– Mastersyke, hvorfor ikke? Jeg hadde behov for mer faglig tyngde. Jeg hadde mange sterke meninger, men ikke alltid så mye belegg, sier Jonas Kolstadbråten, som jobber som mellomleder i konsulentselskapet Sopra Steria.

En bekjent anbefalte ham å ta en erfaringsbasert master ved NTNU.

– Han fortalte at den var fleksibel og tilpasset en hektisk hverdag med full jobb og familie. Så ble jeg inspirert av svigermoren min, som hadde tatt videreutdanning med tre små barn. Jeg kunne ikke være dårligere enn henne, sier Kolstadbråten.

Våren 2024 begynte han på en erfaringsbasert master i organisasjon og ledelse, og han skal levere masteroppgaven før sommeren.

Slettet sosiale medier 

Da han begynte på masteren, var det 15 år siden han ble ferdig med en bachelor i informasjonsvitenskap fra Universitetet i Bergen. Han startet med basisfagene, som er de mer tradisjonelle fagene innen ledelse. Han endte opp med å ta to fag per semester.
Med både små barn og en jobb som krevde mye, ble det mye kvelds- og helgejobbing – og lite sosialt liv.

– Jeg slettet til og med sosiale medier. Motivasjonen min for å gjøre det på to og et halvt år var at jeg tenkte det var like greit å bli ferdig med det, og målet var å bli ferdig før jeg fylte 40.

– Men min anbefaling er egentlig å ta dette i et roligere tempo for å unngå stress og kunne la det du lærer synke inn.

Da han skulle velge spesialisering, bestemte han seg for å prøve noe helt nytt og det han kunne aller minst om; relasjonell ledelse.

Ble møtt med røkelse og egne fordommer

På første samling ble han møtt med alle sine fordommer. Det var dempet belysning og en eim av røkelse i rommet. For ham, som kom fra et mer sterilt konsulentmiljø, ble det et lite kultursjokk.

Emnet «Selvoppfatning og motivasjon i ledelse» ble et paradigmeskifte for lederen og mennesket Jonas. Kollegene forteller at han har blitt mer åpen og lyttende.  Foto: Fartein Rudjord

– Jeg jobber et sted som er prestasjonsorientert. Det er lite pusterom og tid for refleksjon. Men et eller annet fikk meg til å gå utenfor komfortsonen og velge spesialiseringen relasjonell ledelse.

Det sjelsettende møtet med emnet «Selvoppfatning og motivasjon i ledelse» skulle vise seg å bli starten på noe som satte dype spor. Han sparer ikke på de store ordene: – Det ble et paradigmeskifte for lederen og mennesket Jonas.

I emnet kombineres teori med praktiske øvelser og refleksjon som gir muligheter for ny innsikt og bedre forståelse av mellommenneskelige relasjoner.

Start med deg selv

De lærte blant annet om «autentisk ledelse» – det å bruke seg selv som den man er og gjøre nytte av egen erfaring. En grunntanke er at for å være en god leder må man starte med seg selv og se sine egne styrker og svakheter.

– Pensumet var rettet mot viktigheten av tilstedeværelse og det å forstå seg selv både innenfra og utenfra.

Ledere som er åpne og nysgjerrige og som er bevisste på hvordan de påvirker andre, skaper bedre arbeidsmiljø og tar bedre beslutninger, sier Jonas. Foto: Fartein Rudjord

Det dukket også opp andre ting som tok ham langt ut av komfortsonen. I et annet emne ble han blant annet tvunget til å spille teater. I etterkant erkjenner han at dette var noe han hadde godt av.

– Jeg er blitt et mer helt menneske og har fått tilgang til dimensjoner av meg selv som jeg ikke engang visste at jeg hadde.

– Hvem vil du anbefale relasjonell ledelse til?

– Svaret på det er faktisk de som ikke har en naturlig dragning mot denne typen fag, og som ikke er vant til å jobbe med relasjoner og følelser. Det var veldig kvinnedominert, men jeg tror nettopp at det er en del mannlige ledere som hadde hatt godt av dette.

Tar bedre beslutninger

I et prestasjonsorientert miljø med høyt tempo, slik han selv har vært en del av, ser han at det fort kan oppstå misoppfatninger om hva god ledelse er. Det hersker fortsatt en idé om at det er én person som vet og bestemmer det meste.

– Vi trenger ledere som er åpne og nysgjerrige, og som er bevisste på hvem de er og hvordan de påvirker andre. Dette skaper ikke bare et bedre arbeidsmiljø, men fører også til høyere kvalitet i arbeidet og bedre beslutninger.

– Hvordan har det endret deg som leder?

– Flere kolleger sier at jeg har forandret meg, at jeg er blitt mer åpen og lyttende. Som konsulent sitter jeg mye i møter med kunder. Det jeg har lært om relasjonell ledelse hjelper meg til å levere bedre. At jeg er blitt mer åpen gjør det enklere for meg å lese kundene og deres behov.

Fordi jeg har blitt mer oppmerksom på hvordan folk rundt meg har det, har jeg også blitt mer komfortabel med å snakke om temaer som påvirker trivsel og samarbeid på jobb, sier Kolstadbråten og fortsetter:

– Denne litt mykere og mer dialogbaserte ledelsen treffer spesielt godt hos yngre mennesker.