Vestfold leder an i digitalisering

Tekst: Lisbet Jære, frilansjournalist

Livsmestring for digital framtid» var temaet da Vestfold fylkeskommune inviterte 1800 ansatte innen utdanning til felles planleggingsdag den 16. august. Fylkeskommunen tar ikke bare ansvar for videregående opplæring i dag, men tenker langsiktig, siden de skal gi opplæring til unge som skal være yrkesaktive til ut på 2060-tallet.
– Dagens ungdom vil ha jobber som ikke finnes i dag, og må forberedes på å møte utfordringer som ennå ikke er kjent, sier Jens Bonde Rydhagen, IT-sjef i Vestfold fylkeskommune. Han beskriver NKUL som en brekkstang som bidro til at Vestfold fylkeskommune kom i gang med den digitale satsingen, og sier at i dag «har de virkelig trøkk over den».

Jens Bonde Rydhagen. Foto: Christian Brekke

Fra ensomme ildsjeler til samarbeid

Men det har ikke alltid vært like mye «trøkk» over digitaliseringen i Vestfold fylkeskommune. En av grunnene til at Rydhagen ble ansatt i 2013 var behovet for en mer helhetlig og profesjonell IT-funksjon for å bistå fylkeskommunen og skolene i deres digitale utvikling.
– Det var veldig lav tillit og lite samhandling mellom skoler og sentral IT-funksjon. Frustrasjonen var stor.
Alle skolene hadde egne IT-avdelinger og en av Rydhagens oppgaver var å samle alle i én enhet. Dette var ikke en fysisk sammenslåing, men IT skulle samarbeide på tvers av skoler.

– I begynnelsen var det flere som fryktet at en samlet IT-enhet skulle bli for fjern i forhold til skolenes faglige behov, men målsettingen var at vi faktisk skulle komme tettere på enn tidligere.

– En av våre prioriteringer var å bygge et godt samarbeidsklima og gjensidig tillit mellom IT og lærerne

En av Rydhagens prioriteringer var å bygge et godt samarbeidsklima og gjensidig tillit mellom IT og lærerne. De var bevisste på at IT-enheten måtte få bedre kunnskap om de faglige behovene i skolen.

NKUL som samlingssted og til nettverksbygging

Rydhagen hørte om NKUL i 2014. På dette tidspunktet var det kun noen få fra fylkeskommunen som deltok på konferansen og ledelsen så ikke verdien av å være der. Han forteller at flere lærere tidligere nærmest hadde måttet kjempe seg til å få lov til å dra.

– Vi brukte NKUL som et samlingssted for faglige diskusjoner, læring og nettverksbygging, og begynte å jobbe aktivt for en større og bredere representasjon

– Vi så at vi som IT-funksjon også måtte være til stede for å lykkes med å være den gode utviklingspartneren for skolene. Derfor sporet vi opp de som skulle delta fra de ulike skolene for å ha et opplegg sammen. Vi brukte NKUL som et samlingssted for faglige diskusjoner, læring og nettverksbygging, og begynte å jobbe aktivt for en større og bredere representasjon, sier Rydhagen.

IT og ledelse må engasjeres

I 2014 var han den eneste IT-sjefen fra kommuner og fylkeskommuner på NKUL. Men for å få i gang en skikkelig digital satsing må både IT og skoleledelse engasjeres, vektlegger han.

Antallet deltakere fra Vestfold på NKUL har gradvis økt

– I 2017 var vi 80 stykker, inkludert alle rektorene og utdanningsdirektøren. Det som er av betydning er ikke nødvendigvis antallet deltakere, men bredden. Vi mener det ikke er mulig for en enkelt innovatør som har vært på NKUL å komme hjem og omvende en hel skole eller hele utdanningssektoren. For å lykkes må innovatørene, skoleledelse og IT sammen se mulighetene og jobbe mot de samme målene, sier Rydhagen.

De samlet også alle de 80 deltakerne til en felles middag på kvelden for å blant annet snakke om sin digitaliseringsstrategi «Sammen om Vestfolds digitale framtid». Foto: Privat

Handler om holdninger og dømmekraft

Et av flere tiltak i digitaliseringsstrategien var å utvikle en digitaliseringsstandard. Digital kompetanse er ikke bare «noe teknisk», det handler om holdninger og dømmekraft. Det overordna målet med standarden er at elevene skal utvikle en digital kompetanse som gjør dem i stand til å fungere godt i et samfunn som blir stadig mer digitalisert og teknologisk avansert.

– Det overordna målet med standarden er at elevene skal utvikle en digital kompetanse som gjør dem i stand til å fungere godt i et samfunn som blir stadig mer digitalisert og teknologisk avansert.

– I stedet for å ta utgangspunkt i den kompetansen lærerne må ha, tar vi utgangspunkt i hva elevene bør lære og kunne, sier Håvard Dahle, IT-rådgiver og prosjektleder i Vestfold fylkeskommune. 

Derfor er det viktig å ha ansatte i IT-seksjonen som både forstår skolenes faglige behov, og er engasjerte i at barn og unge skal sikres en trygg og sunn oppvekst.

Godt og tett samarbeid en forutsetning for å lykkes

Dahle vektlegger at et godt samarbeid med kommunene er essensielt. Det er jo ute i kommunene elevene bor og lever sine liv.

«Løsningsrådgiver» Håvard Dahle. Foto: Jens Bonde Rydhagen

– Vi har vårt eget «mini-NKUL» som er et profesjonsnettverk for digital kompetanse i Vestfold der kommunene og fylkeskommunen kan samarbeide. Vi vet at det er utrolig viktig å få til en god overgang fra grunnskole til videregående skole. Det er spesielt i overgangene en kan miste elever, derfor må vi etablere gode forutsigbare analoge- og digitale overganger, sier Dahle.

Dahle kalles løsningsrådgiver, han er en slags tolk som oversetter det faglige behovet til den teknologiske løsningen.

Vestfold løfter mengden

Rydhagen og Dahle sier de ofte opplever, på NKUL og lignende arenaer, at noen forteller om hvor gode de er i bruk av digital teknologi i undervisningen, i ett enkelt klasserom eller på en enkelt skole.

–  Jobben vår er ikke å lykkes med én enkeltklasse, noen spesielt engasjerte lærere eller én skole. Jobben vår er å nå alle og heve mengden.

 – Jobben vår er ikke å lykkes med én enkeltklasse, noen spesielt engasjerte lærere eller én skole. Jobben vår er å nå alle og heve mengden. Det betyr at vi ikke skal bruke alle kreftene kun på innovatørene og prestisjeprosjekter. Men heller bruke innovatørene til å hjelpe oss med å få den vanlige lærer trygg nok til å utnytte mulighetene digitale verktøy gir til bedre undervisning. Vi er på vei i riktig retning for å nå det målet, sier Dahle.

Rydhagen forteller at de første årene de var på NKUL spøkte de med at dersom de lyktes, skulle de om noen år stå på NKUL og fortelle om hvordan de som fylkeskommune ikke er best i noe enkeltstående.

– Vi skulle fortelle om at vi er best i snitt! Det er ikke nok om en skole eller en lærer er gode i bruk av digitale verktøy. Det er å heve mengden som virkelig gir resultater, avslutter Rydhagen.