Tid for videreutdanning

Stig Bruntveit tar masterprogrammet i teknologiledelse og digital omstilling og sier at han som voksen student har mer ro og erfaring som gjør det enklere å knytte teori og praksis sammen. Foto: Fartein Rudjord.
Det krever både ro, balanse og utholdenhet å ta videreutdanning i voksen alder. Når det samtidig oppstår en pandemi, påvirkes selvsagt studiemåten og undervisningen.
Tekst: Anne-Lise Aakervik
Vi har møtt to studenter som tar masterprogrammet i teknologiledelse og digital omstilling, emne for emne.
Møtene foregår selvsagt over Teams, en form som vi virkelig har lært oss det siste året. For Stig Bruntveit viste det seg også å bli en fordel.

Vi har møtt to studenter som tar masterprogrammet i teknologiledelse og digital omstilling, emne for emne.
Møtene foregår selvsagt over Teams, en form som vi virkelig har lært oss det siste året. For Stig Bruntveit viste det seg også å bli en fordel.
– Jeg hadde sett for meg en god del reising i forbindelse med samlingene, sier han fra kontoret på Husnes på Vestlandet. Der jobber han som teknisk sjef for et av Hydros aluminiumsanlegg. – Om jeg skulle reist på samling i Trondheim hadde det fort blitt to dager reising for min del, og det har jeg heldigvis sluppet nå. Jeg har derfor i større grad kunnet oppfylle mine forpliktelser i heimen og på jobb, samtidig som jeg studerer, sier han.
Å finne tid
Å gyve løs på studier i voksen alder kan være hardt. Kanskje man ikke har studert på mange år, og er ute av trening. Det handler ofte om å finne tid til studiene. – For skippertaksmetoden fungerer slettes ikke like godt på en 50-åring som en 20-åring, humrer Bruntveit.

Lise Skogstad bor i Hommelvik utenfor Trondheim og har tatt i bruk spisebordet når hun har deltatt på digitale studiesamlinger. Foto: Anne Line Bakken/NTNU
Lise Skogstad som bor i Hommelvik utenfor Trondheim har løst dette ved å se på studiene som en hobby så lenge hun holder på. – Jeg har to barn på ett og fem år. Jeg rekker ikke å gjøre alt jeg skal og samtidig fortsette med andre hobbyer i tillegg til studier. Så jeg har definert studier som hobby. Det fungerer faktisk overraskende godt. Foreløpig tar jeg ett emne i semestret, og vil nok ta en master til slutt.
– Som voksen student har jeg en ro, og erfaring som gjør det enklere å knytte teori og praksis sammen
For Stig Bruntveit har det også vært viktig å finne en god balanse mellom familie, jobb og studier. – Det krever litt planlegging og struktur slik at jeg får fordelt studiene jevnt utover. Og som voksen student har jeg en ro og erfaring som gjør det enklere å knytte teori og praksis sammen.
Han tar to emner per semester og har ambisjoner om å ta masteren på tre år.
Motivasjon for å studere
Motivasjon er viktig når man skal rydde plass og tid til å gjøre ting som krever mye. Hva har vært viktig for at disse to startet på et videreutdanningsløp?
Først og fremst handler det om å øke egen kompetanse, og ikke nødvendigvis for å klatre i organisasjonen. For som Lise sier: Mange av de dørene som åpner seg med mer og bredere kompetanse vet du ikke om ennå.
– Mange av de dørene som åpner seg med mer og bredere kompetanse, vet du ikke om ennå
– Jeg jobbet som butikkleder i Specsavers da jeg startet på dette studiet, og jeg har faktisk byttet jobb underveis. Jeg tror bestemt at det at jeg tar dette studiet var med på å gi meg den nye jobben.
Hun jobber for 4Service-gruppen, servicesenteret er et team som sitter på kassasystemet, digitale prosjekter, utrulling og drift av systemer.

Arbeidsdagen blir mer spennende med en bredere kunnskap om teknologi og digitale muligheter, sier Lise Skogstad som så langt har fullført to emner fra masterprogrammet i teknologiledelse og digital omstilling. Foto: Anne-Line Bakken/NTNU
– Arbeidsdagen blir mer spennende med en bredere kunnskap om teknologi og digitale muligheter. Det er ikke slik at jeg skal kunne alt i detalj, men forstå sammenhengene og se mulighetene. Hvis du bare øker kunnskapen din, kan du bruke den på andre ting enn før, og du klarer sette deg inn i helt andre områder enn tidligere, sier hun.
I bunnen har hun en bachelor i økonomi og administrasjon og fordypning i prosjektledelse fra BI.
– Samfunnet endrer seg og det gjør også arbeidslivet, sier Bruntveit. Det blir f.eks. mer og mer fokus på digitalisering og bærekraft. For meg som leder er det viktig at jeg er oppdatert og har nødvendige kunnskap og kompetanse til å holde følge i denne utviklinga. Hydro er et stort konsern med mange muligheter internt, så kanskje videreutdanninga mi vil åpne dører til nye muligheter og utfordringer.
Han har selv gått fra yrkesfag og fagbrev via fagskole og høgskole med bachelor i automasjon, og nå altså en master. En lang vei, som kombinerer teori og praksis godt.
– Hvis du bare øker kunnskapen din, kan du bruke den på andre ting enn før, og du klarer sette deg inn i helt andre områder enn tidligere
Digitalt er bra
På grunn av koronapandemien har vårsemesteret gått digitalt, og begge to har bare positive opplevelser med digital undervisning og digitale plattformer. De har også kollokviegrupper som fungerer veldig godt på en digital plattform.
– Jeg må si at NTNU virkelig har tatt utfordringa Covid-19 har gitt oss, og tilrettelagt for et godt undervisningsopplegg, sier Bruntveit. – Jeg synes det er veldig bra å logge meg på dagens forelesning og følge med, og så kan jeg se den i opptak på ettermiddag eller helg hvis jeg trenger det, sier Bruntveit.
– Det er veldig spennende, sier Skogstad. Siden dette er et nytt program er fagene også delvis nye, og foreleserne er både entusiastiske og oppglødde av å snakke om tema som de mener er viktige. Det er en stor motivasjon for meg. Dette er smarte folk som jeg lærer mye av.
Hun liker at foreleserne selv synes at dette er spennende, og at kunnskapen de formidler virkelig trengs i samfunnet. – Jeg lærer i tillegg masse fra de andre deltagerne siden vi har så ulik bakgrunn og erfaring. Kollokviegruppene har fungert veldig bra for mitt vedkommende. Her er det mye erfaring på kryss og tvers som kan brukes.
Dette er noe også Stig Bruntveit har merket seg. – Vi ser det veldig godt i gruppearbeidet. Vi har forskjellige innfallsvinkler og måter å løse oppgaver på, og blir utfordret av det. Noe som er svært lærerikt.
Bruntveit påpeker at flere nok hadde tatt videreutdanning hvis undervisningen hadde vært mer digital.
FAKTA
Masterprogrammet i teknologiledelse og digital omstilling tar opp temaer som ligger i skjæringspunktet mellom teknologi og økonomi. Det er mulig å ta enkeltemner på 7,5 studiepoeng eller en hel mastergrad. Kursdeltakerne bestemmer selv progresjonen med unntak av masteroppgaven som må gjennomføres på to semestre.
De tre spesialiseringene
består i dag av seks emner hver, og en må velge fire fra en av dem dersom en vil ta en mastergrad. Det er også obligatorisk å ta fire av breddeemner.
Nyhetsbrev fra NTNU VIDERE gir deg informasjon om videreutdanning og deltidsstudier.
Andre artikler om videreutdanning
Hvordan få til bærekraftig omstilling i praksis
Bærekraftig omstilling er ikke noe bare en enkelt avdeling på en arbeidsplass kan jobbe med, det må inn i alle ledd, mener Kristine Nørgaard. Hun skriver masteroppgave om bærekraft og innovasjon i Oslobygg.
Videreutdanning ga uante muligheter for både Kristian og arbeidsgiver
Mange yrkesaktive opplever at behovet for å lære nye ferdigheter øker i takt med endringene i arbeidsmarkedet. Kristian Leversen hadde jobbet i olje- og gassindustrien i flere år, og innså dette behovet samtidig som arbeidsgiveren lyste ut en ny stilling. Videreutdanningsemnet CO2-fangst og hydrogen som energi ga ham mer basiskunnskap og ble også svært verdifullt i hans nye stilling innenfor alternative energikilder og bærekraftige løsninger.
Videreutdanning kan holde motivasjonen for jobben oppe
Det at vi har mulighet til å utvikle oss faglig er noe av det viktigste for at vi skal kjenne oss motiverte på jobben. Videreutdanning kan dessuten demme opp for «3-års kløa», mener Henrik Øhrn fra HR Norge.