Stort behov for kunnskap om cybersikkerhet

Studentene på dette videreutdanningskurset vil få besøke Norwegian Cyber Range i Gjøvik hvor det er mulig å øve på å bli eksponert for sikkerhetstrusler. Erna Solberg åpnet Norwegian Cyber Range i 2018. Foto: Anders Gimmestad Gule/NTNU
Det har vært en markant økning av cyberangrep de siste årene, og nå senest under korona-situasjonen spesielt. NTNU i Gjøvik tilbyr videreutdanning i informasjonssikkerhetsledelse hvor deltakerne blant annet vil lære å utarbeide risikovurderinger.
Tekst: Lisbet Jære
Informasjonssikkerhet dreier seg om å håndtere risiko relatert til informasjonsverdier og behandling av personopplysninger. Trusselen kan være alt fra identitetstyverier mot enkeltpersoner, til større angrep mot samfunnsviktige institusjoner, slik som data-angrepet mot Helse Sørøst.
NTNU i Gjøvik har et av landets sterkeste fagmiljø innen informasjonssikkerhet og vil også denne høsten av tilby videreutdanningsemnet Cybersikkerhet – Introduksjon til informasjonssikkerhetsledelse.
– Kursdeltagerne vil bli kjent med Norwegian Cyber Range i Gjøvik hvor det er mulig å øve på å bli eksponert for sikkerhetstrusler
Kursdeltagerne vil blant annet bli kjent med Norwegian Cyber Range i Gjøvik, et senter for testing, trening og øving innen cybersikkerhet hvor det er mulig å øve på å bli eksponert for sikkerhetstrusler.
– Videreutdanningskurset er basert på et mastergradskurs vi tilbyr, men vi henter inn erfaringer fra arbeidslivet i eksempelvis innleveringsoppgaver, sier faglærer Grethe Østby.

Faglærer Grethe Østby. Foto
Risikovurderinger, beredskapsplanlegging og hendelseshåndtering
Kurset gir en innføring i cyber- og informasjonssikkerhet og passer en bred målgruppe, men er først og fremst rettet mot ledere. De vil lære om sikkerhetspolicyer og standarder, hvordan identifisere behovet for sikkerhetstiltak, og hvordan planlegge sikring sammen med eksperter.
– Kursdeltakerne vil få kjennskap til hvordan de kan håndtere trusselen, dersom en uheldig situasjon skulle oppstå
Og dersom en uheldige situasjonen skulle oppstå, vil kursdeltakerne også få kjennskap til hvordan de kan håndtere trusselen.
– De vil få kunnskap til å kunne gjøre risikovurderinger i egen organisasjon samt delta på en øvelse ved Norwegian Cyber Range. Det kan være ulike faktorer som er vesentlig for ulike organisasjoner, varierende innenfor konfidensialitet, tilgjengelighet og integritet, sier Østby, og legger til at den enkelte organisasjon selv må gjøre gode risikoanalyser av hva som er viktig for nettopp dem, og øve på hvordan de kan beskytte seg.
I tillegg til eksamen, skal deltakerne som del av en gruppeoppgave levere en akademisk artikkel der de tar for seg en utfordring knyttet til informasjonssikkerhet, gjerne relatert til jobben sin.
Mangler kompetanse
Ifølge NIFU-rapporten «Hackerangrep mot norsk sokkel kan få enorme konsekvenser» har Norge stort behov for kompetanse innen informasjonssikkerhet. Rapporten, som kom i 2018, sier landet allerede da manglet 2000 eksperter på hacking og datakriminalitet og at underskuddet vil doble seg det neste tiåret. Østby forteller at korona-situasjonen har synliggjort hvor stort behovet for mer kunnskap om temaet faktisk er.
– En årsak til at det har vært en markant økning i cyberangrep under koronaen kan jo være at folk har jobbet hjemmefra og ikke sittet i trygge informasjons-sikkerhetsområder, og at det dermed har åpnet opp for nye muligheter for crackerne.
Men det er ikke bare koronaen som gjør et slikt kurs høyaktuelt
– Regjeringen satser stort på digitalisering, og ønsker at digitaliseringen skal gå så raskt som mulig. Utfordringen da er at det kan gå litt for fort i svingene, og at informasjonssikkerhet ikke blir godt nok ivaretatt. Dess mer som digitaliseres, jo større behov blir det for flere som kan håndtere informasjonssikkerhetsutfordringen i de nye systemene, sier Østby.
Fakta
Emnet Cybersikkerhet – Introduksjon til informasjonssikkerhetsledelse er et frittstående videreutdanningsemne som også kan inngå i det erfaringsbaserte masterprogrammet i teknologiledelse og digital omstilling. Kurset undervises hovedsaklig på nett samt en endags samling i Gjøvik. Masterprogrammet i teknologiledelse og digital omstilling tar opp temaer som ligger i skjæringspunktet mellom teknologi og økonomi.
Nasjonal Sikkerhetsmåned
Norsk senter for informasjonssikring (Norsis) og Næringslivet sikkerhetsråd (NSR), som har som oppgave å forebygge kriminalitet mot næringslivet, oppfordrer både offentlige og private virksomheter til å være med i Nasjonal sikkerhetsmåned i oktober.
Nasjonal sikkerhetsmåned gjennomføres i samarbeid med blant annet Justis- og beredskapsdepartementet, og er en årlig kampanje for å øke kunnskapen om digital sikkerhet i alle norske virksomheter og i befolkningen generelt. Målet er at alle virksomheter gir de ansatte opplæring i sikkerhetstemaer i oktober. Dersom din organisasjon trenger mer kunnskap om informasjonssikkerhet, kan det være lurt å starte med noe scenario-trening, slik som du finner presentert på ovelse.no, sier Østby.

Nyhetsbrev fra NTNU VIDERE gir deg informasjon om videreutdanning og deltidsstudier.
Andre artikler om videreutdanning
Henvisning til spesialisthelsetjenesten – Når, hvor og hvorfor?
Kiropraktor Anne Marie Selboskar Selven trenger ikke lenger bruke kveldene til å skrive henvisninger. Etter å ha tatt et dybdekurs i spesialisthelsetjenesten kjenner hun seg også tryggere på at hun kan gi pasientene den støtten de trenger.
Berekraft og omstilling kan læras
Kinodirektør Arild Kalkvik meiner grøn omstilling både kan vera artig og lønnsamt. Bærekraft, omstilling og inkluder er ei ny spesialisering innan masterprogrammet Organisasjon og leiing. Her kan du lære kva som må til for at samfunnet skal omstillast.
Hvordan få til bærekraftig omstilling i praksis
Bærekraftig omstilling er ikke noe bare en enkelt avdeling på en arbeidsplass kan jobbe med, det må inn i alle ledd, mener Kristine Nørgaard. Hun skriver masteroppgave om bærekraft og innovasjon i Oslobygg.
Videreutdanning ga uante muligheter for både Kristian og arbeidsgiver
Mange yrkesaktive opplever at behovet for å lære nye ferdigheter øker i takt med endringene i arbeidsmarkedet. Kristian Leversen hadde jobbet i olje- og gassindustrien i flere år, og innså dette behovet samtidig som arbeidsgiveren lyste ut en ny stilling. Videreutdanningsemnet CO2-fangst og hydrogen som energi ga ham mer basiskunnskap og ble også svært verdifullt i hans nye stilling innenfor alternative energikilder og bærekraftige løsninger.