Studere videre? Få gode tips her!

Foto: Fartein Rudjord
Kanskje jobber du fulltid, har familie og spennende hobbyer? Det er likevel mulig å studere ved siden av. Her får du gode råd fra videreutdanningsstudenter.
Tekst: Lisbet Jære, frilansjournalist
Yngvild Fauskevåg (43), Brussel, Nordisk språk og litteratur
Yngvild Fauskevåg er lektor i norsk og har bodd ti år i Brussel med mann og tre barn. Hun har en deltidsstilling ved Høgskulen i Volda som veileder for nettstudenter i norsk.
– De siste fire årene har jeg tatt ulike videreutdanningskurs innenfor området nordisk språk og litteratur. Målet er 60 ferske vekttall i nordisk, slik at jeg til tross for at jeg er 43 år, fremdeles kan kalle meg nyutdannet når jeg kommer hjem til Norge etter årene i utlandet, sier Fauskevåg.
Med tre barn og en mann som jobber og reiser mye, er det ikke alltid hun kan delta på samlinger. Derfor setter hun stor pris på fleksibiliteten i studieopplegget, og god og personlig veiledning.
Hun anbefaler alle å tenke gjennom godt på forhånd hvordan en skal organisere tida og kombinere studiene med andre forpliktelser, og sette opp en tidsplan. Å bruke tid på studiene, også helger, må man regne med. Og selv om man har en tidsplan, kan den ryke.
Fauskevåg har en oppfordring:
– Bruk faglærere, studieveiledere og studiekonsulenter. Det er lett å ikke tørre å ta kontakt, men jeg hadde aldri kommet meg gjennom studiene hadde det ikke vært for dem. Studieløpet er veldig strukturert med flere obligatoriske oppgaver undervegs. Dette sikrer progresjonen, men glipper fristene, er det alltid velvillige lærere som hjelper til med å finne gode løsninger.
– Bruk faglærere, studieveiledere og studiekonsulenter. Det er lett å ikke tørre å ta kontakt, men jeg hadde aldri kommet meg gjennom studiene hadde det ikke vært for dem.
Hun anbefaler alle som lurer på om de skal ta videreutdanning til å gjøre det. Selv om det er mye arbeid, så er det veldig meningsfylt og en føler seg bedre rustet i arbeidslivet.
– Videreutdanning gjør at en føler seg yngre og holder seg ung til sinns. En aktiverer både hjerneceller og utvikler seg personlig, det er en positiv prosess, sier Yngvild Fauskevåg.
Arne Harstad (42), Stavanger, Erfaringsbasert masterprogram i organisasjon og ledelse
Arne Harstad jobber med prosjektledelse. I 2012 ble han ferdig med erfaringsbasert masterprogram i organisasjon og ledelse.
– Jeg valgte å ta mastergraden på lavest mulig tempo og brukte fem år på den. Vi har to barn, og med full jobb så blir det lange kvelder. Min anbefaling er å ikke gape over for mye og ta for mange kurs samtidig, sier Harstad. Han fikk dekket studiene av arbeidsgiver, og fikk fri til å reise på samlinger. Han anbefaler å ta kontakt med arbeidsgiver på et tidlig tidspunkt for å forhøre seg om hvilke muligheter som finnes.
For de som har familie mener Harstad det er viktig å bli enig med dem om hvordan en skal organisere tiden.
– Det er lurt å bli enige om noen spilleregler, og det er også viktig at familien skjønner at dette er noe en må sette av tid til.
– Det er viktig å bli enig med familien om noen spilleregler for hvordan man skal organisere tiden.
Men det aller viktigste for å fullføre studiene tror Harstad er motivasjon. Det er nemlig mye jobb.
– Det er veldig høy kvalitet på studiene ved NTNU, men det kreves også at man jobber med faget. Dersom man har lyst og virkelig vil noe med det, så er det å være motivert en viktig drivkraft for å fullføre.
Heleen Dyrstad (31), Oslo, Erfaringsbasert masterprogram i eiendomsutvikling- og forvaltning
Heleen Dyrstad jobber som driftsleder i Forsvarsbygg. Hun har bakgrunn både fra eiendomsmegling og fra forsvaret. Hun tar mastergraden på 90 studiepoeng over to år, og er nå inne i det andre året.
– Jeg jobber fulltid og har små barn på halvannen og fem og et halvt. Mannen min er ukependler og er bare hjemme i helgene. Men en så hektisk hverdag må en disponere tida godt. Men alt ordner seg, det er mulig, bekrefter Dyrstad.
Jobben betaler utdanningen og hun får fri til å delta på samlinger, men må bruke helger og kvelder på å studere.
– Jeg anbefaler absolutt å delta aktivt på samlingene, det kan spare en for mye tid. Her får man mye god informasjon, og har mulighet til å spørre om det en lurer på. Det er lurt å ta gode notater som man ser gjennom noen dager etter samlingen, sier Dyrstad.
– Jeg anbefaler absolutt å delta aktivt på samlingene, det kan spare en for mye tid.
Et annet tips fra småbarnsmoren, halvtidsstudenten og fulltidsjobberen, er å sette seg inn i hvordan en skal skrive akademiske oppgaver. Når man har lært å strukturere innholdet er halve jobben gjort, mener hun.
– Mitt tips nummer én er egentlig å starte tidlig med studiene, ikke utsett! Man trenger ikke lese pensum fra perm til perm, men kunne se teorien i sammenheng med praksis.
Mellom samlingene har Dyrstad kontakt med andre studenter for å diskutere oppgaver og sparre hverandre.
Eivind Vatsaas (55), Sykkylven, Engelsk 1, 1.-7.trinn
Eivind Vatsaas jobber som lærer på Tandstad skule i Sykkylven. Han får dekket studiene gjennom en statlig satsing på videreutdanning for lærere, «Kompetanse for kvalitet», og er frikjøpt fra jobben 33 prosent.
– Det er veldig mye arbeid, men utrolig givende å få være student igjen med et spennende og interessant opplegg og gode forelesere. Det føles godt å være 50 år og student. Jeg føler meg mer ansvarsfull nå enn da jeg studerte i 20-årene, sier Vatsaas.
Ett av tipsene hans er å legge skippertaksmetoden død. For å komme gjennom hele pensumet må en jobbe jevnt og trutt, og holde på hele tiden. Han setter stor pris på fellesskapet med de andre lærerne og har kontakt med dem mellom samlingene. Blant annet har de opprettet en Facebook-gruppe.
– Legg skippertaksmetoden død. For å komme gjennom hele pensumet må en jobbe jevnt og trutt.
– God motivasjon for å studere er veldig viktig. Dette er en sjelden mulighet man får som lærer, og inntrykket mitt er at de aller fleste er veldig motiverte.
Vatsaas spøker med at hvis han skulle stå til eksamen, så kan han kanskje også ha mulighet for å gå litt opp i lønn. Men det synes han egentlig ikke er så viktig.
– Det aller viktigste for meg er å få utvidet horisonten og få i gang hjernecellene. Jeg vil anbefale alle andre som tenker på å ta videreutdanning om å gjøre det!
Har du lyst til å ta videreutdanning? Se studietilbudet her!
NTNU VIDERE
NTNU VIDERE er videreutdanning og deltidsstudier tilpasset deg som er i arbeidslivet. Hos oss kan du ta alt fra enkeltkurs på 7,5 studiepoeng til en hel mastergrad. Undervisningen er fleksibel – ofte som en kombinasjon av aktiviteter på nett og og intensive samlinger.
Nyhetsbrev fra NTNU VIDERE gir deg informasjon om videreutdanning og deltidsstudier.
Finansiering
Under finner du tips om finansiering av etter- og videreutdanning.
Lånekassen
Du kan søke støtte til videreutdanning hos Statens Lånekasse dersom du tar 15 studiepoeng eller mer i semesteret. Les mer på lanekassen.no.
Arbeidsgiver
Ofte betaler arbeidsgiver for etter- og videreutdanning de anser som relevant for din jobbutførelse, eller som et grunnlag for din karriereutvikling i bedriften. Som et personalpolitisk virkemiddel er dette ofte en svært god investering for en arbeidsgiver, siden det øker bedriftens samlede kompetanse. Det kan gis skattefritak for kostnader som arbeidsgiver dekker i forbindelse med videreutdanning.(skatteetaten.no)
Fagforeninger
Mange fagforeninger har utdanningsfond eller stipendordninger for medlemmer som ønsker å ta videreutdanning. Er du medlem av en fagforening, ta kontakt med den.
Statlige finansieringsordninger
Statlige finansieringsordninger varierer over tid, men den største akkurat nå er satsingen på videreutdanning for lærere:
Kompetanse for kvalitet. Les mer på udir.no.
Andre artikler om videreutdanning
Henvisning til spesialisthelsetjenesten – Når, hvor og hvorfor?
Kiropraktor Anne Marie Selboskar Selven trenger ikke lenger bruke kveldene til å skrive henvisninger. Etter å ha tatt et dybdekurs i spesialisthelsetjenesten kjenner hun seg også tryggere på at hun kan gi pasientene den støtten de trenger.
Berekraft og omstilling kan læras
Kinodirektør Arild Kalkvik meiner grøn omstilling både kan vera artig og lønnsamt. Bærekraft, omstilling og inkluder er ei ny spesialisering innan masterprogrammet Organisasjon og leiing. Her kan du lære kva som må til for at samfunnet skal omstillast.
Hvordan få til bærekraftig omstilling i praksis
Bærekraftig omstilling er ikke noe bare en enkelt avdeling på en arbeidsplass kan jobbe med, det må inn i alle ledd, mener Kristine Nørgaard. Hun skriver masteroppgave om bærekraft og innovasjon i Oslobygg.