteller Tomas, som søkte på jobben og fikk den.

Her ble han en del av et team av driftsingeniører som har ansvar for produksjonsstyringen av fabrikkene på Tjeldbergodden. Tomas fikk først ansvar for luftgassfabrikken, før han året etterpå ble flyttet over til et område kalt sentralt kontrollrom og simulator. Her fikk han ansvar for opplæring og kompetanseutvikling av kontrollromsoperatører ved hjelp av simulatoren. Han har også vikariert som leder for de andre driftsingeniørene.

Også hans nye arbeidsgiver hadde fokus på videreutdanning. Equinor ønsker å ha en kombinasjon av driftsingeniører som har lang arbeidserfaring fra skift, og driftsingeniører som har en akademisk bakgrunn, gjerne en mastergrad. Og det var da Tomas så behovet for å sette seg ned på skolebenken igjen.

– En kollega tipset meg om et masterprogram på deltid i Teknologiledelse og digital omstilling ved NTNU. Jeg er jo glad i teknologi og digitalisering, og jeg har erfaring fra lederjobber tidligere. Så dette var et studium som både kunne matche meg som person, og passe godt i arbeidshverdagen både som driftsingeniør og som leder. Studiet kunne hjelpe meg til å se hvordan vi kan jobbe med forbedring og digitalisering av fabrikken, sier Tomas, som også likte at masterstudiet var så tydelig lagt opp og var samlingsbasert.

Så hvordan gikk han fram for å se om at det var mulig å gjennomføre en tredje videreutdanning?

Gjorde nøye forundersøkelser

– Først sjekket jeg med Equinor om de hadde ordninger for videreutdanning. Det ville hjelpe på motivasjonen om dette var noe arbeidsgiver så nytten av, og ville være med på å betale. Det ville også bli en større belastning for de andre på jobben, så dette var noe jeg ville avklare, forteller Tomas.

Arbeidsgiveren ga tommelen opp.

– Equinor ønsket å legge til rette for at jeg kunne gjennomføre masterstudiet.

Det neste steget var å ta et familieråd.

–  Jeg ville være borte på samlinger tre dager hver måned. Og i intensive studieperioder ville jeg måtte legge bort andre praktiske ansvarsoppgaver hjemme. Og siden samboeren jobber fulltid på smelteverket, og av og til nattskift, ville det bli en større belastning for henne i studieperioden.

Tomas og samboeren studerte også emnebeskrivelsene for å se hva emnene innebar av samlinger og oppmøteplikt, og hvor emnene ble tilbudt.

–  For at det skulle være praktisk mulig å gjennomføre studiet, sjekket vi bare ut studieemner som hadde samlinger i Trondheim, ikke i Oslo eller i Ålesund. Da kunne jeg ta en dagstur med bil eller overnatte hos svigerforeldrene mine i Trondheim.

Men Tomas gjorde mer. Han hadde tatt de to andre videreutdanningene sammen med en kollega. Nå bestemte de to seg for å søke på det samme masterstudiet også. Og ikke nok med det: De bestemte seg for å ta de samme emnene.

– Det blir lettere å gjennomføre studiene når man finner noen å samarbeide med og diskutere fag med. Og når man avtaler å samarbeide, kan man ikke sluntra unna.

Tomas roser NTNU for at de legger så godt til rette for at studenter kan samarbeide om oppgaver.

Etter å ha gjort nøye forundersøkelser tok Tomas og samboeren så en avgjørelse.

– Jeg hadde jo tatt videreutdanning tidligere, så begge visste hva vi gikk til. Og samboeren syntes det var fint at jeg tok enda en videreutdanning med tanke på framtidige jobber. Så hun var veldig positiv og støttende og sa at jeg bare skulle kjøre på.

Tomas Berget Pedersen er overbevist om at masterprogrammet i Teknologiledelse og digital omstilling fra NTNU gjør ham til en bedre driftsingeniør og leder, og styrker karrieremulighetene.

Søkte hjelp fra andre

Da Tomas startet på masterstudiet i 2023, planla familien hverdagen nøye slik at kabalen kunne gå opp.

– Ved starten av studiesemesteret fikk vi informasjon om når samlingene var. Hvis de krasjet med samboerens skiftplan, måtte vi skaffe barnevakt som kunne hente og levere sønnen vår på skolen og legge ham på kvelden. Så da begynte vi tidlig å ringe rundt for å få hjelp av familien, sier Tomas, som forteller at besteforeldrene reiste til Kyrksæterøra og stilte villig opp som barnevakt.

Tomas fant også flere medstudenter å samarbeide med på de ulike emnene.

–  Tidlig i semesteret signaliserte jeg at jeg gjerne ville samarbeide med andre om oppgaver. For det er så nyttig å samarbeide, man korrigerer hverandre og finner løsninger sammen.

Tomas har dessuten brukt kolleger som sparringspartnere.

– Jeg har en kollega som har tatt en mastergrad i kjemi. Han kjente til emnene jeg tok, og han vet hvordan man skriver rapporter. Så han har hjulpet meg til å få en god akademisk standard på innleveringene.

– Hvordan har du lagt opp en uke for å kunne kombinere studiene med jobb, familie og fritid?

– Jeg har jobbet på dagtid, brukt tid med familien på ettermiddagen og satt av en til tre kvelder i uka til lekser og innleveringer. I de travleste periodene har jeg satt av en eller to dager i helga til å gjøre unna skolearbeid. Da har familien gjerne tatt seg en tur ut slik at jeg kunne sitte alene.

– Har du ofret noe for å få kabalen til å gå opp?

– Jeg har ofret noen fritidsaktiviteter som fotballtrening og frisbeegolf med sønnen. Og jeg har sagt til venner at vi ikke kunne være så mye sammen i semesteret. Og så har vi satt noen planlagte oppussingsprosjekter på vent.

Tomas roser NTNU for at de legger så godt til rette for at studenter kan samarbeide om oppgaver.

– Måtte du gjøre noen tilpasninger underveis i studiet?

– Av og til måtte jeg tilpasse skolearbeidet slik at det passet for flest mulig av dem jeg gjorde gruppearbeid med. Da kunne vi samarbeide i arbeidstiden eller på ettermiddagene i stedet for på kvelden. Man må gi og ta.

– Hvordan har arbeidsgiveren støttet deg?

– I medarbeidersamtaler har vi snakket om hvordan det går å kombinere jobben og studiet, og om det har vært behov for noen tilpasninger. Jeg kunne si ifra hvis jeg måtte bruke mer tid på studiet og sette bort arbeid til andre. Jeg har en forståelsesfull arbeidsgiver.

– Hva er viktig å tenke på for å kunne gjennomføre en videreutdanning?

– Det krever mye tid og ressurser å ta en videreutdanning, så du må være motivert og klar for det.

Blitt en bedre driftsingeniør og leder

Nå har Tomas begynt på en masteroppgave som vil være svært relevant for arbeidshverdagen hans. For å produsere metanol på Tjeldbergodden trengs det store mengder oksygen i gassform som råvare. Oksygenet blir produsert på luftgassfabrikken på Tjeldbergodden, som er deleid av Linde, en verdensledende operatør innen luftgassproduksjon. I masteroppgaven skal Tomas undersøke hvilke muligheter som finnes for samhandling med Lindes fjernstyringssentral i den daglige driften, på ulike nivåer. Tomas er ikke i tvil om at utdanningen og masteroppgaven vil styrke det arbeidet han utfører i Equinor.

Med det erfaringsbaserte masterprogrammet fra NTNU håper han å stå enda sterkere i framtiden. 

– Studiet gir bedre karrieremuligheter. Og det finnes mange muligheter i Equinor. Det er lagt opp til at vi kan jobbe med mye forskjellig, både i egen sektor, i tverrfaglige enheter og på andre steder. Hvis man for eksempel ønsker å bli fabrikksjef på land, er det naturlig at man først jobber som plattformsjef i Nordsjøen. Equinor har også mange lokasjoner rundt om i verden man kan søke seg til om man ønsker. Da skaffer man seg kompetanse og erfaringer som gjør at man står sterkere når man kommer tilbake. Har man lyst, finner man en vei, avslutter Tomas Berget Pedersen.