20. mai, 2019 | Bloggpost, Teknologi og samfunn

Studieveiledning; fra kjappe råd til refleksjon og lytting

Studentene prøvde ut metodikken i praksis i Nidelva forrige torsdag. Foto: Atle Harby.

Studentene vil ha mer en kjappe råd fra studieveilederne. Illustrasjonsfoto: mostphotos.com

Siden oppstart våren 2018 har nesten 40 studieveiledere ved NTNU gjennomført kompetanseheving i veiledning. Nå åpner kurset også for deltagere fra andre læresteder.

Tekst: Kristin Landrø og Camilla Fikse, NTNU

Et forskningsprosjekt fra 2014/15 viser at studieveiledning er en sammensatt og utfordrende oppgave. Mange studieveiledere savner veiledningsfaglig kompetanse for å møte alle de henvendelsene studentene kom med.

Noen studenter kommer for å få hjelp til å fylle ut et søknadsskjema, få en karakterutskrift, andre følte seg ensomme eller hadde eksamensnerver. En av de fremtredende tilbakemeldingene fra studentene er at de ønsker en studieveileder som spør utover «bestillingen» deres; f.eks. «hvordan går det med deg ellers»?

Felles kompetanseplattform

Våren 2018 ble videreutdanning i studieveiledning tilbudt for første gang til studieveiledere på NTNU. En del av målet var å gi alle studieveilederne en felles kompetanseplattform. Siden oppstart er det nå tre grupper med studieveiledere ved NTNU som har gjennomført videreutdanningen, og fra høsten 2019 er kurset også åpent for deltagere fra andre læresteder. Her vil vi dele vi et førsteinntrykk av hva studieveilederne opplever å sitte igjen med etter kurset.

Slik vi tolker datamaterialet opplever de at studiet er relevant og har god overføringsverdi til jobben som studieveileder.

Studiegruppen ble et viktig nettverk for å diskutere og gi tilbakemeldinger til hverandre, og en ressurs for dem i deres læring og utvikling. Selv om studieveilederne har «samme» stilling, er jobbene ganske forskjellige, og de opplever at det er lærerikt å møtes og dele erfaringer.

Noen sier at de før kurset hadde svært begrenset kunnskap om veiledning og om sin rolle som veileder. For noen handler dette om at de er ferske studieveiledere med lite erfaring, for andre er det også en opplevd mangel på formell veiledningsfaglig kompetanse.

Studenter på kurs i Miljødesign i vassdrag jobber ute i elva

Kristin Landrø (t.v) og Camilla Fikse er forelesere på videreutdanningen for studieveiledere. Foto: Elin Iversen og Anne-Line Bakken

Rollebevissthet

I kurset veksler vi mellom å gå gjennom teori og reflektere sammen, gjøre praktiske øvelser og gi tilbakemeldinger. Studentene sier at denne formen for aktiv læring har gitt mestringsfølelse og motivasjon, tro på seg selv, og på at de kan bli enda bedre veiledere.

Flere sier at de har fått ny bevissthet om rollen som studieveileder, noe vi kan tolke som at taus kunnskap er blitt bevisst og satt ord på. Dette handler for eksempel om hvor stor makt de har, hva de kan vektlegge i veiledning, og hvordan de kan ta seg tid til å lytte bedre for å få tak i den egentlige utfordringen i det studenten tar opp.

En større oppmerksomhet, mer tid og rom for å lytte til mer enn studentens «bestilling» synes de er effektivt og hjelpsomt. Flere av veilederne har oppdaget at deres hjelp for det meste har vært råd og raske løsninger. Gjennom kurset har de oppdaget verdien i å utforske og reflektere mer sammen med studentene de veileder, og på denne måten gi dem mer hjelp til selvhjelp.

Trygghet og tillit

Flere av studieveilederne sier at de gjennom emnet har blitt nysgjerrige og vil lære mer. Noe har falt på plass, de beskriver det som en følelse av å være på vei inn i et nytt kunnskapsområde, og dette har gitt dem økt trygghet og tillit.

Det å legge til rette for å bygge gode og tillitsfulle relasjoner trekkes frem som en kompetanse som studieveilederne har bruk for. «Jeg må jobbe for å få tillit og etablere en relasjon, det holder ikke at jeg vet at jeg er en grei, pålitelig person», som en av studieveilederne formulerer det.

Det kan så langt se ut som emnet Studieveiledning kan være et bidrag både for dem selv i utøvelsen av studieveiledning og samtidig til å skape en kultur hvor læring for hele organisasjonen står sentralt. Vi gleder oss til å ønske et nytt kull velkommen i september!

Les mer om videreutdanningen i studieveiledning

i

Forskning på studieveiledning

For å kartlegge studieveiledningstilbudet ved NTNU ble det satt i gang et forskningsprosjekt i 2014/2015. Studieveiledere svarte på en spørreundersøkelse, og grupper med studenter ble intervjuet. Resultatet ble brukt som bakgrunn til å opprette et kompetansetilbud for studieveiledere, emnet RAD6020 Studieveiledning

Før første gjennomføring av emnet våren 2018, fikk man NSD-godkjent et forskningsprosjekt, og innhentet studentsamtykker til å samle data gjennom logger, evalueringer og oppgaver fra alle tre kullene. I teksten på denne siden oppsummerer faglærerne et førsteinntrykk av hva studentene sitter igjen med etter å ha tatt kurset.

Kristin Landrø og Wenche M. Rønning ved Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU, står bak forskningen på studieveiledning ved NTNU:

  • Landrø, K. & Rønning, W. M. (2018). Studieveiledning i høyere utdanning – en kompleks og utfordrende oppgave. UNIPED, 41 (3)
  • Rønning, W. M. og Landrø, K. (2015). Studieveiledningstilbudet til NTNU-studenter, status og utfordringer. Rapport. Trondheim: NTNU-trykk.
Strekillustrasjon: Vil du investere i din egen utvikling?

Nyhetsbrev fra NTNU VIDERE gir deg informasjon om videreutdanning og deltidsstudier.

Andre artikler om videreutdanning

«Bånn gass» etter et halvår ved MIT

«Bånn gass» etter et halvår ved MIT

– IKT-kompetanse er ferskvare! Uansett nivå må man holde seg oppdatert for å være relevant, sier Lasse Gråberg (49). Som IKT-sjef, med en lang yrkeskarriere bak seg innen offentlig forvaltning, hovedsakelig fra Forsvaret, ønsket han å fordype seg innen teknologiledelse. Det opplagte valget for han var Master of Management – MTM-studiet som inkluderte ett lengre opphold ved MIT i Boston.

Har fått nytt syn på hvordan digitaliseringsprosesser bør ledes

Har fått nytt syn på hvordan digitaliseringsprosesser bør ledes

– Skal man henge med, … så må man følge med, sier Else Karine. – Men dersom det skal gjøres skikkelig så må man også sette av tid. En kan alltids høre podcasts og lese artikler, men det å følge et studieprogram som Master of Technology Management – MTM, gir en mulighet til å sette av tid til å sette seg skikkelig inn i tingene slik at man faktisk kan bruke det til noe.

MTM ga nye karrieremuligheter

MTM ga nye karrieremuligheter

– Deltagelsen på Master of Technology Management – MTM har gitt meg mer faglig tyngde og økt kredibilitet, og jeg opplever å ha blitt enda mer attraktiv på arbeidsmarkedet. Det åpnet seg raskt en rekke spennende jobbmuligheter både internt og eksternt.

Bedre behandling med ultralyd

Bedre behandling med ultralyd

Ultralyd blir mer og mer brukervennlig og billig, og det brukes i økende grad i primærhelsetjenesten, og andre helsetjenester som fysioterapi, manuellterapi og av kiropraktorer. Fordelene er mange: det er billig i bruk, det er trygt, det er ingen stråling og man får svar der og da. Ulempen er at det er veldig avhengig av brukerens kunnskap og erfaring.

NTNU VIDERE er videreutdanning og deltidsstudier fra NTNU. Vi tilbyr kurs av kortere eller lengre varighet på bachelor- og masternivå innen de fleste fagområder. Undervisningen er fleksibel og tilpasset deg som er i arbeidslivet – ofte som en kombinasjon av aktiviteter på nett og intensive samlinger. Ved NTNU blir du undervist av Norges fremste forskere og forelesere.

www.ntnu.no/videre
E-post: videre@ntnu.no