Tekst: Lisbet Jære og Anne Wennberg 

Haugen skole har begynt å få et dårlig rykte som en skole med mye uro, og det går utover både trivsel og resultater. Men når ledelsen forsøker å finne ut av det, viser det seg at lærerne har forskjellig syn på situasjonen. En del av lærerne synes ikke det er noe å snakke om, og at elevene er motivert nok. Andre mener problemet ligger i bruken av bærbare PCer og ikke minst smarttelefoner, en typisk uttalelse er: «Underholdning er det eneste elevene er interessert i». Flere av de yngre lærerne tror derimot digitale hjelpemidler er veien å gå.

Hvordan skal Haugen skole løse dette?

– Nå vil jeg at dere skal gå sammen i grupper og jobbe med Haugen skole. Hvordan kan dere bruke en eller flere av modellene for ledelse av endringsprosesser til å analysere situasjonen ved Haugen skole og planlegge prosessen videre?

Spørsmålet kommer fra Kjell Atle Halvorsen, som underviser Rektorutdanningen ved institutt for lærerutdanning, NTNU.

Hvordan skal Haugen skole komme til bunns i problemene sine? Jannice Breivold By har kastet seg over oppgaven med å finne en løsning sammen med de andre på gruppa. Foto: Lisbet Jære

Det fine er at Haugen skole ikke eksisterer i virkeligheten, den er et eksempel som 43 rektorer og andre skoleledere jobber med på en av rektorutdanningens samlinger i Trondheim. Det dumme er at den komplekse situasjonen ved Haugen skole er kjent for mange skoleledere og rektorer i det virkelige liv.

Setter pris på nettverk

Jannice Breivold By har vært rektor ved Stokksund oppvekstsenter i Åfjord kommune i ett drøyt år. Nå tar hun en pause fra oppgaven med problemene ved Haugen skole for å fortelle hvorfor hun tar rektorutdanningen:

– Tidligere har jeg jobbet ett år som rektor ved en annen skole, og 14 år som lærer i grunnskolen. Det er mye nytt å sette seg inn i, og denne videreutdanningen gir nyttig kunnskap i lederrollen. Kombinasjonen av teori og hvordan en kan bruke den i praksis i hverdagen er nyttig. Det er blant annet interessant å lære om hvordan en leder kan skape motivasjon, sier hun.

Jannice Breivold By er rektor ved Stokksund oppvekstsenter i Åfjord. Hun synes kombinasjonen av teori og praksis i rektorutdanningen er nyttig og setter pris på nettverket hun får gjennom samlingene. Foto: Anne-Line Bakken

Studentene på dette studiet blir bedt om å skrive en blogg. Halvorsen sier at en av utfordringene her er at de skal få kjenne på det med selvsensur, og reflektere rundt hva en selv som skoleleder kan skrive på en blogg som kan leses av alt fra utdanningsminister til elever, skoleeier og lærere ved skolen. Så hvordan synes By det går?

– Blogging er en utfordring. Det er rett og slett vanskelig å finne tid til det. 

Den ferske rektoren forteller at hun setter stor pris på det nettverket hun får gjennom samlingene.

– Det er utrolig fint å oppleve at vi er mange som er i samme båt. Man føler seg ikke så alene da. Vi drøfter utfordringer knyttet til hverdagen vår i oppgaver som vi selv skriver. Vi har mye kontakt mellom samlingene, sier By. Også inspektøren på hennes egen skole tar den samme utdanningen som henne.

Å lede kunnskapsarbeidere

Temaet for samlingen vi besøker er ledelse for utvikling med et spesielt blikk på muligheter og utfordringer med innføring av ny teknologi i skolen. I utdanningen jobber de med eksempler som er så nær skoleledelsens utfordringer som mulig, og det oppstår mange problemstillinger ved endrings- og utviklingsprosesser.

– Å beherske digitale hjelpemidler er nå en av fem grunnleggende ferdigheter, og skoleledere må forholde seg til noen ambisiøse målsetninger som er slått fast i formålsparagrafen. Det spesielle med ledelse i skolen framfor i andre etater er at skolen er en kunnskapsbedrift. En skal lede utvikling av gode læringsmiljø for elevene. Og elevene er jo framtida vår, sier Halvorsen.

Større vekt på ledelse i skolen

Norge er et av få land som ikke krever formell utdanning av skoleledere. Rektorutdanningen er et resultat av at ledelse har fått økt oppmerksomhet.

– Vi vet at det er store forskjeller på læringsutbyttet ved norske skoler. Vi har en gryende erkjennelse av at en av forklaringsfaktorene er måten skolen ledes på, sier Halvorsen.

Norge er et av få land som ikke krever formell utdanning av skoleledere.

Diskusjonen om hva som er riktig strategi for Haugen skole går livlig for seg rundt bordene der de har delt seg inn i grupper for å jobbe med temaet. Hope Steen jobber som koordinator på barnetrinnet på Trondheim International School, og er en av Bys medstudenter.

– Det er veldig bra å lære teori som en kan ta med inn i praksisen i skolehverdagen, det gjør en sikrere på at en tar riktig valg, sier Steen, som sier utdanningen både er «komplisert, veldig lærerik og utrolig morsom».

Jannice Breivold By blir ferdig med rektorutdanningen høsten 2017. Foreløpig kommer hun ikke til å bygge på til en master, men kanskje etter hvert. Hun er en dreven student, som har tatt flere kurs ved siden av jobben før, både ved HiNT og NTNU. Det gjelder å holde seg oppdatert.