Digitale angrep mot norske bedrifter har tredoblet seg de siste årene, og over 50 % av norske bedrifter har blitt utsatt for datakriminalitet. Likevel viser undersøkelser at kun 1% av ledere vurderer digital sikkerhet som det viktigste for sin bedrift.

Batteriteknologi er en viktig faktor for å få til en vellykket omstilling til fornybar energi. Skal Norge få fart på batteriproduksjon, trenger vi 1000 nye ingeniører som «kan batteri» – hvert eneste år – fram mot 2030. Derfor tilbyr NTNU et innføringskurs i batteriteknologi for ingeniører.

Ansatte i olje- og gassindustrien har mye av det som skal til for å bygge opp næringa som vil forsyne Norge og verden med ren energi de neste tiårene. Derfor tilbyr NTNU i høst et innføringskurs i havvind for olje- og gassarbeidere finansiert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HKDir).

Roar Bratland Erichsen tok master i eiendomsutvikling og forvaltning fordi Bodø kommune ønsket seg mer eiendomskompetanse. Han mener kommuner kan vinne mye på å skaffe seg mer helhetlig kunnskap om eiendom.

I stedet for å leie inn ekstern kompetanse, satser arbeidsgiveren til Stine Kristoffersen på å utvikle medarbeiderne. Det har gitt gevinst. Det siste innen forskning bringes direkte fra skolebenken til arbeidsplassen.

– Teknologien utvikler seg raskt. For hver ny teknologileveranse som kommer, kommer også en ny trussel, sier Harald Torbjørnsen, leder av Foreningen Kommunal Informasjonssikkerhet (KiNS). De samarbeider med NTNU om studietilbud innen digital sikkerhet.

Østre Toten ble i januar utsatt for det alvorligste dataangrepet noen kommune har vært utsatt for. 10 000 dokumenter havnet på det mørke nettet, og alle sikkerhetskopier ble slettet. – Skaff dere nødvendig kompetanse på datasikkerhet, oppfordrer kommunedirektør Ole Magnus Stensrud.

Helsepersonell bruker VR for å lære seg behandling av korona-pasienter, AF gruppen bygger bedre veier med VR, mens Equinor bruker AR teknologi i modellering av plattformer.

Henger norske prosjekter med i digitaliseringsprosessen, eller ligger land som har har måttet heldigitalisere på grunn av COVID-19 nå hestehoder foran oss? Omstillingen de siste månedene har vært omfattende, men er prosjektnorge sterkt nok rustet for en potensiell ny krise?

Internet of things, cybersikkerhet, maskinlæring, og sirkulær økonomi er nye tema de fleste ikke har gjennom utdanningen. Nå skal det flunkende nye masterprogrammet Teknologiledelse og digital omstilling tilby høyaktuelt påfyll til teknologer og realister.

Den teknologiske utviklingen endrer verden og livene våre stadig raskere. Dette fører også til behov for å endre teknologiutdanningene.

Siden oppstart våren 2018 har nesten 40 studieveiledere ved NTNU gjennomført kompetanseheving i veiledning. Nå åpner kurset også for deltagere fra andre læresteder.

I Norge har vi 55 000 km riks- og fylkesvei. For å holde disse framkommelig og trygg om vinteren brøytes mer enn 20 millioner kilometer. I tillegg strør vi med 900 000 tonn sand og over 250 000 tonn salt. Kunnskap om hvordan vi vedlikeholder veiene våre året rundt er derfor svært viktig.

Eiendom representerer mangfoldige verdier, blant annet innen økonomi, estetikk og bærekraft. NTNU tilbyr en tverrfaglig master på deltid som samler både arkitekter, ingeniører og eiendomsutviklere.

Interiørarkitekt Siril Betten satte seg på skolebenken igjen med mål om å forstå kundens behov enda bedre. – Jeg har fått tverrfaglig kompetanse og større forståelse for hele verdigrunnlaget til byggeprosjektet, sier hun.

– Det har skjedd en revolusjon innen oppdrettsanlegg i Norge, og det er et stort behov for kunnskap om hvordan de nye anleggene bør drives, sier Kari Attramadal, forsker og fagansvarlig for kurset Resirkulerende akvakultursystem.

Det er langt fra bare kommunikasjonsmedarbeidere som skriver i jobben sin. I dagens samfunn må de aller fleste forholde seg til tekster og skriving.

Den største utfordringen med digitalisering er ikke teknologien, men at det er krevende å endre arbeidsprosesser. Professor Arne Krokan mener humaniora og samfunnsfag må komme sterkere på banen.

Både Statens Vegvesen og Jernbaneverket manglet folk med spisskompetanse. Et erfaringsbasert masterprogram i veg og jernbane ble løsningen.