Tiden vi lever i krever større teknologisk forståelse

– Det jeg lærer i studiet setter meg i stand til å bidra i jobben min på en annen måte enn før. Det gir meg nye tanker og annet overblikk, sier Marit Vuttudal, som jobber i Skatteetaten i Orkland. Hjemmekontor gir mulighet for å gjøre intervju fra terrassen en fin vårdag. Foto: Anne Line Bakken
Marit Vuttudal elsker å lære, og mener at kompetanseheving er noe hun som arbeidstaker også bør ta ansvar for. Raske endringer i samfunnet krever mer teknologisk forståelse, derfor er studiet i teknologiledelse og digital omstilling akkurat det som trengs nå.
Tekst: Anne-Lise Aakervik
Marit Vuttudal dukker smilende opp på skjermen. Det går slag i slag med digitale møter, og vi har fått skviset inn 30 minutter for å snakke om kompetanseheving. Hun jobber i Skatteetaten med brukerkontakt og i disse skattemeldingstider er det ekstra travelt. I det daglige sitter hun på kontoret i Orkanger, som er kommunesenteret i Orkland. Men som for de fleste andre er det hjemmekontor – fremdeles.
– Det som fikk meg til å starte på dette studiet; teknologiledelse og digital omstilling, er tiden vi lever i. Endringene skjer raskere og raskere, og jeg ønsker å forstå det som foregår rundt meg. Vi arbeidstakere må utvikle oss sammen med jobben- eller i takt med jobben. Å studere er derfor min måte å fylle kompetansegapet, som gjerne oppstår i en tid med stor utvikling og endring.
– Vi arbeidstakere må utvikle oss sammen med jobben- eller i takt med jobben. Å studere er derfor min måte å fylle kompetansegapet, som gjerne oppstår i en tid med stor utvikling og endring.
Midt i blinken
Marit Vuttudal opplever Skatteetaten som en veldig innovativ arbeidsgiver som satser på utvikling. De tre siste årene har etaten gjennomgått store omstillinger, der man skal gjøre mer for mindre, og det skjer ved et stort innslag av teknologi. – Så denne mastergraden er «spot-on» for oss, sier hun.
Hun har nettopp levert eksamen i bærekraftig bedriftsøkonomi og forretningsanalyse, og hun kan konstatere at det gikk bra for en med revisorutdanningen i bunnen. Fra høsten søker hun om å få ta Strategisk design og tjenesteyting. Dette er et fag som også passer veldig godt inn i den jobben hun har nå.
– I Skatteetaten har vi brukerne i sentrum, og jeg jobber i brukerkontakt, som er bindeleddet mellom skatteetaten og befolkninga. Jeg gleder meg til å se nærmere på dette i høstens fag. Det er jo det jeg jobber med. Vi skal øke selvbetjeningsgraden og opplevelsen av gode tjenester.

Vanligvis sitter Marit på kontoret i Orkanger, kommunesenteret i Orkland, men da dette intervjuet ble gjort satt hun på hjemmekontor – som så mange andre. Til høsten ønsker hun å ta Strategisk design og tjenesteyting, et fag som passer veldig godt inn i den jobben hun har nå. Foto: Anne Line Bakken
Ingen aldersgrense for læring
Marit Vuttudal må sies å være en særdeles fremoverlent medarbeider. Med sine 59 år er hun ikke redd for å hoppe ut i nye ting og lære mer. – Det finnes ingen aldersgrense for læring, vi kan ikke miste pågangsmotet selv om verden rundt oss endres, sier hun. Og påpeker at man må se mulighetene. Hun er glad i utvikling og læring og ser verdien av å ha kunnskap nok til å se hvordan man kan dra nytte av maskinlæring. Et fag de hadde i fjor høst.
– Etter en hel dag med forelesninger i høst hadde vi bakoversveis hele gjengen. Men vi skal jo ikke være «hands-on» med maskinlæring, men se mulighetene. Hos oss benyttes forresten maskinlæringen til mye allerede.
Skatteetaten har et kompetansefond hun kan søke for å få støtte til utdanningen. Det gjør hun, fag for fag, og hittil har de vært positive. Hun føler seg verdsatt ved at de gir henne støtten og håper på å kunne fortsette, og til slutt fullføre mastergraden.
– For dette er utrolig artig. Læring gir meg mye. Jeg vet at det setter meg i stand til å bidra i jobben min på en annen måte enn i dag. Det gir meg nye tanker og annet overblikk.
– Læring gir meg mye. Jeg vet at det setter meg i stand til å bidra i jobben min på en annen måte enn i dag.
Etter nærmere 30 år i etaten er hun fremdeles fasinert av fagområdet, nettopp på grunn av endringene.
– Man blir aldri utlært i denne jobben, for å si det enkelt. Vi må også jobbe smartere og med bruk av teknologi. Den nye skattemeldingen er et godt eksempel på det. Den er mer personlig retta og man må gjøre mer selv. Det betyr at de som tar kontakt ofte har vanskelige saker og spørsmål. Det stiller krav til vår kompetanse.
Hos Marit Vuttudal koker det altså ned til dette: – I ei tid der utviklingen går fort åpner mange nye muligheter seg, forutsatt at du har kompetanse å møte de med. Derfor er jeg student. Jeg elsker å lære. Og utdanning utvikler meg, slik at jeg kan delta i nye arbeidsoppgaver på jobben.
– I ei tid der utviklingen går fort åpner mange nye muligheter seg, forutsatt at du har kompetanse å møte de med.
Viktig å være relevant for fremtiden
Skatteetaten tilbyr både intern og ekstern opplæring, blant annet et masterprogram i jus i samarbeid med BI. I tillegg kan de ansatte søke Skatteetatens kompetansefond om støtte til annen videreutdanning utenfor Skatteetatens egne utdanningstilbud.
Vi sendte disse spørsmålene til Kristin Onsøien Mellingsæter, som er underdirektør i Skatteetaten i seksjon forebygging, brukerdialog og brukerkontakt og Marit Vuttudals nærmeste leder.

Underdirektør i Skatteetaten, seksjon forebygging Kristin Onsøien Mellingsæter. Foto: privat
Hvor viktig er det at medarbeidere tar videreutdanning?
– Samfunnet er i stadig endring. Dette må vi som etat følge med på, å tilpasse oss. Utfordringene vi står overfor er bl.a digitalisering, internasjonalisering og strammere økonomi. At våre ansatte har relevant kompetanse, er et sentralt premiss.
Hva tenker du at dere får igjen for at medarbeidere tar videreutdanning?
– Når våre medarbeidere tar videreutdanning gjør de seg relevante for fremtiden, slik at vi kan møte endringer og utvikle oss i tråd med dem. Det er ikke slik at alle skal eller må ta videreutdanning – men alle må, på ulike vis, tilpasse eller vri sin kompetanse slik at den er relevant.
– Det er ikke slik at alle skal eller må ta videreutdanning – men alle må, på ulike vis, tilpasse eller vri sin kompetanse slik at den er relevant.
Marit Vuttudal fremstår som en svært fremoverlent medarbeider som tar mye ansvar for å lære nye ting – hva sier du til det?
– Marit elsker å lære nye ting. Videreutdanningen skjer i stor grad på hennes fritid, men det farger også arbeidsdagen ved at Marit fort melder seg for nye oppgaver. Vi er i stadig endring og trenger ansatte som kan ta nye roller. Da er det greit å ha medarbeidere som ønsker det, både for etaten og for kolleger. For eksempel har Marit meldt seg som digital ildsjel i gruppa, for å være med å dra dette videre i egen gruppe på arbeidsplassen.
Hvilken type videreutdanning og kompetanse trenger Skatteetaten i tiden fremover?
– Vi har startet et arbeid for å kartlegge hvilken kompetanse etaten trenger fremover og hvordan vi skal sikre at vi har riktig kompetanse på rett sted. Hva vi trenger og hvem vi eventuelt skal samarbeide med, må vi derfor komme tilbake til. Men at kompetanse er strategisk viktig er det ingen tvil om – så her kommer det til å skje mye.
FAKTA
Masterprogrammet i teknologiledelse og digital omstilling tar opp temaer som ligger i skjæringspunktet mellom teknologi og økonomi. Det er mulig å ta enkeltemner på 7,5 studiepoeng eller en hel mastergrad. Kursdeltakerne bestemmer selv progresjonen med unntak av masteroppgaven som må gjennomføres på to semestre.
De tre spesialiseringene
består i dag av seks emner hver, og en må velge fire fra en av dem dersom en vil ta en mastergrad. Det er også obligatorisk å ta fire av breddeemner.
Nyhetsbrev fra NTNU VIDERE gir deg informasjon om videreutdanning og deltidsstudier.
Andre artikler om videreutdanning
Henvisning til spesialisthelsetjenesten – Når, hvor og hvorfor?
Kiropraktor Anne Marie Selboskar Selven trenger ikke lenger bruke kveldene til å skrive henvisninger. Etter å ha tatt et dybdekurs i spesialisthelsetjenesten kjenner hun seg også tryggere på at hun kan gi pasientene den støtten de trenger.
Berekraft og omstilling kan læras
Kinodirektør Arild Kalkvik meiner grøn omstilling både kan vera artig og lønnsamt. Bærekraft, omstilling og inkluder er ei ny spesialisering innan masterprogrammet Organisasjon og leiing. Her kan du lære kva som må til for at samfunnet skal omstillast.
Hvordan få til bærekraftig omstilling i praksis
Bærekraftig omstilling er ikke noe bare en enkelt avdeling på en arbeidsplass kan jobbe med, det må inn i alle ledd, mener Kristine Nørgaard. Hun skriver masteroppgave om bærekraft og innovasjon i Oslobygg.