Studieveiledning; fra kjappe råd til refleksjon og lytting

Tekst: Kristin Landrø og Camilla Fikse, NTNU

Et forskningsprosjekt fra 2014/15 viser at studieveiledning er en sammensatt og utfordrende oppgave. Mange studieveiledere savner veiledningsfaglig kompetanse for å møte alle de henvendelsene studentene kom med.

Noen studenter kommer for å få hjelp til å fylle ut et søknadsskjema, få en karakterutskrift, andre følte seg ensomme eller hadde eksamensnerver. En av de fremtredende tilbakemeldingene fra studentene er at de ønsker en studieveileder som spør utover «bestillingen» deres; f.eks. «hvordan går det med deg ellers»?

Felles kompetanseplattform

Våren 2018 ble videreutdanning i studieveiledning tilbudt for første gang til studieveiledere på NTNU. En del av målet var å gi alle studieveilederne en felles kompetanseplattform. Siden oppstart er det nå tre grupper med studieveiledere ved NTNU som har gjennomført videreutdanningen, og fra høsten 2019 er kurset også åpent for deltagere fra andre læresteder. Her vil vi dele vi et førsteinntrykk av hva studieveilederne opplever å sitte igjen med etter kurset.

Slik vi tolker datamaterialet opplever de at studiet er relevant og har god overføringsverdi til jobben som studieveileder.

Studiegruppen ble et viktig nettverk for å diskutere og gi tilbakemeldinger til hverandre, og en ressurs for dem i deres læring og utvikling. Selv om studieveilederne har «samme» stilling, er jobbene ganske forskjellige, og de opplever at det er lærerikt å møtes og dele erfaringer.

Noen sier at de før kurset hadde svært begrenset kunnskap om veiledning og om sin rolle som veileder. For noen handler dette om at de er ferske studieveiledere med lite erfaring, for andre er det også en opplevd mangel på formell veiledningsfaglig kompetanse.

Kristin Landrø (t.v) og Camilla Fikse er forelesere på videreutdanningen for studieveiledere. Foto: Elin Iversen og Anne-Line Bakken

Rollebevissthet

I kurset veksler vi mellom å gå gjennom teori og reflektere sammen, gjøre praktiske øvelser og gi tilbakemeldinger. Studentene sier at denne formen for aktiv læring har gitt mestringsfølelse og motivasjon, tro på seg selv, og på at de kan bli enda bedre veiledere.

Flere sier at de har fått ny bevissthet om rollen som studieveileder, noe vi kan tolke som at taus kunnskap er blitt bevisst og satt ord på. Dette handler for eksempel om hvor stor makt de har, hva de kan vektlegge i veiledning, og hvordan de kan ta seg tid til å lytte bedre for å få tak i den egentlige utfordringen i det studenten tar opp.

En større oppmerksomhet, mer tid og rom for å lytte til mer enn studentens «bestilling» synes de er effektivt og hjelpsomt. Flere av veilederne har oppdaget at deres hjelp for det meste har vært råd og raske løsninger. Gjennom kurset har de oppdaget verdien i å utforske og reflektere mer sammen med studentene de veileder, og på denne måten gi dem mer hjelp til selvhjelp.

Trygghet og tillit

Flere av studieveilederne sier at de gjennom emnet har blitt nysgjerrige og vil lære mer. Noe har falt på plass, de beskriver det som en følelse av å være på vei inn i et nytt kunnskapsområde, og dette har gitt dem økt trygghet og tillit.

Det å legge til rette for å bygge gode og tillitsfulle relasjoner trekkes frem som en kompetanse som studieveilederne har bruk for. «Jeg må jobbe for å få tillit og etablere en relasjon, det holder ikke at jeg vet at jeg er en grei, pålitelig person», som en av studieveilederne formulerer det.

Det kan så langt se ut som emnet Studieveiledning kan være et bidrag både for dem selv i utøvelsen av studieveiledning og samtidig til å skape en kultur hvor læring for hele organisasjonen står sentralt. Vi gleder oss til å ønske et nytt kull velkommen i september!

Les mer om videreutdanningen i studieveiledning