Tekst: Lisbeth Jære, frilansjournalist

Wenche Rønning.

Hvem er de? Hva er motivasjonen for å studere? Hvordan studerer de? Og hva får de ut av studiene? Dette var blant spørsmålene forsker Wenche M. Rønning stilte da hun gjorde undersøkelser om voksne studenter, både de som tar videreutdanning og de som tar en grunnutdanning.

– De fleste voksne som velger å utdanne seg videre er svært motiverte, sa Rønning da vi intervjuet henne i 2017.

– Det er ingen impulshandling å begynne å studere, men et bevisst ønske om å komme seg videre i karrieren. Et funn som er litt overraskende er at også ønsket om personlig utvikling står så høyt, sa Rønning, som jobbet ved Institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU på Dragvoll.

Det er ingen impulshandling å begynne å studere, men et bevisst ønske om å komme seg videre i karrieren.

Den usynlige student

Rønning var redaktør av boken «Den usynlige student» (2007) hvor hun sammen med andre forskere fra Skandinavia skrev om forskning på voksne studenter.

– Boka kalles «Den usynlige student» fordi voksne er ganske usynlige i utdanningssystemet. De er opptatt med jobb og familie, og passer ikke inn i den typiske studentrollen, noe som også virker inn på deres identitet som studenter, forklarte hun.

Rønning kartla blant annet motivasjon, forventninger, og hvordan den voksne studenten organiserer studiene. 60 prosent oppga at arbeidsmengde og vanskelighetsgrad var som forventet, mens 30 prosent opplevde den som større. 10 prosent mente at den var mindre enn de hadde trodd. Og det viser seg at de som hadde minst utdanning fra før brukte mest tid på studiene.

Må skape gode vaner hjemme

Og hvor jobber videreutdanningsstudentene med studiene? Også det fant Rønning svar på.

God tidsstyring er ekstra viktig for studenter med små barn. Heleen Dyrstad studerer på deltid ved siden av full jobb og et hektisk familieliv. Foto: Fartein Rudjord

De aller fleste satt hjemme, mens en mindre andel satt på jobben eller andre steder, som på det lokale biblioteket.

– For å skape gode studieforhold innenfor hjemmets fire vegger må man etablere nye vaner og utfordre vedtatte mønstre og relasjoner, sa Rønning.

Selv om de fleste følte de hadde god konsentrasjon, opplevde 45 prosent at de lett ble distrahert når de studerte på egen hånd. Det å ha eget arbeidsrom var ingen garanti for at en får studere i fred, en av fem sa de ble forstyrret ofte. Dette gjaldt også studenter uten barn.

Tidsstyring er spesielt viktig

Fantes det noen spesielle strategier for å fullføre studiene på en best mulig måte?

– Det å kunne sette av tid, forhandle med familien og annonsere tydelig at man har behov for tid og fred, er veldig viktig, sa Rønning.

70 prosent av studentene måttet nedprioritere kontakt med familie og venner, og skjære ned på fritidsaktiviteter. Samtidig sa 55 prosent at de brukte så mye tid på familie og venner at det gikk utover studiene.

Det er godt dokumentert at bevisste strategier for å styre tiden bidrar til god læring og gode akademiske prestasjoner. Studenter som gjør det godt er gjerne gode til å planlegge.

Vanlig med startproblemer

Rønning så gang på gang at mange studenter kan være for ambisiøse når de begynner å studere. Det var derfor ikke uvanlig at de må bruke mer tid enn opprinnelig planlagt.

– At det oppstår noen startproblemer er vanlig. Det er ikke bare-bare å sette seg ned og studere etter mange år i arbeidslivet. For mange er det utfordrende at det er mye pensum på engelsk. Det er heller ikke så enkelt å skrive oppgaver og sette seg inn i den akademiske sjargongen. Men i de fleste tilfeller skal det ikke mye trening til før de er inne i skrivingen.

Det viste seg at studenter på samlingsbaserte studier hadde større gjennomføringsgrad enn de som tok rene nettstudier.

– Det føles både mer forpliktende og motiverende å fullføre studiene når en møter fagpersonell og medstudenter ansikt til ansikt, sa Rønning.

Får nye perspektiver på verden

De fleste av de som var med i Rønnings undersøkelse, hele 94 prosent, opplevde at de klarte seg godt i studiesituasjonen. De fleste sa de er godt fornøyde med utbyttet. Mange fikk et nytt syn på verden, seg selv, sin partner og på den arbeidssituasjonen de har. Det trekkes særlig fram at mange har fått bedre forståelse for jobben sin, og at de opplever større grad av medvirkning.

– Det å lære nye ting er i seg selv stimulerende. Noen sier til og med at det er som om det åpner seg en ny dør for dem og at de får nye perspektiver på verden. Bedre selvtillit er også noe flere snakker om som et resultat av at de har tatt videreutdanning, sa Wenche M. Rønning.

Har du lyst til å ta videreutdanning? Se hvilke videreutdanninger NTNU tilbyr