Tekst: Lisbet Jære/Bennett

I dagens Helse-Norge spiller informasjonsteknologi en avgjørende rolle. Faget helseinformatikk bringer sammen videreutdanningsstudenter med bakgrunn i både helsefag og informatikk fra hele landet til NTNU i Trondheim.

I klassen til Pieter Jelle Toussaint, professor ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, går diskusjonen livlig for seg både på trøndersk, østlandsk og bergensk. Introduksjonskurset i helseinformatikk har samlet videreutdanningsstudenter med bakgrunn i helsefag og informatikk fra hele Norge til NTNU i Trondheim. Her er studenter i alle aldre, fra de med lang erfaring til de nylig ferdigutdannede.

Et godt tverrfaglig helse- og informatikkmiljø er en viktig brikke i flere store initiativer rundt digitalisering av Helse-Norge, fra elektronisk pasientjournal, velferdsteknologi for eldre, kunstig intelligens og tilpasningen av Helseplattformen.

De to første semestrene vil de som har informatikkbakgrunn lære hvordan helsevesenet fungerer og de med bakgrunn i helsefag lærer blant annet hvordan informasjon og data kan utnyttes for å yte helsehjelp og utvikle helsetjenesten, forteller Toussaint.

Unikt miljø i helseinformatikk

NTNUs fagmiljø innen helseinformatikk er stort og unikt i internasjonal sammenheng.

– Hvorfor trenger informatikere å lære om helseinformatikk?

– Kunstig intelligens har utviklet seg betydelig, spesielt innen områder som bildediagnostikk og beslutningsstøttesystemer. Denne teknologiske utviklingen muliggjør også mer effektiv bruk av helsedata for daglig praksis, diagnostikk, og behandling, legger han til.

Innføring av nye IT-systemer som f.eks. Helseplattformen, viser også hvor stort behov det er for god IT-kompetanse i kombinasjon med medisinsk forståelse.

– Informatikere er glade i å jobbe med modeller, og kroppen er en modell, sier professor Arild Faxvaag. Foto: Anne-Line Bakken.

– For å jobbe med dette kommer det godt med at informatikerne har kunnskap både om medisin og helsesektoren. For en informatiker byr det på helt andre utfordringer enn for eksempel en jobb i oljesektoren.

Se hva studentene selv sier om studiet i blogg-artikkelen: Rannveig tok deltidsstudier i helseinformatikk – broen mellom IT og helse

Større forståelse, bedre dialog

Arild Faxvaag er professor i helseinformatikk ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap. Han underviser i emnet Introduksjon til helseinformatikk, i klinisk beslutningsstøtte og i metodefaget. 

I 2003 var han med å etablere det tverrfaglige Norsk senter for elektronisk pasientjournal (NSEP) ved NTNU.

– Senteret drev med tverrfaglig forskning. Vi fikk gode erfaringer med å arbeide tverrfaglig, og så dermed behovet for å utvikle en tverrfaglig master.

– Vi tror at en IT-person som har tatt mastergraden hos oss, vil forstå bedre hva helsepersonell trenger av IT-funksjonalitet og vil være i stand å gå i dialog med helsepersonell, sier Faxvaag.

– Forståelse for hverandres fag og hverdagslige utfordringer er utrolig viktig.

Bedre samarbeid

Toussaint mener det med fordel kunne vært et bedre samarbeid mellom de som leverer IT-løsninger og helseforetakene. De som jobber med IT-systemer burde vært involvert fra begynnelsen av.

– Hvilke utfordringer ser du ved innføring av informasjonsteknologi?

– Å ta i bruk nye IKT-løsninger medfører betydelige endringer, både i selve systemet og i arbeidspraksisen til de ansatte. Ikke alle er bevisst på at endringene er så gjennomgripende.

Også pasientenes digitale opplevelse blir stadig viktigere, og informatikere med helsekunnskap vil spille en nøkkelrolle i å utvikle brukervennlige og effektive digitale helseverktøy.

– Digitaliseringen av helsesektoren er allerede godt i gang, og det er et økende behov for eksperter som kan være brobyggere mellom teknologi og helsepraksis, avslutter Toussaint.

Har du lyst til å studere helseinformatikk? Les mer om studiet!