Slik er den voksne studenten

Heleen Dyrstad studerer ved spisebordet

For å skape gode studieforhold hjemme, må man utfordre gamle vaner og mønstre. Heleen Dyrstad studerer ved siden full jobb og familie, og råder andre til å være aktive på samlingene, og ta gode notater. Foto: Fartein Rudjord

De fleste som velger å ta utdanning i voksen alder har tenkt nøye gjennom valget, og er motiverte. Det er ikke bare karriere som står i hodet på dem. Det gjør også ønsket om personlig utvikling.

Tekst: Lisbeth Jære, frilansjournalist

Wenche Rønning

Wenche Rønning, Forsker, Ph.d.

Hvem er de? Hva er motivasjonen for å studere? Hvordan studerer de? Og hva får de ut av studiene? Dette er blant spørsmålene forsker Wenche M. Rønning har stilt når hun har gjort undersøkelser om voksne studenter, både de som tar videreutdanning og de som tar en grunnutdanning.

– De fleste voksne som velger å utdanne seg videre er svært motiverte. Det er ingen impulshandling å begynne å studere, men et bevisst ønske om å komme seg videre i karrieren. Et funn som er litt overraskende er at også ønsket om personlig utvikling står så høyt, sier Rønning, fra kontoret sitt ved Institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU på Dragvoll.

Det er ingen impulshandling å begynne å studere, men et bevisst ønske om å komme seg videre i karrieren.

Den usynlige student

Rønning er redaktør av boken «Den usynlige student» hvor hun sammen med andre forskere fra Skandinavia skriver om forskning på voksne studenter.
– Boka kalles «Den usynlige student» fordi voksne er ganske usynlige i utdanningssystemet. De er opptatt med jobb og familie, og passer ikke inn i den typiske studentrollen, noe som også virker inn på deres identitet som studenter, forklarer hun.
Rønning har blant annet kartlagt motivasjon, forventninger, og hvordan den voksne studenten organiserer studiene. 60 prosent oppga at arbeidsmengde og vanskelighetsgrad var som forventet, mens 30 prosent opplevde den som større. 10 prosent mente at den var mindre enn de hadde trodd. Og det viser seg at de som har minst utdanning fra før bruker mest tid på studiene.

Må skape gode vaner hjemme

Og hvor jobber videreutdanningsstudentene med studiene? Også det har Rønning funnet svar på.

Heleen Dyrstad med familie.

God tidsstyring er ekstra viktig for studenter med små barn. Heleen Dyrstad studerer på deltid ved siden av full jobb og et hektisk famlieliv. Foto: Fartein Rudjord

De aller fleste sitter hjemme, mens en mindre andel sitter på jobben eller andre steder, som på det lokale biblioteket.
– For å skape gode studieforhold innenfor hjemmets fire vegger må man etablere nye vaner og utfordre vedtatte mønstre og relasjoner, sier Rønning.
Selv om de fleste føler de har god konsentrasjon, opplever 45 prosent at de lett blir distrahert når de studerer på egen hånd. Det å ha eget arbeidsrom er ingen garanti for at en får studere i fred, en av fem sier de blir forstyrret ofte. Dette gjelder også studenter uten barn.

Tidsstyring er spesielt viktig

Finnes det noen spesielle strategier for å fullføre studiene på en best mulig måte?

– Det å kunne sette av tid, forhandle med familien og annonsere tydelig at man har behov for tid og fred, er veldig viktig, sier Rønning.

70 prosent av studentene har måttet nedprioritere kontakt med familie, venner og skjære ned på fritidsaktiviteter. Samtidig sier 55 prosent at de bruker så mye tid på familie og venner at det går utover studiene, ifølge boka.
Det er godt dokumentert at bevisste strategier for å styre tiden bidrar til god læring og gode akademiske prestasjoner. Studenter som gjør det godt er gjerne gode til å planlegge.

Vanlig med startproblemer

Rønning ser gang på gang at mange studenter kan være for ambisiøse når de begynner å studere. Det er derfor ikke uvanlig at de må bruke mer tid enn opprinnelig planlagt.
– At det oppstår noen startproblemer er vanlig. Det er ikke bare-bare å sette seg ned og studere etter mange år i arbeidslivet. For mange er det utfordrende at det er mye pensum på engelsk. Det er heller ikke så enkelt å skrive oppgaver og sette seg inn i den akademiske sjargongen. Men i de fleste tilfeller skal det ikke mye trening til før de er inne i skrivingen.

Det viser seg at studenter på samlingsbaserte studier har større gjennomføringsgrad enn de som tar rene nettstudier.

– Det føles både mer forpliktende og motiverende å fullføre studiene når en møter fagpersonell og medstudenter ansikt til ansikt, sier Rønning.

Får nye perspektiver på verden

De fleste av de som var med i Rønnings undersøkelse, hele 94 prosent, opplevde at de klarte seg godt i studiesituasjonen. De fleste sier de er godt fornøyde med utbyttet. Mange får et nytt syn på verden, seg selv, sin partner og på den arbeidssituasjonen de har. Det trekkes særlig fram at mange har fått bedre forståelse for jobben sin, og at de opplever større grad av medvirkning.
– Det å lære nye ting er i seg selv stimulerende. Noen sier til og med at det er som om det åpner seg en ny dør for dem og at de får nye perspektiver på verden. Bedre selvtillit er også noe flere snakker om som et resultat av at de har tatt videreutdanning, sier Wenche M. Rønning.

Har du lyst til å ta videreutdanning? Se hvilke videreutdanninger NTNU tilbyr

– Jeg anbefaler absolutt å delta aktivt på samlingene, det kan spare mye tid.

Heleen Dyrstad

Heleen Dyrstad (31), Oslo, Erfaringsbasert masterprogram i Eiendomsutvikling og forvaltning

Heleen jobber som driftsleder i Forsvarsbygg, og har bakgrunn både fra eiendomsmegling og fra Forsvaret. Hun tar mastergraden på 90 studiepoeng over tre år og er nå inne i det andre året.
– Jeg jobber fulltid og har små barn på halvannet og fem og et halvt år. Mannen min er ukependler og er bare hjemme i helgene. Med en så hektisk hverdag må jeg disponere tida godt. Men alt ordner seg, bekrefter Dyrstad. Jobben betaler utdanningen og hun får fri til å delta på samlinger, men må bruke helger og kvelder til å studere.

– Mitt tips nummer én er egentlig å starte tidlig med studiene, ikke utsett!

Man trenger ikke lese pensum fra perm til perm, men kunne se teorien i sammenheng med praksis. Mellom samlingene har Dyrstad kontakt med andre studenter for å diskutere oppgaver og sparre med dem.

%

av befolkning i alderen 22-65 år deltok i formell videreutdanning i 2016/2017.

De fleste studerer hjemme.

%

er kvinner

De som er med på samlinger fullfører i større grad.

%

sier de klarer seg godt i studiesituasjonen.

Kilde: Livslag læring 2008 – 2017 fra Statistisk Sentralbyrå og artikkelen «Slik er den voksne studenten» på denne siden.

Strekillustrasjon: Vil du investere i din egen utvikling?

Nyhetsbrev fra NTNU VIDERE gir deg informasjon om videreutdanning og deltidsstudier.

Andre artikler om videreutdanning

Digitalisering er mer enn automatisering

Den største utfordringen med digitalisering er ikke teknologien, men at det er krevende å endre arbeidsprosesser. Professor Arne Krokan mener humaniora og samfunnsfag må komme sterkere på banen.

Operativt lederskap

Å bruke egne erfaringer som utgangspunkt for læring og forbedring er kjernen i det bedriftsinterne programmet «Operativt lederskap».

Videreutdanning for tysklærere

Vanskelig grammatikk og krigens grusomheter – dette har lenge preget bildet av Tyskland blant norske elever og studenter. Når NTNU inviterer til kurs for tysklærere våren 2019, står imidlertid møter med storbyen Berlin, kulturen og folket på agendaen.

NTNU VIDERE er videreutdanning og deltidsstudier fra NTNU. Vi tilbyr kurs av kortere eller lengre varighet på bachelor- og masternivå innen de fleste fagområder. Undervisningen er fleksibel og tilpasset deg som er i arbeidslivet – ofte som en kombinasjon av aktiviteter på nett og intensive samlinger. Ved NTNU blir du undervist av Norges fremste forskere og forelesere.

www.ntnu.no/videre
E-post: videre@ntnu.no