Tekst: Lisbet Jære | Foto: Fartein Rudjord

– Årene suser av sted. Jeg hadde kommet til den andre halvdelen av yrkeslivet, og innså at det var veldig lenge siden jeg gikk ut fra NTNU. Det endte med at jeg bestemte meg for å skaffe meg litt faglig påfyll, sier Karl Bjarne Kapaasen.

I 2021 kunne Kapaasen legge til en ny utdanning på CVen; en erfaringsbasert master i Organisasjon og ledelse med spesialisering i sikkerhet, pålitelighet og vedlikehold. Sist gang han tok utdanning var sivilingeniørutdanningen fra NTNU i 1996.

Trengte oppdatert kunnskap
Kapaasen er seniorrådgiver ved satellittnavigasjonsavdelingen ved Norsk Romsenter, og jobber med samferdsel og samfunnssikkerhet. Før han begynte å jobbe der i 2015, hadde han flere lederstillinger i Avinor.

– Det har skjedd store endringer siden jeg ble ferdig utdannet på 1990-tallet, ikke minst når det gjelder teknologi. Å bli faglig oppdatert var en hovedmotivasjon til å masteren.

En rekke store ulykker er forårsaket av svikt i samspillet mellom menneske, teknologi og organisasjon. Hvorfor svikter systemer og hvorfor skjer det ulykker? Hva kan du gjøre for å unngå det? Dette er noen av problemstillingene Kapaasen og de andre som har tatt spesialiseringen Sikkerhet, pålitelighet og vedlikehold fordypet seg i. Den er én av sju spesialiseringer i masterprogrammet Organisasjon og ledelse.

Nyttig å lære metode for risikovurdering

Det var interesse for teknologi som var hovedmotivasjonen å ta sivilingeniørutdanning.

– Men etter hvert som årene har gått har jeg blitt mer og mer interessert i hvordan teknologien påvirker samfunnet. Som hvordan samfunnet tar teknologien i bruk og hvordan den påvirker tjenestene våre?

– Kapaasen forteller at han lært mye om metode gjennom masteren, og spesielt nyttig synes han det har vært å lære metode innen risikovurdering og vedlikeholdsstyring.

Sammen med metodefagene har det også vært lærerikt å kunne ta fag innenfor organisasjon, økonomi og strategi.
– Det har gitt en fagsammensetning som gir økt kompetanse på mange områder.

Stor interesse for teknologi og samfunnssikkerhet

For Kapaasen var det ikke ønsket om å skifte jobb som var motivasjonen til å ta videreutdanning.  Han kunne derimot tenkt seg litt andre oppgaver og utfordringer, og det har han også fått. Nå jobber han spesielt mye med samfunnssikkerhet. I høst har han for eksempel vært utleid til Nærings- og fiskeridepartementet for å jobbe med samfunnssikkerhet og teknologi. Samfunnssikkerhet og teknologi har lenge vært et felt han har interessert seg for. Han har også skrevet flere debattartikler om det, blant annet i Dagbladet og Aftenposten.

– Jeg tenker at vi som samfunn har litt å gå på når det gjelder bevisstgjøring av hvilke utfordringer teknologi innebærer for sikkerheten til kritiske samfunnsfunksjoner.

– Vi er flinke til å digitalisere og automatisere, men ikke alltid like gode til å huske på hvor sårbare vi blir.

Samlingene var en gulrot

Kapaasen jobbet fulltid, og brukte kvelder og helger til å jobbe med masteren. Han tok alle modulene over en femårs-periode.

Samlingene ble en gulrot og hjalp til for å holde motivasjonen oppe. Han tok ofte toget mellom Oslo og Trondheim, og syntes det var fint å kunne bruke den lange togturen til å fordype seg i studiene Det var det også å møte de andre deltakerne, det kom det mange interessante faglige diskusjoner ut av i tillegg til at det var sosialt.

– Noe av det jeg spesielt satte pris på er at opplegget er så fleksibelt, at jeg selv kunne bestemme hvor mye jeg ønsket å studere hvert semester for å fullføre masteren. Med familie og full jobb måtte jeg få det til å klaffe både på hjemme- og bortebane.

Jeg har blitt mer og mer interessert i hvordan teknologien påvirker samfunnet. Som hvordan samfunnet tar teknologien i bruk og hvordan den påvirker tjenestene våre, sier Kapaasen som valgte spesialiseringen i Sikkerhet, pålitelighet og vedlikehold da har tok den nye mastergraden sin. Foto: Fartein Rudjord

Finnes mange muligheter

Han råder andre som har lyst til å ta videreutdanning å bruke god tid på forhånd til å sette seg inn i de mulighetene som finnes.

– Jeg ville ikke bare hoppet på det første og beste studiet som dukker opp, men å ta en god til å kikk rundt for å se hva som finnes, før en bestemmer seg. Det er lurt å ta flere runder med seg selv for å finne ut hva en virkelig interesserer seg for.

Skal en jobbe fulltid samtidig så vil han anbefale å ikke gape over for mye og ta for mange fag på en gang.

Om en er i den situasjonen at en både har full jobb og familie, er det lurt å gjøre avklaringer på forhånd og bli enig med familien om at det er greit å bruke tid på dette.

– Fordi en del tid tar det, men det er absolutt verdt det, sier Kapaasen.