11. mar, 2025 | Bloggpost, Helse og omsorg

Utdanningen som kan gi kommunene flere sykepleiere

Gruppebilde av en mengde blide folk i sykepleieruniform

Sagarino og medstudentene på slutten av en dag med simulering og øving. Foto: Hazel Amit Sagarino

Økende sykepleiermangel er et kjent problem i Norge. Men det finnes ubenyttet kompetanse i landet. 

Tekst: Lisbet Jære
Foto: Hazel Amit Sagarino

Snart er hun i mål. Det gjelder bare å få levert bacheloroppgaven. Hazel Amit Sagarino var ferdigutdannet sykepleier på Filippinene i 2004, men det er først etter å ha bestått Kompletterende utdanning for sykepleiere at hun kan søke jobb som sykepleier i Norge.

– Da jeg hørte om Kompletterende utdanning for sykepleiere ble jeg glad og tenkte – endelig kan jeg jobbe som sykepleier igjen, sier Hazel Amit Sagarino.

Studiet startet opp første gang høsten 2022 og gir autorisasjon til sykepleiere utenfor EU og EØS slik at de kan jobbe i Norge.

– Jeg kom til Norge i 2011, og begynte å jobbe som helsefagarbeider i 2014. Men hva med muligheten til å jobbe som sykepleier? Det virket nærmest umulig å få utdanningen godkjent. Da jeg fikk høre om at NTNU hadde startet opp et samlingsbasert tilbud for slike som meg, ble jeg hoppende glad, sier Sagarino.

Brenner for å gjøre studiet kjent

Sagarino har både jobbet som au pair og resepsjonist etter at hun kom til Norge, og senere også som hjemmesykepleier i Stavanger kommunene.
– Jeg ble veldig skuffet da jeg i 2015 skjønte at sykepleierutdanningen min fra Filippinene ikke var godkjent i Norge, og at jeg måtte ta hele studiet på nytt her om jeg ville jobbe som sykepleier.

På den tiden var det kun flyktninger som fikk tilbudet om kompletterende sykepleierutdanning. Sagarino måtte svelge skuffelsen over at hun ikke fikk sykepleierutdanningen godkjent. Like etter ble det opprettet et ettårig heltidsstudium i Oslo, men på grunn av familiesituasjon var det ikke aktuelt for henne å studere fulltid.

– Studiet ved NTNU er perfekt for dem som har barn og også for dem som må jobbe ved siden av.

– Jeg vet det er mange i min situasjon, og jeg brenner for at tilbudet skal bli mer kjent, sier Sagarino

Språk er det viktigste

Studentene lærer om hvordan stat og kommune er organisert, hvordan velferdsstaten fungerer, om norsk helse- og sosialpolitikk, og legemiddelhåndtering. Psykiatri og eldreomsorg ilegges spesielt mye vekt.

– Hva synes du har vært mest lærerikt?
– Jeg kan si alt! Det er nyttig å lære om hvordan helsesystemet i Norge fungerer, og lover og regler. Praksisperiodene i rus og psykiatri og eldreomsorg var helt fantastiske, sier Sagarino, som også er opptatt av hvor viktig språk er for å kunne kommunisere godt med pasientene.

Hun er ikke redd for å bruke store ord, og sier hun er strålende fornøyd med foreleserne som klarte å legge opp undervisningen slik at til og med tørre lover og regler ble spiselige.

Kvinnelige studenter i gruppearbeid

Det er god steming når studente er på samling i Trondheim. Foto: Hazel Amit Sagarino.

Tjente 1000 kroner i måneden

Det er mange filippinske sykepleiere i Norge, og Sagarino forteller at det har en sammenheng med at lønnen som sykepleier på Filippinene er svært lav. Da hun var ferdigutdannet, tjente hun rundt 1000 kroner i måneden. Derfor har de fleste hun kjenner fra studiene dratt til Europa, USA eller Midtøsten.

Hun har fått noe støtte fra Stavanger kommunene, men har betalt reise og opphold for å dra på samlinger selv. Hun er ikke i tvil om at det er verdt den ekstra innsatsen.
– «Er du snart ferdig med utdanningen nå?», er det flere som har spurt meg om. Det virker ikke akkurat som det blir problem å få seg jobb, sier Sagarino.

Stor sykepleiermangel – må satse på de vi har

Det mangler i dag om lag 5000 sykepleiere, ifølge NAV, og det vil øke framover. Beregninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at behovet vil øke med hele 46 000 sykepleiere frem mot 2040. Dette skriver Norsk Sykepleierforbund på sine nettsider.

Denne realiteten er Christine Sæther Berntsen, konstituert enhetsleder Ranheim helse- og velferdssenter i Trondheim, godt kjent med. Ved velferdssenteret har de to sykepleiere som har tatt studiet. De har fått permisjon med lønn mens de har tatt studiene.
– Det er spesielt kommunene som merker sykepleiermangelen. Det er en kjensgjerning at sykehusene er mer attraktive, sier Berntsen.

Tilbudet er gull verdt, mener enhetsleder

Berntsen mener tilbudet om kompletterende utdanning for sykepleiere fra land utenfor Europa har vært en mangelvare i Trondheim. Det at det har kommet på plass gagner hele regionen.

– Vi er veldig positive til dette og har fått gull ut av det på vår enhet. De har bindingstid etter at de har tatt utdanningen, men håpet er selvfølgelig at de skal fortsette.

Hun har tro på at etter hvert som flere tar det vil det bli mer kjent, og stadig mer populært.
– Vi må satse på de folkene vi har om vi skal få nok sykepleiere i framtida, sier Berntsen.

Ville helst jobbe som sykepleier

Romulus Cruz, som jobber som sykepleier ved Klæbu helse- og velferdssenter, var med på det første kullet som tok utdanningen høsten 2022. Også han er fra Filippinene.

– Jeg kom til Norge i 2012, to år etter at jeg var ferdig utdannet. Jeg søkte om å få autorisasjon som sykepleier, men fikk bare godkjennelse til å jobbe som helsefagarbeider, forteller Cruz, over en Skype-samtale fra Filippinene der han er på ferie.

I begynnelsen syntes han det var greit å jobbe som helsefagarbeider. Men etter hvert som han følte seg mer trygg på språket og kulturen, kjente han på lysten til å bruke utdanningen sin. Spørsmålet var bare – hvordan?

Smilende mann

Romulus Cruz var blant dem som bidro til at studiet Kompletterende sykepleierutdanning ble opprettet ved NTNU og var selv student på det første kullet. Foto: Privat

Møte med ordføreren

– Det var veldig forvirrende og vanskelig å finne informasjon om hvordan en kunne få godkjent utdanningen. Vi var flere som slet med det samme, og vi ble kontaktet av en politiker som fikk i stand et møte med ordføreren og kommunesykepleieren i Trondheim for å snakke om problemet.

Det tilbys en kompletterende sykepleierutdanning i Oslo, og Romulus og de andre lurte på hvorfor det ikke kunne tilbys i Trondheim. Dette kunne få flere sykepleiere til kommunen, mente de. Ordføreren var med på tanken, og NTNU kom på banen. Men på grunn av pandemien ble studieprogrammet utsatt, og Cruz måtte vente enda noen år.

Høsten 2022 var studiet klart til å ta imot ham og de ande studentene.
– Vi var jo første kullet, og det var veldig spennende å være med på det.

Noe av det Cruz ble mest positivt overrasket over, var undervisningen og praksisen i psykiatri. Det var svært forskjellig fra Filippinene.

– Jeg fikk et helt nytt perspektiv på psykisk helse og hva en kan gjøre som sykepleier.

Nå har han jobbet som sykepleier ved Klæbu helse- og velferdssenter i over et år.
– Hvordan var overgangen fra å jobbe som helsefagarbeider til sykepleier igjen?

– Det var et lite sjokk i starten siden det var så mye mer administrasjon, ledelse og ansvar. Men takket være gode kollegaer og ledere, så kom jeg fort inn i det, og trives veldig godt i dag, sier Cruz.

i

FAKTA

Kompletterende utdanning for sykepleiere er en utdanning på 60 studiepoeng for sykepleiere fra utenfor EU og EØS som trenger autorisasjon for å jobbe i Norge. Studiet foregår over tre semestre (1,5 år), er samlingsbasert med undervisning i Trondheim, samt noe digitalt.

Praktiske studier utgjør til sammen 25 studiepoeng, og gjennomføres i psykisk helse og eldreomsorg i kommunehelsetjenesten. Praksisen gjennomføres i første og andre semester, og begge periodene er på 8 uker.


Søknadsfristen er 15. april.

Du finner informasjon om studiet, hvem som kan søke og hva som kreves for å bli tatt opp på nettsidene til studieprogrammet.

Nyhetsbrev fra NTNU VIDERE gir deg informasjon om videreutdanning og deltidsstudier.

Andre artikler om videreutdanning

Fra teknologiekspert til teknologileder

Fra teknologiekspert til teknologileder

Reidar Kvale Joki har seilt ubåt, tatt doktorgrad og jobbet i over 20 år med krevende teknologi. På MTM lærte han å koble teknologien til strategi, forretning og verdiskaping.

FremHAV – kompetanseløft for havbruksnæringen

FremHAV – kompetanseløft for havbruksnæringen

Norsk havbruksnæring står overfor store endringer. Det blir strengere krav til bærekraft, skjerpede reguleringer. I tillegg vil rask teknologisk utvikling sette både driftspersonell og ledere under press.

NTNU VIDERE er videreutdanning og deltidsstudier fra NTNU.
Vi tilbyr kurs av kortere eller lengre varighet på bachelor- og masternivå innen de fleste fagområder. Undervisningen er fleksibel og tilpasset deg som er i arbeidslivet – ofte som en kombinasjon av aktiviteter på nett og intensive samlinger. Ved NTNU blir du undervist av Norges fremste forskere og forelesere.