Tekst: Per-Steinar Moen

Elvebakken videregående skole er en av Norges aller største videregående skoler med 1450 elever og 150 lærere og andre ansatte. Kjersti Normann er avdelingsleder for det nye utdanningsprogrammet Informasjonsteknologi og medieproduksjon. Mens elevene fra det første kullet i programmet kommer til hektene på første skoledag etter russefeiringa, er Kjersti i full gang med å fordype seg i temaet forskning og utvikling i skolen.

–  Skolen er i forandring hele tiden, selv om mange sier vi henger etter samfunnet. Ledelse blir også mer og mer komplekst, blant annet på grunn av digitalisering og juridiske problemstillinger.

– Tidligere har dyktige lærere gjerne blitt rekruttert til lederstillinger, men det er et behov for å få tilført andre perspektiver. Derfor er det veldig nyttig å ha en profesjonsutdanning som setter skoleledelse i system, sier Kjersti Normann.

Fra plaster til pedagogikk

Arbeidshverdagen hennes består av alt fra «pedagogikk til plaster», med mange praktiske oppgaver og små valg dagen lang. Hun mener det er viktig å stille de viktige og riktige spørsmålene som gir den beste skolen.
– Ledelse er et eget fag, det er veldig nyttig å ha en profesjonsutdanning som setter skoleledelse i system. Det er viktig å trene på å være en god lagbygger og prosessleder, men også kunne stoppe litt opp og tenke seg om, sier hun.

Som mange i skoleverket, har hun en fyldig utdannings-CV og er en «ordentlig allmennlærer i bunnen» med journalistutdanning fra Volda, master i språk, kultur og kommunikasjon. Masteren tok hun på heltid ved siden av en heltidsjobb, noe som ikke var populært i familien. Nå går hun andreåret på masterstudiet Skoleutvikling og utdanningsledelse på NTNU, men denne gangen på deltid og samlingsbasert. Det gjør at det er overkommelig både i arbeidshverdagen og i familielivet.

Av skolens ti skoleledere begynte tre på emnet Digitalisering og ledelse i skolen, hvorav to har gått videre til mastergradutdanninga på NTNU. Kjersti Normann har tidligere tatt Rektorutdanningen på BI, en av flere utdanningsinstitusjoner som tilbyr denne utdanningen. Rektorutdanningen kan inngå som første studieår av dette masterprogrammet.

– Jeg tror det er nyttig å kjenne på hvordan det er å være på denne siden av eksamensbordet også, sier hun.

Profesjonalisering av skoleledere

Å profesjonalisere yrkesgrupper i skolen har derfor vært noe både skoleeiere, politikere, lærere og andre har vært opptatt av i lang tid.

– Stadig flere skoleeiere setter krav om formell utdanning som master i skoleledelse for at du skal kunne søke på lederstillinger i skolen.

I Oppdal sitter Kjell Jørstad Braut som enhetsleder på Midtbygda oppvekstsenter. Han kan ikke kalle seg rektor, fordi i tillegg til å lede en skole på 105 elever fra 1. til 7. trinn, er han også leder for en barnehage med 85 plasser.

Han tok Rektorutdanninga på NTNU da han rykket opp fra lærer til rektor på en skole i området for ti-tolv år siden.

Han hadde selv vært lærer og hovedtillitsvalgt i mange år, og dermed fattet interesse for hva som foregikk høyere opp i systemet, slik som hvilke valg ledelsen tok for å skape et godt arbeidsmiljø eller god utvikling i skolen. Egentlig hadde han tenkt å ta utdanning i skoleledelse mens han fortsatt var lærer, men så fikk han tilbud om lederstilling samtidig som han studerte til å bli leder.

– Jeg ble kastet ut i lederrollen. Alt var nytt for meg og det var mye å ta tak i, med mange utfordringer på kort tid. Det hadde vært en stor konflikt i skolen jeg var satt til å få orden på, sier han.

På tross av en svært hektisk arbeidshverdag, kom ikke studiene i veien. Tvert imot.

– Tid er alltid en mangelvare, men jeg var heldig og arbeidsgivere var behjelpelig med å legge til rette for utdanninga.

– Jeg så at den teoretiske og praktiske tilnærminga jeg fikk gjennom utdanninga hjalp meg i jobben og i hverdagen. Det var ikke en belastende faktor å ta utdanning i ny jobb, men en vinn-vinn-situasjon, sier Kjell Jørstad Braut, som kom seg helskinnet både gjennom lederjobb og utdanning.

Kollegialt påfyll

Tilbudet til skolelederne er basert på at du tar utdanninga di mens du er i vanlig jobb ved siden av. Det er et poeng at du skal bruke din egen erfaring og bakgrunn inn i studiet.
– Lederutdanninga er på den ene siden et faglig påfyll, men det er også et påfyll rent kollegialt med tanke på å ha noen å reflektere sammen med, søke råd og ha sparringspartnere. På lederutdanninga møter du folk fra ulike spekter i skoleverdenen, ergo du kan finne noen som har like trekk med din organisasjon som deg selv som du kan sparre med, sier han.
Det betyr ikke at skoleledere fra mindre skoler og større skoler ikke har noe å lære av hverandre.

– Jeg kan diskutere måter å lede på både med de som har 50 og 4-500 elever. Prinsippene er de samme, men på en større skole er det flere som løser oppgavene. Vi lærer noe av hverandre og det skaper refleksjoner uansett, sier Kjell Jørstad Braut.

Selv vurderer han mer faglig påfyll, men er gift med en som skal starte på skolelederutdanninga til høsten, så hans ambisjoner får uansett vente litt.