Tekst: Lisbet Jære

Ingen lærebok sa du? Nei, ikke for det utradisjonelle programfaget Teknologi og forskningslære for videregående skole. Derfor tilbyr NTNU fire videreutdanningsmoduler med obligatoriske samlinger der lærerne får konkrete eksempler på hvordan de kan legge opp undervisningen. De får prøve ut sine praktiske og kreative ferdigheter blant annet gjennom å lage vindturbiner og undervannsloggere (ROV).

– Å undervise i dette faget har andre utfordringer enn tradisjonelle fag. Det er mye opp til læreren selv å legge opp undervisningen, mange synes spesielt det er krevende å undervise uten lærebok. Sånn sett er det mange lærere som er takknemlige for videreutdanningskurs, sier Hilde Ervik, faglig ansvarlig ved NTNU. Undervisningen pågår også i samarbeid med næringsliv og universitet.

Får bruke realfagene kreativt

Høsten 2018 tok Kåre Høyer, realfagslærer ved Skien videregående skole, modul 2 hvor hovedtemaet er overvåkning av marine ressurser. Som del av undervisningen reiste han ut med forskningsfartøyet FF Gunnerus til Mausund i Frøya kommune, noe han syntes var utrolig givende.

Som en del av undervisningen i Teknologi og Forskningslære fikk studentene være med ombord på forskningsfartøyet FF Gunnerus. Foto: Hilde Ervik.

– Havets ressurser og miljøovervåkning blir viktigere og viktigere. Det er greit å legge undervisningen opp til noe som en anser som viktig i framtida, sier Høyer som har undervist i faget i fire år.

Teknologi og forskningslære ble innført som programfag innen realfag i forbindelse med Kunnskapsløftet 2006. Hensikten er at elevene skal få bruke realfagene i kreative, tverrfaglige og virkelighetsnære sammenhenger og at realfagenes betydning skal synliggjøres i samfunn og yrkesliv.

Elever fikk stående applaus på ingeniørdagene

– Synes du det er krevende å undervise i dette faget?
– Ja, det er det. Du må tåle å ikke ha så god bakkekontakt, en må ha gode nerver, operere i et felt hvor en ikke helt vet hvor en lander. Det er nok ikke for de som er avhengig av stålkontroll for å trives i jobben, sier Høyer.

Realfagslæreren satte stor pris på samlingene. Å få komme seg bort fra arbeidsplassen, og tilbringe noen dager på et forskningsskip sammen med kollegaer, er bra for kreativitet og nytenkning. Gjennom å snakke med de andre lærerne fikk han mange gode ideer.

Høyer har tatt med kreativiteten inn i egen undervisning, og elevene som har valgt kurset får virkelig boltre seg i spennende oppgaver. De har blant annet utviklet en metode til å påvise mikroplast, med det resultat at de har klart å påvise mikroplast i magen på fisk.

De ekstra utfordringene faget byr på er verdt det.
– Elevene fikk stående applaus da de holdt foredrag og la fram metoden på ingeniørdagene på Grenland i høst, forteller Høyer stolt.

Stortare lagt utover på dekket på forskningsfartøyet FF Gunnerus. Foto: Hilde Ervik.

Lager High Tech fuglekasse

Elevene er nå i gang med ulike prosjekter. Noen er konsulenter i et byggeprosjekt, ei gruppe lager en modell til en ubåt, og så er det de som skal lage ei High Tech fuglekasse. Høyer forklarer:
– Bestillingen er å lage en fuglekasse som kan følge veksten til ungene og foreldrenes matingsadferd, en må ha telling på inn- og utflyginger, og kontroll på når ting skjer.

– Elevene sier de liker det er så mye praktisk arbeid, de lærer ting som de ser har direkte nytte i livet. Ellers vasser de jo i teori hele dagen.

– Elevene sier de liker det er så mye praktisk arbeid, de lærer ting som de ser har direkte nytte i livet. Ellers vasser de jo i teori hele dagen. I Teknologi og forskningslære får de tenke praktisk, de lærer gjennom prøving og feiling.

Anbefaler videreutdanning til andre lærere

Også Didrik Ellefsen, lærer ved Elvebakken videregående skole i Oslo, har tatt samme modul som Høier.

– Jeg kan absolutt anbefale andre lærere å gjøre det samme. Jeg føler meg mye tryggere i faget, en lærer nye ting og får ideer. Ikke minst var det fint å snakke med andre lærere, og få et nettverk.

En viktig grunn til at han tok kurset er nettopp det at det ikke finnes lærebok. Første året er det også muntlig eksamen, så det er heller ingen eksamensoppgaver å bla i for å se hva som forventes av elevene.

– Det er krevende å undervise i faget, utfordringen er at en må bruke mye tid til å lage opplegg selv. Så spør en seg: Er det bra, er det nok, er det for mye, for lite? Det er ikke så mange elever som velger det, og en har ikke et stort lærerteam for å sparre og bli enige på tvers.

Innsamling av marint søppel. Foto: Hilde Ervik.

Håper faget vil dreie seg mer om miljø

Akkurat nå har han et års permisjon fra lærerstillingen, og jobber ved Klimahuset på Naturhistorisk museum i Oslo med å lage pedagogisk opplegg for skoleklasser som kommer på besøk.

Teknologi og forskningslære er i ferd med å revideres. Ellefsen håper det blir enda mer tidsriktig, at temaene miljø, klima og bærekraft kommer sterkere inn. Han synes det var fantastisk flott å få være med på forskningsfartøyet Gunnerus og være ute i felt. Her tok de blant annet prøver av tare og innmat av krabbe.

– Om jeg skal utsette noe på faget så er det at det legger mye opp til det marine, og det er ikke enkelt å ta inn i min undervisning. Det er dårlig med tare i Oslofjorden.

Elever jobber med faget etter skoletid

– Hva er tilbakemeldingen fra elevene?
– De fleste synes det er gøy, de liker at det er større kreativitet og frihet enn i andre fag. Jeg har sett at de sitter igjen på skolen og jobber på kveldene. Om de finner noe de synes er spennende, så har de stor lyst til å jobbe videre med det uansett hvor lang tid det tar.

– De fleste synes det er gøy, og jeg har sett at de sitter igjen på skolen og jobber på kveldene

Det at elevene er med å lage oppgavene og utfordringene de skal løse, gjør at de har en indre motivasjon og drivkraft til å fortsette, tror Ellefsen.