Astrid sitter på kontoret i Hamar og ser tilbake på alt masterprogrammet i Teknologiledelse og digital omstilling på NTNU har gitt henne

– Nå har jeg en verktøykasse. Jeg har testet verktøy man trenger for å kjøre prosesser, og jeg vet at de fungerer. Jeg har dessuten fått mer selvtillit og tyngde til å fronte hvordan jeg mener det er smart å gjøre noe.

–  Studiet har gitt meg både teoretisk og praktisk tyngde.

Den tyngden har gjort Astrid godt. Etter at hun leverte masteroppgaven, sikret hun seg nemlig ny jobb som prosjektkoordinator i Innlandet fylkeskommunes samferdselsavdeling. Nå jobber hun med noe hun aldri hadde sett for seg: Vei.

Tretten bru i Gudbrandsdalen og fylkesvei 24 i Stange er bare noen av veiprosjektene som inngår i fylkeskommunens portefølje.

Før ville Astrid aldri ha tenkt at hun var kvalifisert til jobben.

Hvordan ga masterstudiet på NTNU henne kompetansen og tryggheten hun trengte for å ta nye og spennende skritt i yrkeskarrieren?

Fant et uforløst potensial

Vi skrur tiden tilbake. Astrid, som har utdanning i økonomi og språk fra hjemlandet sitt, Tyskland, traff sin kommende norske ektemann under et arbeidsopphold på Disneyworld i USA. De flyttet etter hvert til Norge, hvor hun tok en bachelorgrad i reiseliv og relasjonsledelse.

Som prosjektkoordinator i Innlandet fylkeskommunes samferdselsavdeling har Astrid Nordheim ansvar for å koordinere store veiprosjekter i fylket.

Nå har hun bodd her i 24 år. Først i Oslo, hvor hun jobbet som prosjektleder i Norsk-Tysk Handelskammer. Deretter flyttet hun med mann og tre barn til Hamar, hvor hun fikk jobb som rådgiver i interesseorganisasjonen NITO, som har over 120 000 medlemmer.

Stillingen utviklet seg gradvis fra å ha en administrativ karakter til å omfatte strategisk rådgivning. Astrid oppdaget snart at koblingen mellom mennesker og teknologi har et uforløst potensial.

– Jo lenger jeg jobbet i NITO, jo mer så jeg at vi kunne bruke teknologi på en bedre måte. Jeg lurte på om det var selve teknologien som var problemet, eller om det var hvordan vi organiserer oss?

Astrid skjønte samtidig at hun manglet den faglige kompetansen til å forløse det potensialet.

– Jeg trengte å lære mer om hvordan man jobber metodisk for å kjøre en god prosess når man skal innføre ny teknologi. Og jeg trengte å lære hvordan vi kobler på menneskene for å dra god nytte av teknologien.

Hun skjønte at hun måtte treffe et viktig valg.

– NITO var et godt sted å jobbe med mange utviklingsmuligheter. Men hvis jeg ville endre karriere og jobbe mer i grensesnittet mellom teknologi og mennesker, måtte jeg se meg om etter nye muligheter.

Astrid valgte det siste. Og veien dit gikk gjennom å videreutdanne seg. Etter å ha tatt et emne innen prosjektledelse ved OsloMet startet hun på enkeltemnet Smidig praksis i prosjekt og organisasjoner på NTNU. Det var da hun oppdaget muligheten for å ta det erfaringsbaserte masterprogrammet Teknologiledelse og digital omstilling.

– Da noen medstudenter spurte om jeg tok en mastergrad, hadde jeg ikke tenkt på den muligheten. Men så la jeg merke til at det var mange andre enkeltemner som var relevante, og som akkurat dekket det jeg hadde behov for. Og hvis jeg først skulle ta flere emner, hvorfor ikke sette dem sammen slik at jeg fikk en mastergrad til slutt?

– Flere og flere arbeidsgivere har mastergrad som et formelt krav for at man i det hele tatt skal bli vurdert i en ansettelsesprosess.

– Alle fagene har vært verdifulle

Det neste halvannet året kombinerte derfor Astrid en deltidsstilling i NITO med å ta alle emner i masterprogrammet, deriblant fire emner fra spesialiseringen Strategisk design og tjenesteutvikling.

Hvert emne besto av både fysiske og digitale samlinger. For Astrid ga de fysiske samlingene på NTNU i Trondheim størst utbytte, både faglig og nettverksmessig. Og det gjorde at hun ble godt kjent med studiebyen Trondheim og ble glad i det internasjonale studentmiljøet her.

Studiet ga Astrid ny innsikt i blant annet kunstig intelligens, datamining og blokkjedeteknologi. Hun er også glad for at de fikk  bruke konkrete caser fra egen arbeidsplass i studiet.

Astrid likte hvordan det erfaringsbaserte masterprogrammet kombinerer bruken av akademiske forelesere med å hente inn forelesere fra næringslivet. Det gjorde studiet praktisk rettet og at hun ble kjent med nye potensielle arbeidsgivere og bransjer. Astrid likte også hvordan studentene jobbet sammen om prosjekter som var tett knyttet opp til arbeidshverdagen deres.

– Vi brukte konkrete caser fra det vi jobber med til daglig. Det er genialt, for da knytter man det man studerer, opp mot sin egen jobb, sier Astrid, som satte særlig pris på emnet Strategisk design og scenariebygging.

– Det var designmetodikk på et strategisk nivå og var superinteressant. Vi gjorde en prosjektoppgave hvor vi testet designprosessen. Der fikk vi bruk for alle de verktøyene vi hadde lært om, og vi så hvordan design kan anvendes for å utvikle en framtidsrettet fleksibel strategi. Vi hadde blant annet en workshop med en ledergruppe i et stort konsern for å innhente innsikt. Det var et utrolig kult fag.

Andre emner ga henne innsikt i blant annet kunstig intelligens, datamining og blokkjedeteknologi.

– Jeg ble ikke ekspert på alt, men jeg lærte hva teknologien kan brukes til, og hvordan jeg kan kjøre gode designprosesser for å kartlegge behov, teste teknologiske løsninger, videreutvikle dem og sørge for at de faktisk blir tatt i bruk.

Men like viktig som det faglige utbyttet var samarbeidet med de andre studentene. Medstudentene kom fra helt andre fagbakgrunner. Noen jobbet som arkitekter og ingeniører, mens andre jobbet som psykologer og utviklere. Og alle delte villig om sine unike arbeidshverdager. Det fikk Astrid til å tenke nytt om framtidige arbeidsmuligheter.

– I halvparten av emnene jobbet vi to eller flere sammen. Det gjorde at vi fikk bred innsikt i mange andre bransjer og utvidet både nettverket og horisonten. Det i seg selv gjør det verdt å ta studiet. Skatteetaten hadde for eksempel aldri vært på radaren min. Men så hadde jeg et prosjekt med en som jobber der. Og da tenkte jeg: Skatteetaten gjør mange kule ting. Og det fikk meg faktisk til å søke på en jobb der.

– Hvordan var det nyttig at studiet var så praktisk rettet?

– Hvis man skal ta et masterstudium ved siden av jobben, må det man lærer, være tett knyttet opp mot det man jobber med. Man må hele tiden se at man kan få bruk for det man lærer. Her fikk vi testet verktøyene mens vi lærte om dem. Og når man ser at det fungerer å bruke dem, kan man bruke verktøyene i andre sammenhenger. Alle fagene har vært verdifulle for meg på ulike måter.

Astrid jobb er med å legge til rette for at prosjekter gjennomføres så effektivt som mulig, ved å utvikle gode prosesser og digitale systemer som blir nyttige verktøy for kollegene som jobber operativt.

– Hvilken kompetanse har du fått i dag som du manglet før du videreutdannet deg?

– Designmetodikken gjør meg i stand til å drive smartere prosesser. Innsiktsfasen er nemlig viktig før man setter i gang med å utvikle noe. Da tilpasser man seg behovene i markedet eller i egen virksomhet. Dessuten tenker jeg mer på hvilke verktøy jeg kan bruke for å løse en utfordring. Verktøykassa er full nå! smiler Astrid.

Lærte samspillet mellom mennesker og teknologi

I vår fullførte Astrid masteroppgaven. I oppgaven undersøkte hun hvordan teknologiske løsninger som utvikles i Innlandet, for eksempel digitale tvillingløsninger, XR-løsninger eller cybersikkerhetsteknologi, i større grad kan tas i bruk av lokale og nasjonale bedrifter og virksomheter.

– Jeg undersøkte hvorfor dette skjer i så liten grad, hvilke barrierer som finnes, og hva som må endres, sier Astrid, som forteller at masteroppgaven ga henne mulighet til å gjennomføre en hel strategisk designprosess.

Astrid fikk raskt bruk for kompetansen. I vår fikk hun seg ny jobb som prosjektkoordinator i veiseksjonen i fylkeskommunen. Seksjonen har rundt 170 ansatte, deriblant prosjektledere, byggeledere og kontrollingeniører, og har som oppgave å bygge trafikksikre veier som sikrer god framkommelighet, og med god forvaltning av offentlige midler.

Astrids jobb er å legge til rette for at prosjektene kan gjennomføres så effektivt som mulig – ved å utvikle gode prosesser og digitale systemer – som blir nyttige verktøy for kollegene hennes som jobber operativt.

– Hadde du noen gang forestilt deg at du skulle jobbe med veiprosjekter?

– Overhodet ikke. Seksjonen har mer enn nok folk som kan vei. Det de trenger, er noen som kan se det store bildet, arbeide strategisk med prosesser og forstå digitale verktøy. Der passer min kompetanse godt inn.

– Er samspillet mellom mennesker og teknologi det viktigste du har lært gjennom studiet?

–  Ja, det er nesten som å oversette mellom ulike språk: mellom dem som har behovene, og dem som utvikler løsningene. De teknologiske verktøyene må løse faktiske behov, og de må utvikles iterativt, det vil si at de må testes i små skritt og tilpasses slik at de fungerer best mulig for brukerne og faktisk blir tatt i bruk.

Astrid sier studiet har lært henne å få lederne og medarbeiderne til å løfte blikket, forsøke å se helheten i et prosjekt og eie målene med det.

– Derfor er visualisering et annet viktig verktøy hun tar med seg fra NTNU.

– Å bruke visualisering av for eksempel prosesser, brukerreiser, organiseringer eller annet bidrar til å skape forståelse på tvers av fag. Man kommer raskere frem til en felles forståelse av virkeligheten, slik at man kan bruke mer av tiden til å diskutere, utforme og teste muligheter, forklarer prosjektkoordinatoren.

Mastergraden har åpnet flere mulighter

Masterprogrammet har hjulpet Astrid til å se hvor nyttig det er med en bred kompetanse.

– Før tenkte jeg at det var en ulempe ikke å være spesialist på én ting. Men for den jobben jeg ønsker å gjøre, er det en styrke. Da har jeg færre skylapper og kan se helheten. Studiet har vist meg at en generalistkompetanse er nyttig.

– Hvordan kan det å ta en videreutdanning gjøre det lettere å finne den riktige jobben?

– Jeg så at det var vanskelig å få jobbet med det jeg ønsket, uten å ha formell kompetanse. Utdanningen har gjort at jeg oppfyller flere av kravene i stillingsannonsene. Jeg kunne lete etter jobber som prosjektkoordinator, forretningsutvikler og tjenestedesigner.

Hvis man vil videre eller endre retning i yrkeskarrieren, kan en mastergrad åpne flere muligheter.