Tekst: Anne-Lise Aakervik

– Nettstudiet tar den digitale læringsarenaen på alvor. Målgruppen vår er først og fremst lærere som underviser i grunnskolen og på videregående skole. Deres elever har vokst opp med internett og sosiale medier. Derfor må vårt undervisningsopplegg være tilpasset de elevene de skal undervise i hverdagen, sier universitetslektor Maren Smedsrud Rasmussen ved institutt for lærerutdanning.

Vårt undervisningsopplegg må være tilpasset elever som har vokst opp med internett og sosiale medier, sier universitetslektor Maren Smedsrud Rasmussen ved institutt for lærerutdanning. Foto: Anne-Line Bakken

Vi har holdt på siden 1993, og ble et heldigitalisert studium i 2009. I løpet av disse årene har nettet utviklet seg voldsomt, blant annet med båndbredde og ikke minst tilgjengeligheten. I tillegg har de fleste en liten datamaskin i lomma som tar både film, lyd og bilder, nemlig mobiltelefonen. Og det kan vi utnytte, sier koordinator for videreutdanningen, universitetslektor Anja Angelsen fra institutt for språk og litteratur.

– Dette er spesielt bra for språklæring, som jo dette faget også er.

Utenfor komfortsonen

Take Credit samler studenter med forskjellige digitale ferdigheter og i forskjellig aldre.

– Vi erfarer at det er viktig at studentene våre tar i bruk digitale verktøy vi presenterer så raskt som mulig. Og det går som regel bra. Noe får man alltids til, og vi har aldri opplevd at noen ikke har fått det til selv om enkelte kan være redde og usikre på å ta opp egen stemme, filme seg og vise det for andre. Men vi forsøker å gi dem gode læringsvideoer og enkle verktøy som finnes på nett, sier Maren Smedsrud Rasmussen.

– Vi ser at mange opplever mestring etter hvert og synes det er både artig og givende å ta i bruk disse metodene i undervisningen

– Vi ser at mange opplever mestring etter hvert og synes det er både artig og givende å ta i bruk disse metodene i undervisningen, sier Angelsen.
– Å bruke video eller lydopptak for oppgaveinnlevering er uvant for mange. Dette er gjerne lærere som har stålkontroll i klasserommet. Likevel er det å legge frem eget materiale for andre lærere noe helt annet.

Den digitale læringsarena

Gjennom blogg, digitale historiefortellinger og videosnutter får studentene presentert forelesninger og oppgaver, og de blir utfordret til å ta de samme verktøyene i bruk når de skal rapportere og besvare oppgaver.

– Studentene kan f.eks. besvare en oppgave med en digital historiefortelling. Eller de kan lage et digitalt undervisningsopplegg med bilder, film, tekst og tale. Tanken er selvsagt at de selv skal kunne benytte denne formen for læring i eget klasserom. Dette ser vi at de gjør, og får tilbakemeldinger på at det fungerer. Mange blir også inspirert til å finne egne hjelpemidler og verktøy.

Vår filosofi er at vi må bruke det digitale der det er mest hensiktsmessig – og ikke fordi det er digitalt, sier Rasmussen. Foto: Anne-Line Bakken

Møtes i cyberspace

Studiet legger opp til skypemøter og webinarer der studentene møtes i det digitale rom og presenterer for hverandre. De diskuterer og gir tilbakemeldinger på akkurat samme måte som om de sitter i samme rom.

– Dette fungerer veldig bra. Og noen møtes i det digitale klasserommet vårt for å samskrive oppgaver og diskuterer. Vi har også benyttet tavler der de poster og kommenterer på hverandres oppgaver, sier Angelsen.

– Det digitale er uansett en verdifull bonus som studentene får med ut i skolehverdagen

– Det at vi er nettbasert har ført til at vi har valgt ut oppgaver og måter å undervise på som tar i bruk digitale metoder. Vi bruker jo det som et verktøy for læring, så filosofien vår er at vi må bruke det digitale der det er mest hensiktsmessig – og ikke fordi det er digitalt. Det digitale er uansett en verdifull bonus som studentene får med ut i skolehverdagen, sier Rasmussen.