Ny teknologi åpner for vekst og innovasjon

Arild Aspelund foran en robot på TrollLabs, NTNU. Foto: Anne-Line Bakken.
Teknologiske endringer fører til store muligheter for vekst og innovasjon, mener professor Arild Aspelund. Samtidig kreves det at arbeidsstokken omstiller seg for å ta i bruk mulighetene.
Tekst: Lisbet Jære, frilansjournalist
Arild Aspelund har førstehåndskunnskap i hvordan teknologi og innovasjon kan brukes til å skape nye arbeidsplasser. Han er fagansvarlig for spesialiseringen Strategi og innovasjon og ansatt ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU.
Kunnskap om hvordan ta i bruk ny teknolog for å skape vekst og konkurransedyktighet har alltid vært etterspurt i privat næringsliv. Aspelund forteller at nå etterspør også offentlig sektor i større grad denne kunnskapen for å lage effektive og brukervennlig løsninger for befolkningen.
Vil skapes nye arbeidsplasser
– Det er mye frykt for at raske endringer skal føre til at arbeidsplasser forsvinner, er det begrunnet?
– Om en ser historisk på det så har bedrifter og offentlig sektor klart å tilpasse seg teknologiske endringer i et fornuftig tempo, slik at det står nye arbeidsplasser og venter når andre rasjonaliseres bort. Utfordringen i dag er at ny teknologi tvinger frem omstillinger som er veldig omfattende og de kommer i stort tempo. Det kan bli utfordrende for arbeidsstokken å omstille seg i det tempoet som industrien legger opp til.
Ny teknologi tvinger frem omstillinger som er veldig omfattende og de kommer i stort tempo.
Aspelund kommer med et eksempel på hvor raske endringene i industrien kan være: For noen tiår siden hadde Hydro over 1000 ansatte på verket i Holmestrand og produserte 40 000 tonn aluminium i året. I dag produserer de dobbelt så mye med godt under halvparten av den staben. Men det betyr hverken av Hydro har blitt noe mindre, eller at det er færre sysselsatte i regionen.
Økt satsing på videreutdanning
Etter hvert som digitaliseringen skyter fart vil behovet for omstilling også øke. Omstillingen stiller krav til en fleksibel og kompetent arbeidsstokk. Derfor kan det også hende at den gjeldende modellen for utdanning der en tar utdanning i begynnelsen av 20-åra som en flyter på resten av livet, står for fall, mener professoren.
– Jeg tror behovet for videreutdanning vil øke, og at det trengs å satse mer på det.
Jeg har inntrykk av at kursdeltakerne kjenner på at det er store behov for omstilling og ny kunnskap. Dette gjelder nesten alle sektorer, fra industri til finansbransjen og offentlig sektor.
Behovet for videreutdanning vil øke, og det trengs å satse mer.
Se nye muligheter
Målet med kurset Strategi og teknologiledelse er at deltakerne skal se hvilke nye muligheter som åpner seg med ny teknologi. De kan ta med seg egne erfaringer fra arbeidslivet i diskusjoner på samlinger, og bruker aktuelle problemstillinger fra egen arbeidsplass som case i en avsluttende oppgave. Slik sitter også arbeidsgiver igjen med verdi når ansatte tar etterutdanningen.
Kurset Strategi og teknologiledelse gjennomgår hvilke type utfordringer en står overfor i innovasjonsprosesser, og lærer bort metoder som kan brukes for å skape vekst.
Hvordan kan en legge til rette for at organisasjoner skal kunne skape og fange opp gode ideer, utvikle dem, og hvordan kan ideene bli til et produkt markedet er interessert i? Dette er spørsmål kursdeltakerne vil få svar på.
Ser optimistisk på framtidas arbeidsmarked
Aspelund ser optimistisk på framtidas arbeidsmarked. I blogginnlegget Digitalisering skaper nye jobber argumenterer han imot at det er grunn til å frykte at arbeidsplasser forsvinner. For jo mer effektiv produksjon blir, desto flere arbeidsplasser skapes. «Dersom vi ser på forholdet mellom økt produktivitet og sysselsetting så viser tall fra US Bureau of Labor Statistics (BLS) at økt effektivisering og økt sysselsetting har vært nesten perfekt positivt korrelert over de siste 70 årene», skriver han.

Ny teknologi fritar oss fra tunge, standardiserte og repetitive arbeidsoppgaver og frigjør tid til å være kreativ og innovativ, mener Arild Aspelund. Foto: Anne-Line Bakken.
– De jobbene som forsvinner er standardiserte jobber som maskiner gjør like bra som oss. Vi frigjør ressurser, og disse kan brukes til oppgaver som krever menneskelig kreativitet og innovasjon.
Offentlig sektor i teten
Det er flere fra offentlig sektor som tar kurset, og Aspelund vil benytte seg av anledningen til å gi den norske stat litt «kred».
– Det verserer en misvisende forestilling om at offentlig sektor i Norge er sinker, i realiteten er de ofte minst like innovative som privat sektor. Et eksempel er Skatteetaten. De har virkelig tatt mulighetene som ligger i ny teknologi og laget brukervennlige og effektive løsninger som jeg tror befolkningen setter stor pris på. Jeg har bodd i England og Frankrike tidligere, der var byråkratiet av en helt annen verden, mye mer tungrodd og ineffektivt enn det norske.
– Det verserer en misvisende forestilling om at offentlig sektor i Norge er sinker, i realiteten er de ofte minst like innovative som privat sektor.
FAKTA
Arild Aspelund er professor i internasjonal markedsføring ved NTNU. Han er spesielt opptatt av entreprenørskap, innovasjon, økonomisk utvikling og globale produksjonssystemer.
Aspelund er involvert i flere videreutdanninger:
- Faglig koordinator av Strategi og innovasjon, en studiespesialisering som kan inngå i Erfaringsbasert masterprogram i organisasjon og ledelse.
- Han har også arbeidet mye med Master of Technology Management – et lederutviklingsprogram med vekt på teknologidrevet innovasjon.
Nyhetsbrev fra NTNU VIDERE gir deg informasjon om videreutdanning og deltidsstudier.
Andre artikler om videreutdanning
Henvisning til spesialisthelsetjenesten – Når, hvor og hvorfor?
Kiropraktor Anne Marie Selboskar Selven trenger ikke lenger bruke kveldene til å skrive henvisninger. Etter å ha tatt et dybdekurs i spesialisthelsetjenesten kjenner hun seg også tryggere på at hun kan gi pasientene den støtten de trenger.
Berekraft og omstilling kan læras
Kinodirektør Arild Kalkvik meiner grøn omstilling både kan vera artig og lønnsamt. Bærekraft, omstilling og inkluder er ei ny spesialisering innan masterprogrammet Organisasjon og leiing. Her kan du lære kva som må til for at samfunnet skal omstillast.
Hvordan få til bærekraftig omstilling i praksis
Bærekraftig omstilling er ikke noe bare en enkelt avdeling på en arbeidsplass kan jobbe med, det må inn i alle ledd, mener Kristine Nørgaard. Hun skriver masteroppgave om bærekraft og innovasjon i Oslobygg.