Tok videreutdanning om bord på forskningsfartøyet Gunnerus

Å komme seg bort fra sin faste arbeidsplass og forske på havets ressurser var noe deltakerne på videreutdanning i teknologi og forskningslære satte stor pris på. Foto: Hilde Ervik

Etter videreutdanning i teknologi og forskningslære føler Kåre Høyer, lærer ved Skien vgs, seg tryggere i undervisningen. – Noe av det beste var at jeg ble inspirert og fikk praktiske ideer til undervisning.

Tekst: Lisbet Jære

Ingen lærebok sa du? Nei, ikke for det utradisjonelle programfaget Teknologi og forskningslære for videregående skole. Derfor tilbyr NTNU fire videreutdanningsmoduler med obligatoriske samlinger der lærerne får konkrete eksempler på hvordan de kan legge opp undervisningen. De får prøve ut sine praktiske og kreative ferdigheter blant annet gjennom å lage vindturbiner og undervannsloggere (ROV).

– Å undervise i dette faget har andre utfordringer enn tradisjonelle fag. Det er mye opp til læreren selv å legge opp undervisningen, mange synes spesielt det er krevende å undervise uten lærebok. Sånn sett er det mange lærere som er takknemlige for videreutdanningskurs, sier Hilde Ervik, faglig ansvarlig ved NTNU. Undervisningen pågår også i samarbeid med næringsliv og universitet.

Får bruke realfagene kreativt

Høsten 2018 tok Kåre Høyer, realfagslærer ved Skien videregående skole, modul 2 hvor hovedtemaet er overvåkning av marine ressurser. Som del av undervisningen reiste han ut med forskningsfartøyet FF Gunnerus til Mausund i Frøya kommune, noe han syntes var utrolig givende.

Som en del av undervisningen i Teknologi og Forskningslære fikk studentene være med ombord på forskningsfartøyet FF Gunnerus. Foto: Hilde Ervik.

– Havets ressurser og miljøovervåkning blir viktigere og viktigere. Det er greit å legge undervisningen opp til noe som en anser som viktig i framtida, sier Høyer som har undervist i faget i fire år.

Teknologi og forskningslære ble innført som programfag innen realfag i forbindelse med Kunnskapsløftet 2006. Hensikten er at elevene skal få bruke realfagene i kreative, tverrfaglige og virkelighetsnære sammenhenger og at realfagenes betydning skal synliggjøres i samfunn og yrkesliv.

Elever fikk stående applaus på ingeniørdagene

– Synes du det er krevende å undervise i dette faget?
– Ja, det er det. Du må tåle å ikke ha så god bakkekontakt, en må ha gode nerver, operere i et felt hvor en ikke helt vet hvor en lander. Det er nok ikke for de som er avhengig av stålkontroll for å trives i jobben, sier Høyer.

Realfagslæreren satte stor pris på samlingene. Å få komme seg bort fra arbeidsplassen, og tilbringe noen dager på et forskningsskip sammen med kollegaer, er bra for kreativitet og nytenkning. Gjennom å snakke med de andre lærerne fikk han mange gode ideer.

Høyer har tatt med kreativiteten inn i egen undervisning, og elevene som har valgt kurset får virkelig boltre seg i spennende oppgaver. De har blant annet utviklet en metode til å påvise mikroplast, med det resultat at de har klart å påvise mikroplast i magen på fisk.

De ekstra utfordringene faget byr på er verdt det.
– Elevene fikk stående applaus da de holdt foredrag og la fram metoden på ingeniørdagene på Grenland i høst, forteller Høyer stolt.

Stortare lagt utover på dekket på forskningsfartøyet FF Gunnerus. Foto: Hilde Ervik.

Lager High Tech fuglekasse

Elevene er nå i gang med ulike prosjekter. Noen er konsulenter i et byggeprosjekt, ei gruppe lager en modell til en ubåt, og så er det de som skal lage ei High Tech fuglekasse. Høyer forklarer:
– Bestillingen er å lage en fuglekasse som kan følge veksten til ungene og foreldrenes matingsadferd, en må ha telling på inn- og utflyginger, og kontroll på når ting skjer.

– Elevene sier de liker det er så mye praktisk arbeid, de lærer ting som de ser har direkte nytte i livet. Ellers vasser de jo i teori hele dagen.

– Elevene sier de liker det er så mye praktisk arbeid, de lærer ting som de ser har direkte nytte i livet. Ellers vasser de jo i teori hele dagen. I Teknologi og forskningslære får de tenke praktisk, de lærer gjennom prøving og feiling.

Anbefaler videreutdanning til andre lærere

Også Didrik Ellefsen, lærer ved Elvebakken videregående skole i Oslo, har tatt samme modul som Høier.

– Jeg kan absolutt anbefale andre lærere å gjøre det samme. Jeg føler meg mye tryggere i faget, en lærer nye ting og får ideer. Ikke minst var det fint å snakke med andre lærere, og få et nettverk.

En viktig grunn til at han tok kurset er nettopp det at det ikke finnes lærebok. Første året er det også muntlig eksamen, så det er heller ingen eksamensoppgaver å bla i for å se hva som forventes av elevene.

– Det er krevende å undervise i faget, utfordringen er at en må bruke mye tid til å lage opplegg selv. Så spør en seg: Er det bra, er det nok, er det for mye, for lite? Det er ikke så mange elever som velger det, og en har ikke et stort lærerteam for å sparre og bli enige på tvers.

Innsamling av marint søppel. Foto: Hilde Ervik.

Håper faget vil dreie seg mer om miljø

Akkurat nå har han et års permisjon fra lærerstillingen, og jobber ved Klimahuset på Naturhistorisk museum i Oslo med å lage pedagogisk opplegg for skoleklasser som kommer på besøk.

Teknologi og forskningslære er i ferd med å revideres. Ellefsen håper det blir enda mer tidsriktig, at temaene miljø, klima og bærekraft kommer sterkere inn. Han synes det var fantastisk flott å få være med på forskningsfartøyet Gunnerus og være ute i felt. Her tok de blant annet prøver av tare og innmat av krabbe.

– Om jeg skal utsette noe på faget så er det at det legger mye opp til det marine, og det er ikke enkelt å ta inn i min undervisning. Det er dårlig med tare i Oslofjorden.

Elever jobber med faget etter skoletid

– Hva er tilbakemeldingen fra elevene?
– De fleste synes det er gøy, de liker at det er større kreativitet og frihet enn i andre fag. Jeg har sett at de sitter igjen på skolen og jobber på kveldene. Om de finner noe de synes er spennende, så har de stor lyst til å jobbe videre med det uansett hvor lang tid det tar.

– De fleste synes det er gøy, og jeg har sett at de sitter igjen på skolen og jobber på kveldene

Det at elevene er med å lage oppgavene og utfordringene de skal løse, gjør at de har en indre motivasjon og drivkraft til å fortsette, tror Ellefsen.

i

Fakta

Videreutdanningen Teknologi og forskningslære er på 30 studiepoeng og bygd opp av fire moduler – to som tilbys i høstsemesteret og to som tilbys i vårsemesteret. Det er mulig å ta én eller flere moduler, og hver modul har 5 samlingsdager. På samlingene veksler det mellom forelesninger og praktisk arbeid på verksted og lab. Målet er at lærerne får gode tips til undervisningsopplegg.

Hovedtema for modulene:
Modul 1 (vår): miljøutfordringer med avgangsdeponering og avrenning fra gruver. Emnet gir en innføring i laboratorieforsøk som gir en indikasjon på forurensing og om teknologi som benyttes ved kontinuerlig målinger i felt.

Modul 2 (høst): Miljøovervåking av marine ressurser. En innføring i hvordan tare kan brukes som bioindikator og hvordan bygge, programmere og teste ut en undervannslogger.

Modul 3 (vår): Vindturbiner og interessekonflikter knyttet til utbygging av vindkraftverk. Innføring i hvordan bygge modeller av vindturbiner og hvordan disse kan testes ut

Modul 4 (høst): Båtbygging. Emnet gir en innføring i hvordan bygge modeller av tankbåt. Det vil også være utprøving av modellen i bassenget ved Marinteknisk senter, NTNU.

Les mer om videreutdanningen Teknologi og forskningslære

Strekillustrasjon: Vil du investere i din egen utvikling?

Nyhetsbrev fra NTNU VIDERE gir deg informasjon om videreutdanning og deltidsstudier.

Andre artikler om videreutdanning

«Bånn gass» etter et halvår ved MIT

«Bånn gass» etter et halvår ved MIT

– IKT-kompetanse er ferskvare! Uansett nivå må man holde seg oppdatert for å være relevant, sier Lasse Gråberg (49). Som IKT-sjef, med en lang yrkeskarriere bak seg innen offentlig forvaltning, hovedsakelig fra Forsvaret, ønsket han å fordype seg innen teknologiledelse. Det opplagte valget for han var Master of Management – MTM-studiet som inkluderte ett lengre opphold ved MIT i Boston.

Har fått nytt syn på hvordan digitaliseringsprosesser bør ledes

Har fått nytt syn på hvordan digitaliseringsprosesser bør ledes

– Skal man henge med, … så må man følge med, sier Else Karine. – Men dersom det skal gjøres skikkelig så må man også sette av tid. En kan alltids høre podcasts og lese artikler, men det å følge et studieprogram som Master of Technology Management – MTM, gir en mulighet til å sette av tid til å sette seg skikkelig inn i tingene slik at man faktisk kan bruke det til noe.

MTM ga nye karrieremuligheter

MTM ga nye karrieremuligheter

– Deltagelsen på Master of Technology Management – MTM har gitt meg mer faglig tyngde og økt kredibilitet, og jeg opplever å ha blitt enda mer attraktiv på arbeidsmarkedet. Det åpnet seg raskt en rekke spennende jobbmuligheter både internt og eksternt.

Bedre behandling med ultralyd

Bedre behandling med ultralyd

Ultralyd blir mer og mer brukervennlig og billig, og det brukes i økende grad i primærhelsetjenesten, og andre helsetjenester som fysioterapi, manuellterapi og av kiropraktorer. Fordelene er mange: det er billig i bruk, det er trygt, det er ingen stråling og man får svar der og da. Ulempen er at det er veldig avhengig av brukerens kunnskap og erfaring.

NTNU VIDERE er videreutdanning og deltidsstudier fra NTNU. Vi tilbyr kurs av kortere eller lengre varighet på bachelor- og masternivå innen de fleste fagområder. Undervisningen er fleksibel og tilpasset deg som er i arbeidslivet – ofte som en kombinasjon av aktiviteter på nett og intensive samlinger. Ved NTNU blir du undervist av Norges fremste forskere og forelesere.

www.ntnu.no/videre
E-post: videre@ntnu.no