Slik er den voksne studenten
For å skape gode studieforhold hjemme, må man utfordre gamle vaner og mønstre. Heleen Dyrstad studerer ved siden full jobb og familie, og råder andre til å være aktive på samlingene, og ta gode notater. Foto: Fartein Rudjord
De fleste som velger å ta utdanning i voksen alder har tenkt nøye gjennom valget, og er motiverte. Det er ikke bare karriere som står i hodet på dem. Det gjør også ønsket om personlig utvikling.
Tekst: Lisbeth Jære, frilansjournalist
Wenche Rønning.
Hvem er de? Hva er motivasjonen for å studere? Hvordan studerer de? Og hva får de ut av studiene? Dette var blant spørsmålene forsker Wenche M. Rønning stilte da hun gjorde undersøkelser om voksne studenter, både de som tar videreutdanning og de som tar en grunnutdanning.
– De fleste voksne som velger å utdanne seg videre er svært motiverte, sa Rønning da vi intervjuet henne i 2017.
– Det er ingen impulshandling å begynne å studere, men et bevisst ønske om å komme seg videre i karrieren. Et funn som er litt overraskende er at også ønsket om personlig utvikling står så høyt, sa Rønning, som jobbet ved Institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU på Dragvoll.
Det er ingen impulshandling å begynne å studere, men et bevisst ønske om å komme seg videre i karrieren.
Den usynlige student
Rønning var redaktør av boken «Den usynlige student» (2007) hvor hun sammen med andre forskere fra Skandinavia skrev om forskning på voksne studenter.
– Boka kalles «Den usynlige student» fordi voksne er ganske usynlige i utdanningssystemet. De er opptatt med jobb og familie, og passer ikke inn i den typiske studentrollen, noe som også virker inn på deres identitet som studenter, forklarte hun.
Rønning kartla blant annet motivasjon, forventninger, og hvordan den voksne studenten organiserer studiene. 60 prosent oppga at arbeidsmengde og vanskelighetsgrad var som forventet, mens 30 prosent opplevde den som større. 10 prosent mente at den var mindre enn de hadde trodd. Og det viser seg at de som hadde minst utdanning fra før brukte mest tid på studiene.
Må skape gode vaner hjemme
Og hvor jobber videreutdanningsstudentene med studiene? Også det fant Rønning svar på.
God tidsstyring er ekstra viktig for studenter med små barn. Heleen Dyrstad studerer på deltid ved siden av full jobb og et hektisk familieliv. Foto: Fartein Rudjord
De aller fleste satt hjemme, mens en mindre andel satt på jobben eller andre steder, som på det lokale biblioteket.
– For å skape gode studieforhold innenfor hjemmets fire vegger må man etablere nye vaner og utfordre vedtatte mønstre og relasjoner, sa Rønning.
Selv om de fleste følte de hadde god konsentrasjon, opplevde 45 prosent at de lett ble distrahert når de studerte på egen hånd. Det å ha eget arbeidsrom var ingen garanti for at en får studere i fred, en av fem sa de ble forstyrret ofte. Dette gjaldt også studenter uten barn.
Tidsstyring er spesielt viktig
Fantes det noen spesielle strategier for å fullføre studiene på en best mulig måte?
– Det å kunne sette av tid, forhandle med familien og annonsere tydelig at man har behov for tid og fred, er veldig viktig, sa Rønning.
70 prosent av studentene måttet nedprioritere kontakt med familie og venner, og skjære ned på fritidsaktiviteter. Samtidig sa 55 prosent at de brukte så mye tid på familie og venner at det gikk utover studiene.
Det er godt dokumentert at bevisste strategier for å styre tiden bidrar til god læring og gode akademiske prestasjoner. Studenter som gjør det godt er gjerne gode til å planlegge.
Vanlig med startproblemer
Rønning så gang på gang at mange studenter kan være for ambisiøse når de begynner å studere. Det var derfor ikke uvanlig at de må bruke mer tid enn opprinnelig planlagt.
– At det oppstår noen startproblemer er vanlig. Det er ikke bare-bare å sette seg ned og studere etter mange år i arbeidslivet. For mange er det utfordrende at det er mye pensum på engelsk. Det er heller ikke så enkelt å skrive oppgaver og sette seg inn i den akademiske sjargongen. Men i de fleste tilfeller skal det ikke mye trening til før de er inne i skrivingen.
Det viste seg at studenter på samlingsbaserte studier hadde større gjennomføringsgrad enn de som tok rene nettstudier.
– Det føles både mer forpliktende og motiverende å fullføre studiene når en møter fagpersonell og medstudenter ansikt til ansikt, sa Rønning.
Får nye perspektiver på verden
De fleste av de som var med i Rønnings undersøkelse, hele 94 prosent, opplevde at de klarte seg godt i studiesituasjonen. De fleste sa de er godt fornøyde med utbyttet. Mange fikk et nytt syn på verden, seg selv, sin partner og på den arbeidssituasjonen de har. Det trekkes særlig fram at mange har fått bedre forståelse for jobben sin, og at de opplever større grad av medvirkning.
– Det å lære nye ting er i seg selv stimulerende. Noen sier til og med at det er som om det åpner seg en ny dør for dem og at de får nye perspektiver på verden. Bedre selvtillit er også noe flere snakker om som et resultat av at de har tatt videreutdanning, sa Wenche M. Rønning.
Har du lyst til å ta videreutdanning? Se hvilke videreutdanninger NTNU tilbyr
– Jeg anbefaler absolutt å delta aktivt på samlingene, det kan spare mye tid.
Heleen Dyrstad (31), Oslo, Erfaringsbasert masterprogram i Eiendomsutvikling og forvaltning
Heleen jobber som driftsleder i Forsvarsbygg, og har bakgrunn både fra eiendomsmegling og fra Forsvaret. Hun tar mastergraden på 90 studiepoeng over tre år og er nå inne i det andre året.
– Jeg jobber fulltid og har små barn på halvannet og fem og et halvt år. Mannen min er ukependler og er bare hjemme i helgene. Med en så hektisk hverdag må jeg disponere tida godt. Men alt ordner seg, bekrefter Dyrstad. Jobben betaler utdanningen og hun får fri til å delta på samlinger, men må bruke helger og kvelder til å studere.
– Mitt tips nummer én er egentlig å starte tidlig med studiene, ikke utsett!
Man trenger ikke lese pensum fra perm til perm, men kunne se teorien i sammenheng med praksis. Mellom samlingene har Dyrstad kontakt med andre studenter for å diskutere oppgaver og sparre med dem.
%
av befolkning i alderen 22-65 år deltok i formell videreutdanning i 2016/2017.
De fleste studerer hjemme.
%
er kvinner
De som er med på samlinger fullfører i større grad.
%
sier de klarer seg godt i studiesituasjonen.
Kilde: Livslang læring 2008 – 2017 fra Statistisk Sentralbyrå og artikkelen «Slik er den voksne studenten» på denne siden.
Nyhetsbrev fra NTNU VIDERE gir deg informasjon om videreutdanning og deltidsstudier.
Andre artikler om videreutdanning
Hvordan få til bærekraftig omstilling i praksis
Bærekraftig omstilling er ikke noe bare en enkelt avdeling på en arbeidsplass kan jobbe med, det må inn i alle ledd, mener Kristine Nørgaard. Hun skriver masteroppgave om bærekraft og innovasjon i Oslobygg.
Videreutdanning ga uante muligheter for både Kristian og arbeidsgiver
Mange yrkesaktive opplever at behovet for å lære nye ferdigheter øker i takt med endringene i arbeidsmarkedet. Kristian Leversen hadde jobbet i olje- og gassindustrien i flere år, og innså dette behovet samtidig som arbeidsgiveren lyste ut en ny stilling. Videreutdanningsemnet CO2-fangst og hydrogen som energi ga ham mer basiskunnskap og ble også svært verdifullt i hans nye stilling innenfor alternative energikilder og bærekraftige løsninger.
Videreutdanning kan holde motivasjonen for jobben oppe
Det at vi har mulighet til å utvikle oss faglig er noe av det viktigste for at vi skal kjenne oss motiverte på jobben. Videreutdanning kan dessuten demme opp for «3-års kløa», mener Henrik Øhrn fra HR Norge.
NTNU VIDERE er videreutdanning og deltidsstudier fra NTNU. Vi tilbyr kurs av kortere eller lengre varighet på bachelor- og masternivå innen de fleste fagområder. Undervisningen er fleksibel og tilpasset deg som er i arbeidslivet – ofte som en kombinasjon av aktiviteter på nett og intensive samlinger. Ved NTNU blir du undervist av Norges fremste forskere og forelesere.
www.ntnu.no/videre
E-post: videre@ntnu.no