Reisen til en ny karriere
Stian Vik Birkestrand valgte masterstudiet Teknologiledelse og digital omstilling for å få en karriere hvor han kan være mer hjemme.
Tekst: Per-Steinar Moen
Å være reiseingeniør høres i utgangspunktet ganske spennende ut. Arbeidsplassen er i alle verdens hjørner. En måned i Mexico, neste måned hjemme, og måneden etter i Australia – jorden rundt flere ganger i året. Det er en livsstil og en drømmejobb for mange.
Under koronapandemien var Stian Vik Birkestrand fra Austrheim utenfor Bergen en av få som kunne reise verden rundt, inn og ut av koronastengte grenser. Som feltingeniør i OneSubsea arbeidet han med pumper, separatorer og roterende utstyr på havbunnen under oljeanlegg, en kritisk samfunnsfunksjon som ikke kan utføres fra hjemmekontor.
På NRK.no forteller Birkestrand hvordan det er å være innesperret to uker i koronakarantene på et trangt hotellrom i Perth i november 2020, mutters alene, uten tilgang til frisk luft og med trussel om bot på 330.000 kroner hvis han går ut av hotelldøra:
– Kan oppsummere dette ganske kjapt: Det har vært drit kjedelig, jeg er møkklei denne senga og jeg er møkklei hele rommet, jeg er møkklei maten, jeg er møkklei vannet, jeg er møkklei gulvet…
Ett år senere satt Birkestrand på et offshore-anlegg i Mexico-gulfen og begynte å bli lei av å være lenge borte fra hjemmet.
– Jeg ville slutte å reise og begynte å studere for å gjøre meg attraktiv for nye arbeidsgivere. Jeg googlet og fant ut at jeg kunne ta en master på deltid.
Valget falt på NTNUs masterprogram Teknologiledelse og digital omstilling, et erfaringsbasert masterprogram for ansatte i kunnskaps- og teknologivirksomheter som ønsker kompetanseheving innen blant annet ny teknologi, digitalisering og automatisering.
– Jeg måtte finne noe som var litt fremtidsrettet
Tanken var at han kunne bruke de lange friperiodene mellom arbeidet i felt til å forbedre sjansene for å få en mer stedbunden jobb med normal arbeidstid. – Jeg hadde tre uker fri. Det gjør det lettere å jobbe tre-fire timer om dagen med studiene enn å ta det etter en vanlig arbeidsdag, sier Birkestrand.
Planen fungerte godt. Allerede to måneder ut i studiet fikk han jobb i Equinor, en type stilling som masterstudiet gjorde han mer attraktiv for. Han er nå «principal-ingeniør» og planlegger marine operasjoner. – Det gikk litt fort, innrømmer han. Det var ikke avgjørende at han holdt på med masteren da han fikk ny jobb, men «det ble nevnt» av arbeidsgiver i jobbintervjuet.
Selv om målet om å skaffe seg ny karriere ble innfridd tidlig i studiene, får han likevel god bruk for den kompetansen han har tilegnet seg fra masterstudiet i den nye jobben.
– De fleste stillingene i Equinor arbeider med digital omstilling, så utdanningen er i aller høyeste grad relevant. Fagene gir økt bevissthet.
Nye perspektiver
Birkestrand var sist på skolebenken i 2012, da han avsluttet sin bachelor i undervannsteknologi på Høgskolen i Bergen, nå Høgskulen på Vestlandet. Utdanningen fra Bergen hadde på ingen måte gått ut på dato, men han ble overrasket over hvor mye faget har endret seg.
– Jeg tror ikke bærekraft ble nevnt for 10 år siden da jeg tok min utdanning. Dette er jo et fag som endrer seg fra år til år, spesielt med autonome fartøy, bærekraftskrav og CO2-regnskap.
Han trekker også fram at det er positivt at både studenter og foreleserne har praktisk erfaring, slik at undervisningen blir basert på aktuelle perspektiver fra arbeidshverdagen. – Diskusjonene ble reelle og knyttet opp til virkelig problemstillinger man møter i jobben. Når faget er så praktisk rettet, er det også mulig å få mye drahjelp fra de andre medstudentene, sier han.



