Ultralyd – verktøy med stort potensiale

Foto av helsepersonell som trener på å bruke ultralyd

Dyp konsentrasjon under øvelse i bruk av ultralyd på muskel og skjelett på videreutdanningskurs ved St.Olavs/NTNU i Trondheim.

Å kunne sette en korrekt diagnose raskt er fordelaktig både for pasienter og helsevesenet som sådan. Ultralyd er et diagnostisk verktøy for kiropraktorer, leger, fysioterapeuter, og manuellterapeuter. Men det krever god kompetanse hos den som skal bruke verktøyet.

Tekst: Michael D. Parham
Foto: Geir Otte Johnsen

Rimelig og kjapt

Ultralyd er spesielt godt egnet for å vurdere hud- og leddnære strukturer og er jevngodt med MR-undersøkelser.

– Både ultralyd og MR kan avdekke patologi og inflammasjon, men ultralyd kan i tillegg benyttes i bevegelse (dynamisk) og er både en billigere og raskere undersøkelse.

Innen muskelskjelettdiagnostikken er MR hyppig brukt. MR viser peri- og intraartikulære bløtdeler og beinmarg godt. Dersom man av ulike årsaker ønsker en rask vurdering av for eksempel leddbånd, slimposer, sener og beinkonturer, kan og bør ultralyd benyttes.

Kan redusere behovet for andre undersøkelser

Ultralyddiagnostikk er et godt supplement til anamnesen og den kliniske undersøkelsen. Ved hjelp av ultralydundersøkelsen kan klinikeren få tilleggsopplysninger ved uklare og diffuse tilstander rundt ledd, nerver, sener, seneskjeder, slimposer og subkutane lesjoner. En av fordelene med ultralyd er muligheten til å vurdere strukturer dynamisk, og sammenligning med motsatt side i sanntid. Dette gir ofte et bedre grunnlag for å avdekke underliggende patologi eller smerteårsak. Undersøkeren kan i tillegg ha direkte dialog med pasienten som kan gi nyttig informasjon som ikke framkommer i en henvisning. Ultralydundersøkelsen kan også bidra til å trygge pasienten slik at pasienten ikke trenger mer omfattende bildeundersøkelser som ikke er hensiktsmessige.

Noen begrensninger

Diagnostisk ultralyd har noen begrensninger, hovedsakelig når det kommer til fremstilling av beinmarg og et komplett intraartikulært bilde. Den kan imidlertid gi en god indikasjon på om det foreligger en unormal intraartikulær hydrops som ved en synovitt, hemartros, infeksjon, urinsyregikt eller potensiell underliggende leddskade.

Styrker og svakheter med ulike undersøkelser

De ulike bildemodalitetene (UL, RTG, CT, MR) har forskjellige styrker og svakheter når det gjelder fremstilling av ulike vevstyper. I praksis utfyller bildemodalitetene hverandre, og valg av bildeundersøkelse avhenger av problemstilling og tentative diagnoser. RTG gir god fremstilling av skjelett, CT gir detaljert fremstilling av skjelett, kalk og mulighet for 3D-rekonstruksjon. MR fremstiller brusk, leddbånd og sener og omkring leddet samt beinmarg. Ultralyd gir detaljert bilde av hudnære lesjoner, leddbånd, slimposer, seneskjeder, sener, nerver, beinkonturer og kalk godt. I tillegg kan en fremstille aktive inflammatoriske tilstander som blant annet artritt, bursitt og tenosynovitt ved bruk av power- og colour Doppler.

Ultralyd kan øke effektiviteten

For å komplementere anamnesen og den kliniske undersøkelsen, kan ultralyd gi en mer nøyaktig diagnose, som igjen vil være hensiktsmessig i forhold til tiltak som for eksempel trening/rehabilitering, henvisning til fastlege, sykehus eller spesialist.

I praksis kan en ultralydundersøkelse gi svar der og da, noe som betyr at effektive tiltak kan settes inn uten å måtte sende til sykehus eller spesialist først. I andre tilfeller oppdages tilstander som skal sendes videre til undersøkelse hos egnet helsepersonell. Eksempler på dette er artritter og skader som krever ø-hjelp.

Selve ultralydundersøkelsen tar som regel 20-40 minutter. Hensiktsmessige tiltak kan igangsettes umiddelbart etter undersøkelsen.

– Ved mer presis diagnose kan antall behandlinger reduseres og unødvendige behandlingstiltak kan unngås.

Ultralydundersøkelsen fremstiller bilder med bildesnitt på under 1 mm presisjon. Dette betyr at en kan vurdere strukturene med god informasjon om vevets kvalitet og integritet sammen med den dynamiske undersøkelsen. I mange tilfeller oppdages også rupturer, slimposebetennelser eller aktive inflammatoriske tilstander som kan overses ved en statisk bildeundersøkelse.

En ny æra for ultralyd?

– Ultralyddiagnostikk er ikke noe vi ble undervist i på universitetet der jeg studerte i Australia. Vi ble derimot opplært innen tolkning av røntgen, CT og MR. Men på grunn av den store etterspørselen om kunnskap rundt ultralyd og den samfunnsøkonomiske gevinsten mistenker jeg vi er midt oppi et paradigmeskifte når det gjelder den formelle utdanningen innen ultralyddiagnostikk. Det er lange køer hos røntgeninstituttene og den samfunnsøkonomiske kostnaden med MR-undersøkelser for muskel- og skjelettsmerter bør utredes nærmere.

Foto, portrett av Karl-Bjarne Kapaasen

Artikkelforfatter er kiropraktor Michael D. Parham som er ansatt ved Din Helse Bjølsen og som bruker ultralyd daglig på sine pasienter og mottar henvisninger fra kollegaer og lokale helseaktører.

Tverrfaglig utdanning

Det er et behov for en formell kvalitetssikring med tanke på bruk og vedlikehold av ultralydapparater, teknisk kompetanse, probeføring og rapportskriving ved bruk av ultralyd. Her kan NTNU sitt program i Trondheim være med å kvalitetssikre både etiske og faglige aspekter innen ultralyddiagnostikk. Dette har betydning for utdanning i ultralyddiagnostikk av fremtidens klinikere.

Det var svært forlokkende å kunne være med å ta del i denne utviklingen på NTNU sammen med spesialister fra St.Olavs hospital og lektorer fra NTNU sitt medisinsk tekniske fakultet.

– At vi som studenter jobber tett sammen med bl.a revmatologer, fysikalske medisinere, overleger og radiologer fører til en svært utfyllende og omfattende kompetanse som vi kan ta med videre til vår praksis og pasienter.

Variert undervisning

Videreutdanningen på NTNU er en kombinasjon av nettbasert opplæring, obligatoriske praktiske kurs, teoretiske innleveringer og muntlige presentasjoner, foredrag fra spesialister og lektorer med bl. a doktorgrad og kommunikasjon med spesialister i andrelinjehelsetjenesten. I tillegg benyttes den praktiske ultralydopplæringen med anatomisk undervisning med preparater hos patologen på St. Olavs. Dette gir også oss som studenter en bedre forståelse av hva vi ser og hvordan vi skal tolke ultralydundersøkelsen.

– Jeg anbefaler alle som jobber med muskel og skjelett om å ta en del i videreutdanningen på NTNU. Det er en god brobygger mellom profesjonene innen muskel- og skjelettdiagnostikk, men dette er også fremtiden innen diagnostikk i primærhelsetjenesten.

– Vi var åtte heldige studenter som fikk studieplass av flere hundre søkere. Men jeg oppfordrer flere til å søke ettersom økt etterspørsel også gir rom for flere studieplasser.

Stort potensiale

Muskel og skjelettplager er en av de plagene som koster mest og plager flest. Så jeg vil helt klart anbefale fastleger og andre helsepersonell om å undersøke dette feltet sammen med kiropraktorer, manuellterapeuter, fysioterapeuter m.m. Ultralyd er ofte litt vanskelig å forstå i starten, men læringskurven er svært bratt og bruken vil bli lettere jo mer tilgjengelig videreutdanningen blir.

i

FAKTA

Artikkelforfatter Michael D. Parham har sin bachelor og mastergrad fra Australia, mens han fullførte sin turnustjeneste som kiropraktor i Norge. Parham er i dag ansatt ved Din Helse Bjølsen og bruker ultralyd daglig på sine pasienter og mottar henvisninger fra både kollegaer og lokale helseaktører. Han har gjennomført NTNUs videreutdanning i muskel og skjelett (60 studiepoeng).

Formell utdanning i Norge

NTNU tilbyr videreutdanning i ultralyd og du kan spesialisere deg innen hjerte-, kar- eller muskelskjelett-diagnostikk.

NTNU tilbyr også en Master i medisinsk bildeteknologi som har studieretninger innen MR og ultralyd. Emnene i videreutdanningen i ultralyd av muskel og skjelett inngår pr i dag ikke i denne masteren, men det er mulig å søke om innpass av emner fra muskel og skjelett.

NTNU planlegger en ny 2-årig videreutdanning på deltid i muskel og skjelett med oppstart høsten 2024, denne kan bygges på til master i medisinsk bildeteknologi. I denne videreutdanningen kan man søke på et helt løp innen ultralyd av muskel og skjelett.

Nyhetsbrev fra NTNU VIDERE gir deg informasjon om videreutdanning og deltidsstudier.

Andre artikler om videreutdanning

Mer effektiv med felles kompetanse

Mer effektiv med felles kompetanse

Ledergruppa ved Kompetansesenteret Tannhelse Midt (TkMidt) ønsket å bli bedre på å lede seg selv – og hele kompetansesenteret med 74 ansatte. Derfor tok de emnet Operativ ledelse sammen.

Bare å kaste seg ut i det

Bare å kaste seg ut i det

– Kommer jeg til å klare å ta en mastergrad? Det var Rikke Stensen, som jobber i Sparebank 1 SR-Bank, slettes ikke sikker på. Men etter å ha kastet seg ut i det, og tatt et og et emne om gangen, har hun likevel kommet i mål med en mastergrad i Organisasjon og ledelse.

NTNU VIDERE er videreutdanning og deltidsstudier fra NTNU.
Vi tilbyr kurs av kortere eller lengre varighet på bachelor- og masternivå innen de fleste fagområder. Undervisningen er fleksibel og tilpasset deg som er i arbeidslivet – ofte som en kombinasjon av aktiviteter på nett og intensive samlinger. Ved NTNU blir du undervist av Norges fremste forskere og forelesere.