18. mar, 2024 | Bloggpost, Teknologi og samfunn

Reisen til ny karriere

Stian Vik Birkestrand sier utdanninga har gitt ham nye perspektiver. Bl.a. trekker han fram kurset Fjernstyrte operasjoner, hvor studenter fra ulike bransjer som olje- og gass-, fiskeri- og skipsnæringen møttes. – Det ble noen gode diskusjoner om framtidsperspektiver, ubemannet utstyr og bærekraft. Foto: Fartein Rudjord/NTNU.  

Stian Vik Birkestrand valgte masterstudiet Teknologiledelse og digital omstilling for å få en karriere hvor han kan være mer hjemme. 

Tekst: Per-Steinar Moen

Å være reiseingeniør høres i utgangspunktet ganske spennende ut. Arbeidsplassen er i alle verdens hjørner. En måned i Mexico, neste måned hjemme, og måneden etter i Australia – jorden rundt flere ganger i året. Det er en livsstil og en drømmejobb for mange.

Under koronapandemien var Stian Vik Birkestrand fra Austrheim utenfor Bergen en av få som kunne reise verden rundt, inn og ut av koronastengte grenser. Som feltingeniør i OneSubsea arbeidet han med pumper, separatorer og roterende utstyr på havbunnen under oljeanlegg, en kritisk samfunnsfunksjon som ikke kan utføres fra hjemmekontor.

På NRK.no er det en nyhetssak der Birkestrand forteller om hvordan det er å være innesperret to uker i koronakarantene på et trangt hotellrom i Perth i november 2020, mutters alene, uten tilgang til frisk luft og med trussel om bot på 330.000 kroner hvis han går ut av hotelldøra.

– Kan oppsummere dette ganske kjapt: Det har vært drit kjedelig, jeg er møkklei denne senga og  jeg er møkklei hele rommet, jeg er møkklei maten, jeg er møkklei vannet, jeg er møkklei gulvet …, rapporterer han inn i mobilkameraet.

Ett år senere satt Birkestrand på et offshore-anlegg i Mexico-gulfen og begynte å bli lei av å være lenge borte fra hjemmet.

Framtidsrettet

– Jeg ville slutte å reise og begynte å studere for å gjøre meg attraktiv for nye arbeidsgivere. Jeg googlet og fant ut at jeg kunne ta en master på deltid, sier Birkestrand på et Zoom-intervju. Bakgrunnsbildet hans er en idyllisk solnedgang over norskekysten sett fra verdensrommet, som skjuler kontoret hans hos sin nye arbeidsgiver Equinor i Oslo.

– Så da måtte jeg finne noe som var litt fremtidsrettet.

Valget falt på NTNUs masterprogram Teknologiledelse og digital omstilling, et erfaringsbasert masterprogram for ansatte i kunnskaps- og teknologivirksomheter som ønsker kompetanseheving innen blant annet ny teknologi, digitalisering og automatisering. 

Tanken var at han kunne bruke de lange friperiodene mellom arbeidet i felt til å forbedre sjansene for å få en mer stedbunden jobb med normal arbeidstid. – Jeg hadde tre uker fri. Det gjør det lettere å jobbe tre-fire timer om dagen med studiene enn å ta det etter en vanlig arbeidsdag, sier Birkestrand. 

Planen fungerte godt. Allerede to måneder ut i studiet fikk han jobb i Equinor, en type stilling som masterstudiet gjorde han mer attraktiv for. Han er nå «principal-ingeniør» og planlegger marine operasjoner. – Det gikk litt fort, innrømmer han. Det var ikke avgjørende at han holdt på med masteren da han fikk ny jobb, men «det ble nevnt» av arbeidsgiver i jobbintervjuet. 

Tiden som reiseingeniør er over, nå jobber Birkestrand ved Equinor på Fornebu.  Foto: Fartein Rudjord/NTNU

Nyttig i arbeidshverdagen

Selv om målet om å skaffe seg ny karriere ble innfridd tidlig i studiene, får han likevel god bruk for den kompetansen han har tilegnet seg fra masterstudiet i den nye jobben. 

– De fleste stillingene i Equinor arbeider med digital omstilling, så utdanningen er i aller høyeste grad relevant. Fagene gir økt bevissthet, sier han. Å ha fersk fagkunnskap gjør det enklere å komme med nye perspektiver og forslag i arbeidshverdagen. 

– Nå er jo Equinor en veldig stor bedrift, det er ikke sånn at jeg kan gjøre mange endringer på egen hånd. Under studiet var det interessant å møte folk fra mindre bedrifter, som ble sendt ut for å ta kurs og implementere det de lærte når de kom tilbake. For meg blir det mest å påvirke til endringer i litt mindre skala, sier han. 

En erkjennelse fra studiet er jo nettopp hvor viktig kultur og ledelse er for omstillinger. Teknologien løper i sitt eget tempo, mens folkene kommer diltende etter.

 – Jeg ser nå hvor viktig kultur er. Det er mye vanskeligere å omforme en organisasjon enn å få teknologien på plass.

Nye perspektiver

Birkestrand var sist på skolebenken i 2012, da han avsluttet sin bachelor i undervannsteknologi på Høgskolen i Bergen, nå Høgskulen på Vestlandet. Utdanningen fra Bergen hadde på ingen måte gått ut på dato, men han ble overrasket over hvor mye faget har endret seg. – Jeg tror ikke bærekraft ble nevnt for 10 år siden da jeg tok min utdanning. Dette er jo et fag som endrer seg fra år til år, spesielt med autonome fartøy, bærekraftskrav og CO2-regnskap, sier han.

Han trekker også fram at det er positivt at både studenter og foreleserne har praktisk erfaring, slik at undervisningen blir basert på aktuelle perspektiver fra arbeidshverdagen. – Diskusjonene ble reelle og knyttet opp til virkelig problemstillinger man møter i jobben. Når faget er så praktisk rettet, er det også mulig å få mye drahjelp fra de andre medstudentene, sier han.

Han trekker fram spesialiseringskurset om fjernstyrte operasjoner, hvor en liten gruppe studenter fra ulike bransjer som olje- og gass-, fiskeri- og skipsnæringen møttes. – Det ble noen gode diskusjoner om framtidsperspektiver, ubemannet utstyr og bærekraft. Prinsippene og målene er jo de samme: kostnadsbesparelse, miljøbesparelse og sikkerhet, selv om bransjene har forskjellige marginer og inntektsgrunnlag, sier han.

Har studieavtale

Birkestrand er i sluttfasen av studiet og skriver nå på masteroppgaven som omhandler drift og vedlikehold av subsea-prosessanlegg. Underveis har hans nåværende arbeidsgiver tilrettelagt for deltidsstudiet med en studieavtale som blant annet gir ti dager fri til hjemmeeksamen, i tillegg til deltakelse på samlingene.

Birkestrand mener det er svært nyttig med videreutdanning på masternivå for å holde seg faglig oppdatert og relevant i arbeidsmarkedet.

– Muligheten til å fordype seg i et fag over tid gjør at man modnes og at kunnskapen sitter bedre sammenlignet med kortere kurs som tilbys av arbeidsgiver.

– Jeg skulle ha tatt ganske mange kurs i arbeidstiden for å få samme mengde kunnskap, sier han. 

i

Fakta

Teknologiledelse og digital omstilling er et erfaringsbasert masterprogram. Programmet består av tre moduler:

  • Basisemner (30 studiepoeng)
  •  Spesialisering (30 studiepoeng)
  • Masteroppgave (30 studiepoeng)

Du kan velge mellom flere spesialiseringer:

  • Digital økonomi
  • Digitalisering og automatisering
  • Prosjektledelse og digital transformasjon
  • Strategisk design og tjenesteutvikling
  • Teknologibasert omstilling

Det er mulig å ta enkeltemner på 7,5 studiepoeng eller en hel mastergrad. Du bestemmer selv progresjonen, med unntak av masteroppgaven som må gjennomføres på to semestre.

For mer info, se https://www.ntnu.no/studier/mtdo

Nyhetsbrev fra NTNU VIDERE gir deg informasjon om videreutdanning og deltidsstudier.

Andre artikler om videreutdanning

Meiningsfull utdanning

Meiningsfull utdanning

Leif og Mari utdannar seg begge til audiopedagogar. Dei er samde om ein ting: Å auke kompetansen om nedsett høyrsel er både spennande og meiningsfullt.

Hvordan håndtere mangfold i arbeidslivet?

Hvordan håndtere mangfold i arbeidslivet?

Norsk arbeidsliv har aldri vært så allsidig som i 2024. Årsakene er flere. innvandring, internasjonalisering og større bevisstgjøring på at folk er forskjellige. Dette byr på flere muligheter – men også utfordringer.

www.ntnu.no/videre
E-post: videre@ntnu.no

NTNU VIDERE er videreutdanning og deltidsstudier fra NTNU.
Vi tilbyr kurs av kortere eller lengre varighet på bachelor- og masternivå innen de fleste fagområder. Undervisningen er fleksibel og tilpasset deg som er i arbeidslivet – ofte som en kombinasjon av aktiviteter på nett og intensive samlinger. Ved NTNU blir du undervist av Norges fremste forskere og forelesere.