Trenger informatikere med helsekunnskap

Professor Arild Faxevaag

Professor Toussaint sier det skjer store endringer i helse-Norge i dag, som f.eks. utviklingen av velferdsteknologi, som gjør faget helseinformatikk veldig aktuelt. Foto: Anne-Line Bakken.

Informasjonsteknologi er sentralt i modernisering og endring av helsetilbudet i Norge. Faget helseinformatikk sørger for at informatikere får kunnskap om helsevesenet – og motsatt.

Tekst:Lisbet Jære, frilansjournalist

I klassen til Pieter Jelle Toussaint, professor ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, går diskusjonen livlig for seg både på trøndersk, østlandsk og bergensk. Introduksjonskurset i helseinformatikk har samlet videreutdanningsstudenter med bakgrunn i helsefag og informatikk fra hele Norge til NTNU i Trondheim. 

Et godt tverrfaglig helse- og informatikkmiljø vil kunne bli en viktig brikke i flere store initiativer rundt digitalisering av Helse-Norge, fra elektronisk pasientjournal til systemer innen velferdsteknologi som gjør at flere eldre skal kunne bo hjemme og føle seg trygge. 

– De som har informatikk, lærer grunnleggende medisin og om hvordan helsevesenet fungerer. De med bakgrunn i helsefag lærer blant annet hvordan strukturere og organisere informasjon i database og enkel programmering, forteller Toussaint.

Unikt miljø i helseinformatikk

NTNUs fagmiljø innen helseinformatikk er stort og unikt i internasjonal sammenheng.

– Hvorfor skal informatikere ta helseinformatikk?
– Det skjer store endringer i helse-Norge i dag som gjør det ekstra aktuelt. Et eksempel er satsingen på utviklingen av velferdsteknologi som fører til at flere eldre kan bo hjemme, sier Toussaint.

Professor Pieter Jelle Toussaint

– Informatikere er glade i å jobbe med modeller, og kroppen er en modell, sier professor Arild Faxvaag. Foto: Anne-Line Bakken.

Som et eksempel forteller han at flere tidligere studenter nå jobber i prosjektet Helseplattformen i Helse Midt-Norge. Prosjektet skal innføre en ny løsning for elektronisk pasientjournal i helseforetak og kommuner i Midt-Norge.

– For å jobbe med dette kommer det godt med at informatikerne har kunnskap både om medisin og helsesektoren. For en informatiker byr det på helt andre utfordringer enn for eksempel en jobb i oljesektoren.  

Se hva studentene selv sier om studiet i blogg-artikkelen: Informatikere lærer om kroppens system.

Større forståelse, bedre dialog

Arild Faxvaag er professor i helseinformatikk ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap. Han underviser i biologi og sykdomslære, og dagens tema for elevene, som alle er informatikere, er kroppens kretsløp.
– Informatikere er glade i å jobbe med modeller, og kroppen er en modell, sier Faxvaag lurt.

I 2003 var han med å etablere det tverrfaglige Norsk senter for elektronisk pasientjournal (NSEP) ved NTNU.
– Senteret drev med tverrfaglig forskning. Vi fikk gode erfaringer med å arbeide tverrfaglig, og så dermed behovet for å utvikle en tverrfaglig master.

– Vi tror at en IT-person som har tatt mastergraden hos oss, vil forstå bedre hva helsepersonell trenger av IT funksjonalitet og vil være i stand å gå i dialog med helsepersonell.

Forståelse for hverandres fag og hverdagslige utfordringer er utrolig viktig, fortsetter Faxvaag.

Bedre samarbeid

Toussaint mener det med fordel kunne vært et bedre samarbeid mellom de som leverer IT-løsninger og helseforetakene. De som jobber med IT-systemer burde vært involvert fra begynnelsen av.

– Hvilke utfordringer ser du ved innføring av informasjonsteknologi?
– Å innføre et nytt IKT-system betyr å endre store deler av systemet, noe som også betyr å endre arbeidspraksisen til folk. Ikke alle er bevisst på at endringene er så gjennomgripende

– Vi trenger å integrere disse to verdenene, se på de som en helhet. Det er en verden full av muligheter og også forbedringspotensial, sier Toussaint.

Har du lyst til å studere helseinformatikk? Les mer om studiet!

i

FAKTA

Erfaringsbasert masterprogram i helseinformatikk er tverrfaglig og ligger i krysningspunktet mellom helse og IT. Målet er å gi deltakere med ulik bakgrunn en felles forståelse. Erfaringsbasert betyr at studentene må bachelorgrad pluss to års yrkeserfaring.

Masteren går på deltid med samlinger i Trondheim. Det er også mulig å ta enkeltkurs. 

Mer informasjon om studieprogrammet i helseinformatikk.

Vil du investere i din egen utvikling?

Nyhetsbrev fra NTNU VIDERE gir deg informasjon om videreutdanning og deltidsstudier.

Andre artikler om videreutdanning

Digitalisering er mer enn automatisering

Den største utfordringen med digitalisering er ikke teknologien, men at det er krevende å endre arbeidsprosesser. Professor Arne Krokan mener humaniora og samfunnsfag må komme sterkere på banen.

Operativt lederskap

Å bruke egne erfaringer som utgangspunkt for læring og forbedring er kjernen i det bedriftsinterne programmet «Operativt lederskap».

Videreutdanning for tysklærere

Vanskelig grammatikk og krigens grusomheter – dette har lenge preget bildet av Tyskland blant norske elever og studenter. Når NTNU inviterer til kurs for tysklærere våren 2019, står imidlertid møter med storbyen Berlin, kulturen og folket på agendaen.

NTNU VIDERE er videreutdanning og deltidsstudier fra NTNU. Vi tilbyr kurs av kortere eller lengre varighet på bachelor- og masternivå innen de fleste fagområder. Undervisningen er fleksibel og tilpasset deg som er i arbeidslivet – ofte som en kombinasjon av aktiviteter på nett og intensive samlinger. Ved NTNU blir du undervist av Norges fremste forskere og forelesere.

www.ntnu.no/videre
E-post: videre@ntnu.no