Seniorer ønsker videreutdanning – men ikke for enhver pris

Tekst: Lisbet Jære, frilansjournalist

I Senter for seniorpolitikk har vi et slagord som heter #de15beste; det vil si å gjøre den siste tredjedelen av yrkeslivet vårt like interessant og utviklende som den første tredjedelen. Det går på kompetanseutvikling, læring og det å få bruke seg selv så lenge som mulig, sier Olav Eikemo, seniorrådgiver i Senter for seniorpolitikk, SSP.

Få har så god kunnskap om seniorer og verdien av at de står i arbeidslivet som organisasjonen Senter for seniorpolitikk. Siden 2001 har de hvert år publisert et Norsk seniorpolitisk barometer, som gir et bilde av seniorers rolle i arbeidslivet. Her spør de folk i alle aldre om hva de mener om seniorers rolle, også ledelsen spørres, og selvfølgelig også seniorene selv. Hvordan ser de egentlig på seg selv?

Færre over 60 tar videreutdanning

Seniorrådgiver i SSP, Olav Eikemo. Foto: Senter for seniorpolitikk/Dag W. Grundseth

Eikemo sier at utviklingen stort sett går i riktig retning. De siste 18 årene, siden 2001, har alderen for når folk trer helt ut av yrkeslivet økt med 2,4 år. Motivasjonen til å jobbe er faktisk sterkest hos seniorer. Forskningsrapporter forteller at vi lever lenger, er friskere, og at bildet av alderdom har endret seg: Samfunnet ser rett og slett på seniorene som yngre og friskere enn før, og skillet mellom seniorer og resten av befolkningen er ikke så stort.

– Seniorene deltar i kompetansehevingstiltak på jobben og ulike former for etter- og videreutdanning i noe mindre grad enn befolkningen ellers. Av de over 60 år har 54 prosent deltatt det siste året, mens rundt 65 prosent av de under 60 år har gjort det, sier Eikemo

Samtidig sier 7 av 10 seniorer at jobben de har stiller krav til ny kompetanse.
– Det er en mismatch mellom behovet her og hva folk faktisk gjør, sier Eikemo.

Men de får stort sett lov når de vil

SSP har de forsøkt å bringe på det rene hvorfor det er slik at det er færre eldre som tar videreutdanning enn i befolkningen ellers.

Når de har spurt seniorer om de får like store muligheter til å delta som de andre på jobben, svarer 16 prosent av eldre at de får sjeldnere mulighet. Og når de har spurt ledere om de gir seniorer like store muligheter til å delta på etter- og videreutdanningskurs som de yngre, svarer 84-85 prosent av lederne ja.

– Seniorer må få mulighet til å utvikle seg kompetansemessig på lik linje med andre, og ikke bli satt litt sånn på tørkeloftet fordi de forventes å gå av med pensjon

– Verden er ikke ideell, men de flest oppgir i alle fall at de får like stor mulighet til å delta. Og tallene utvikler seg i riktig retning. Seniorer må få mulighet til å utvikle seg kompetansemessig på lik linje med andre, og ikke bli satt litt sånn på tørkeloftet fordi de forventes å gå av med pensjon, sier Eikemo.

Anbefaler å tilby kortere moduler

Eikemo antar at en viktig grunn til at færre seniorer deltar på kurs/videreutdanning enn andre, er at de etter mange år i arbeidslivet er mer kritiske.

– Seniorer kan være mer kritiske til at innholdet skal være relevant. Når du er 55 og 60 år har du vært på mange kurs i livet. Du drar ikke på kurs, melder deg ikke på ting, bare fordi det er gøy.

– For en 25-åring kan det være en god grunn til å ta en (ny) mastergrad, mens for en på 55 er det ofte rett og slett for mye. Vi tror at for at flere seniorer skal delta på etter- og videreutdanning bør det legges opp til kortere moduler og mer online undervisning, fortsetter Eikemo.

– Vi tror at for at flere seniorer skal delta på etter- og videreutdanning bør det legges opp til kortere moduler og mer online undervisning

Selv tok han kurset Digitalisering og digital transformasjon i vår. Det var han godt fornøyd med, blant annet fordi mye kunne gjøres og leses online. Men den estimerte arbeidsmengden var 200 timer, og for noen kan dette være for omfattende.

– Det er mange kortere kurs der ute som nesten er gratis, blant annet fra EdX og Coursera, som jeg tenker at mange, også seniorer kan ta. Det er få slike tilbud fra norske læresteder. De som jobber med etter- og videreutdanning må jobbe mer med å gjøre innholdet tilgjengelig og relevant for folk i full jobb, også for seniorer, sier Eikemo.

Eldre er mer kritiske

Artikkelen «Hvordan skal vi klare å bli gamle på jobben» i Forskning.no omhandler et casestudium som Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) mfl. har gjort, hvor de har sett på eldre situasjon på seks ulike arbeidsplasser. Et av funnene samsvarer godt med Eikemos inntrykk, altså at eldre rett og slett er mer kritiske til hvilke etter- og videreutdanningskurs de skal gi seg ut på.

– Eldre er rett og slett mer kritiske til hvilke etter- og videreutdanningskurs de skal gi seg ut på

«Når sjefen ber ansatte om å delta på kurs, tør ikke de yngste å si nei. Men eldre tør. Mange føler at det ikke er så nyttig for dem å gå på kurs. De vi intervjuet valgte heller å lære på andre måter. De brukte kolleger og nettverket sitt, og de visste selv hvor de skulle søke etter informasjon for å få ting gjort», sier prosjektleder Dorothy Sutherland Olsen fra NIFU til forskning.no

Et av casestudiene var blant prester hvor gjennomsnittsalderen er lav og utdanningsnivået høyt. Her fant de at selv om de ikke deltok på videreutdanning, så hadde de andre måter å utvikle seg på; som å møtes i uformelle grupper.

Får etter- og videreutdanning folk til å stå lengre i arbeid?

I 2050 vil hver tredje europeer være over 60 år. Derfor blir det viktig at befolkningen forlenger yrkeslivet og pensjonerer seg senere. Og etter- og videreutdanning er en medvirkende faktor til at folk står lenger i arbeid. Eikemo forteller at jo mindre utdanning en har fra før, jo større effekt vil etter- og videreutdanning ha.

– I den lavere delen av utdanningsskalaen, blant de som ikke har fullført videregående skole eller fagbrev, er det veldig stort samsvar mellom kompetanseheving og forlenget yrkesaktivitet. Når folk allerede har master- eller doktorgrad, er ikke samsvaret like sterkt, fordi yrkesdeltakelsen blant disse, også for seniorer, er høyere fra før. Men samtidig vet en ikke hva som hadde skjedd om de som tok videreutdanning ikke hadde gjort det. Kanskje hadde de sluttet tidligere i jobben da, spør Eikemo seg.