Tekst: Lisbet Jære, frilansjournalist

30 prosent av elever ved toppidrettsgymnas er til enhver tid syke eller ikke i stand til å trene. Det alarmerende tallet har Frode Moen, førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk og livslang læring og leder av Olympiatoppen Midt-Norge, kommet fram til etter å ha forsket på elever fra toppidrettsgymnas.

Frode Moen har selv vært toppidrettsutøver og mener presset om å bli best som utøverne utsettes for er undervurdert. På studiet Mental trening og eksekutive hjernefunksjoner får man verktøy til hjelpe utøverne å takle dette. Foto: Bjørn Christiansen

-Mental trening og psykisk helse har alt for lite plass i lærer- og trenerutdanninger. Samtidig ser en at psykisk problemer er et økende samfunnsproblem, ikke minst i skolen, sier Moen.

Psykiske helse må med

Tydelige sykdomstegn blant morgendagens toppidrettsutøvere førte til at NTNU utviklet en videreutdanning i mental trening og eksekutive hjernefunksjoner (se fakta).

– Målet for samlingen er å få økt innsikt i utøvernes mentale prosesser, sier Tore Stiles, professor ved psykologisk institutt. Sammen med Moen underviser han på videreutdanningen for trenere, lærere og tidligere idrettsutøvere som vil bli trenere.

Mental trening dreiser seg om de teknikkene en bruker for å bli sterkere mentalt og som påvirker prestasjonen, sier professor Tore Stiles. Foto: Bjørn Christiansen

Stiles forteller videre om hvilke mentale prosesser hos utøveren en trener bør merke seg, og gjennomgår begreper fra psykologien som emosjonsregulering, bekymringskontroll, kognitiv refortolkning og affekt bevissthet.

Endre negativt tankemønster

– Emosjonsregulering er ekstremt viktig i toppidrett og i livet generelt, det er et 24 timers prosjekt å ikke la seg styre av følelser. Mens Stiles foreleser for kursdeltakerne staker skiløpere seg framover i løypa utenfor mellom snøtunge grantre. Kurset holdes i Granåsen som er Trondheims hovedarena for skiidrett.

Kognitiv refortolkning er et annet viktig begrep i mental trening, det går på å endre negative tankemønster slik at en ikke stagnerer i sine egne tanker.

 Når en utøver begynner å miste troa, så er det nyttig om treneren er bevisst på hvordan han kan forandre det negative tankemønsteret.

Affekt bevissthet betyr at en er klar over følelsene sine og i stand til å regulere dem, forteller Stiles.

Å stoppe tankekverna

Forelesningen til Stiles og Moen er en tankevekker på hvor utrolig mye som foregår i hodene våre og følelsene våre som vi ikke er klar over, og hvordan det påvirker oss. Som at når vi tror vi holder på å løse problemer ved gang etter gang tenke på noe vi bekymrer oss over, er det i virkeligheten grubling. Grubling tapper en for krefter og motivasjon, og kan i verste tilfelle gjøre en deprimert, så da er det viktig å kortslutte grubleprosessen. Her har en trener eller en lærer en viktig jobb med å være til stede og gjøre utøverne bevisste på hvordan de tenker.

– De som holder på med konkurranse drives av en enorm lidenskap. De forventningene og det stresset som er knyttet til ønsket om å bli best, er kraftig undervurdert. Utøverne drives mellom å ha tro på det de gjør og målene sine, og tvil. Dette er helt normale prosesser, men det er viktig å være klar over mekanismene og jobbe med det fordi det påvirker evnen til å yte, sier Moen, som selv har vært toppidrettsutøver.

Jan Roar Fagerli mener at det generelt er et problem at det er mye press i samfunnet, ikke bare blant de som vil bli idrettsutøvere. Foto: Bjørn Christiansen

Utfordringer i videregående

Den tidligere ishockeyspilleren Jan Roar Fagerli som underviser i idrettsfag ved Strinda videregående skole, er en av kursdeltakerne. Skolen tilbyr det som kalles et «toppet idrettstilbud» i samarbeid med fylkeskommunen og Olympiatoppen, og Fagerli er trener i ishockey.
– Det er mange utøvere med store forventinger og høye målsetninger. Som trener trenger jeg flere redskaper til å hjelpe dem i dette mylderet av mentale utfordringer.

– I dag er det et press «om å være noe» Det er mange skjulte mekanismer som ligger bak og forårsaker stress. Det ser jeg ikke bare som trener, men også som lærer, sier Fagerli. Han har tidligere tatt Topptrener 2 ved NTNU.

Mental trening også for kultur

Det er ikke bare de med bakgrunn innen idrett som tar kurset. I et grupperom sitter en gjeng med lærere innen dans og musikk som spøkefullt kaller seg «kulturdepartementet» og jobber med en gruppeoppgave. Også de er enige med Fagerli om at det generelle prestasjonspresset og perfeksjonismen som er i samfunnet gjør at behovet for mental trening er stort.

– Idretten ligger langt foran kulturen i forhold til å systematisere dette så der har vi mye å lære, det har nok også med at det er mer penger i idrett. Men idretten kan lære av oss fordi vi er gode på hukommelse, og samhandling mellom følelser og kropp, i dans bruker en følelser bevisst, sier Pia Immer Stein Larsen, som underviser i dans ved Trondheim katedralskole. Mental trening inngår i et fag som heter Grunntrening for danseelevene.

Bli bedre til å takle krav

– Er det et problem med økende press i samfunnet?
– Jeg har ikke forsket på dette så jeg kan bare svare på grunnlag av inntrykket jeg har fått. En side av problemet er at dagens unge må forholde seg til mange krav gjennom sosiale media, for eksempel til utseende.

– Men jeg tror en stor del av problemet er at vi er blitt et samfunn der vi ikke har et naturlig forhold til at det stilles krav. I vår tid skal ting pakkes inn og vernes om. Og lærer en seg ikke å leve med krav, så kan det føre til at en sliter psykisk, sier Moen.

Overbevise seg selv om å vinne

Under forelesningen viser de et klipp med Kjetil André Aamodt ved OL i Torino i 2006 som et eksempel på hvordan det mentale påvirker ytelsen.

– Aamot pleide å stenge verden ute en halv time før han skulle til pers, du ser det på det fokuserte uttrykket hans ved start. Han har en alvorlig skade, men klarer å overbevise seg selv om at han skal vinne, og han vinner, sier Moen.

– De fleste klarer ikke å vinne denne kampen med seg selv, altså overbevise seg selv helt inn til ryggmargen om å vinne, fortsetter han.

Men håpet er altså at flere utøvere, både innen idrett og kunst, skal få bedre oppfølging av trenerne sine slik at de blir bedre rustet mentalt.

– Dette er et interessant felt å jobbe med. Det er nemlig mye vi ikke vet om hvordan hjernen påvirker kroppen, sier Frode Moen.

Vil du vite mer om videreutdanning i Mental trening og eksekutive hjernefunksjoner?