Trenger informatikere med helsekunnskap

Professor Arild Faxevaag

Professor Toussaint sier det skjer store endringer i helse-Norge i dag, som f.eks. utviklingen av velferdsteknologi, som gjør faget helseinformatikk veldig aktuelt. Foto: Anne-Line Bakken.

I dagens Helse-Norge spiller informasjonsteknologi en avgjørende rolle. Faget helseinformatikk bringer sammen videreutdanningsstudenter med bakgrunn i både helsefag og informatikk fra hele landet til NTNU i Trondheim.

Tekst: Lisbet Jære/Bennett

I klassen til Pieter Jelle Toussaint, professor ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, går diskusjonen livlig for seg både på trøndersk, østlandsk og bergensk. Introduksjonskurset i helseinformatikk har samlet videreutdanningsstudenter med bakgrunn i helsefag og informatikk fra hele Norge til NTNU i Trondheim. Her er studenter i alle aldre, fra de med lang erfaring til de nylig ferdigutdannede.

Et godt tverrfaglig helse- og informatikkmiljø er en viktig brikke i flere store initiativer rundt digitalisering av Helse-Norge, fra elektronisk pasientjournal, velferdsteknologi for eldre, kunstig intelligens og innføringen av Helseplattformen.

– De som har informatikk, lærer grunnleggende medisin og om hvordan helsevesenet fungerer. De med bakgrunn i helsefag lærer blant annet hvordan strukturere og organisere informasjon i database og enkel programmering, forteller Toussaint.

Unikt miljø i helseinformatikk

NTNUs fagmiljø innen helseinformatikk er stort og unikt i internasjonal sammenheng.

– Hvorfor skal informatikere ta helseinformatikk?

– Kunstig intelligens har utviklet seg betydelig, spesielt innen områder som bildediagnostikk og beslutningsstøttesystemer. Denne teknologiske utviklingen muliggjør også mer effektiv bruk av helsedata for daglig praksis, diagnostikk, og behandling, legger han til.

Innføring av nye IT-systemer som f.eks. Helseplattformen, viser også hvor stort behov det er for god IT-kompetanse i kombinasjon med medisinsk forståelse.

Professor Pieter Jelle Toussaint

– Informatikere er glade i å jobbe med modeller, og kroppen er en modell, sier professor Arild Faxvaag. Foto: Anne-Line Bakken.

– For å jobbe med dette kommer det godt med at informatikerne har kunnskap både om medisin og helsesektoren. For en informatiker byr det på helt andre utfordringer enn for eksempel en jobb i oljesektoren.  

Se hva studentene selv sier om studiet i blogg-artikkelen: Rannveig tok deltidsstudier i helseinformatikk – broen mellom IT og helse

Større forståelse, bedre dialog

Arild Faxvaag er professor i helseinformatikk ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap. Han underviser i biologi og sykdomslære, og dagens tema for elevene, som alle er informatikere, er kroppens kretsløp.
– Informatikere er glade i å jobbe med modeller, og kroppen er en modell, sier Faxvaag lurt.

I 2003 var han med å etablere det tverrfaglige Norsk senter for elektronisk pasientjournal (NSEP) ved NTNU.
– Senteret drev med tverrfaglig forskning. Vi fikk gode erfaringer med å arbeide tverrfaglig, og så dermed behovet for å utvikle en tverrfaglig master.

– Vi tror at en IT-person som har tatt mastergraden hos oss, vil forstå bedre hva helsepersonell trenger av IT funksjonalitet og vil være i stand å gå i dialog med helsepersonell.

Forståelse for hverandres fag og hverdagslige utfordringer er utrolig viktig, fortsetter Faxvaag.

Bedre samarbeid

Toussaint mener det med fordel kunne vært et bedre samarbeid mellom de som leverer IT-løsninger og helseforetakene. De som jobber med IT-systemer burde vært involvert fra begynnelsen av.

– Hvilke utfordringer ser du ved innføring av informasjonsteknologi?

– Å ta i bruk nye IKT-løsninger medfører betydelige endringer, både i selve systemet og i arbeidspraksisen til de ansatte. Ikke alle er bevisst på at endringene er så gjennomgripende.

Også pasientenes digitale opplevelse blir stadig viktigere, og informatikere med helsekunnskap vil spille en nøkkelrolle i å utvikle brukervennlige og effektive digitale helseverktøy.

– Digitaliseringen av helsesektoren er allerede godt i gang, og det er et økende behov for eksperter som kan være brobyggere mellom teknologi og helsepraksis, avslutter Toussaint.

Har du lyst til å studere helseinformatikk? Les mer om studiet!

i

FAKTA

Hva betyr helseinformatikk?

Helseinformatikk betyr informasjons- og kommunikasjonsteknologi for bedre helse og helsetjenester.

 

i

FAKTA

Hva kommer jeg til å lære?
Informatikk innebærer utvikling av metoder og teori for IT-systemer.
Helseinformatikk omfatter informatikk på alle nivåer, roller og aktører i helsevesenet, inkludert pasienter og pårørende.

  • EHelse, velferdsteknologi og informatikk, med fokus på forbedring av livet til eldre og personer med nedsatt funksjonsevne.
  • Hvordan IT har økende betydning innen helsevesenet på grunn av økt behov for klinisk dokumentasjon og samarbeid.
  • Viktigheten av samarbeid mellom ulike fagområder og profesjoner for å utvikle gode informasjonssystemer.

Du vil også få:

  • Innsikt i ulike perspektiver og utfordringer gjennom samarbeid med deltakere fra forskjellige fagfelt.
  • Evnen til å utvikle verktøy for problemløsning og mestring av tverrfaglig samarbeid.
  • Betydelig kompetanse i et etterspurt felt gjennom en mastergrad i helseinformatikk.

 

i

FAKTA

Studiets oppbygging
Masterprogrammet består av 90 studiepoeng og består av tre moduler, hver på 30 studiepoeng. Dette gir deg fleksibilitet til å velge enkeltemner eller fullføre hele mastergraden i ditt eget tempo. Programmet er utformet som et deltidsstudium med samlinger, slik at du har muligheten til å balansere studiene med arbeid.

Nyhetsbrev fra NTNU VIDERE gir deg informasjon om videreutdanning og deltidsstudier.

Andre artikler om videreutdanning

Å lære er nøkkelen til et godt og interessant liv

Å lære er nøkkelen til et godt og interessant liv

Reformer og omstilling er blitt den nye normalen i arbeidslivet. Ingvill Elvestad Meltvedt kjenner seg klokere på hva som skjer i dagens samfunn, og hva som skal til for at omstilling skal fungere, etter å ha tatt videreutdanning ved NTNU.

Å være middels god kan være gull

Å være middels god kan være gull

Hva skal til for å få et team til å jobbe godt sammen? Mange ledere er for opptatt av styring og kontroll, mens det er dynamikken mellom mennesker som er viktig, sier professor Endre Sjøvold, som underviser i Operativ ledelse.

www.ntnu.no/videre
E-post: videre@ntnu.no

NTNU VIDERE er videreutdanning og deltidsstudier fra NTNU.
Vi tilbyr kurs av kortere eller lengre varighet på bachelor- og masternivå innen de fleste fagområder. Undervisningen er fleksibel og tilpasset deg som er i arbeidslivet – ofte som en kombinasjon av aktiviteter på nett og intensive samlinger. Ved NTNU blir du undervist av Norges fremste forskere og forelesere.