Tekst: Lisbet Jære, frilansjournalist

NTNU i Gjøvik tilbyr et innføringsemne i mindfulness. Gunvor Marie Dyrdal, fagansvarlig og førsteamanuensis i positiv psykologi og mindfulness, forteller at økt tilstedeværelse, og aksept for at livet både kan være godt og vondt, er noe av det en kan bli mer bevisst på gjennom trening i mindfulness.

– Vi går lett glipp av den vakre blomsten vi passerer fordi vi tenker på det som skal komme i morgen, eller minnes det som var i går. Livet leves direkte her og nå, gjennom sansene – syn, smak, lyd, lukt og berøring. Så om du skal være mer til stede i livet må du bli oppmerksom på de direkte sanseinntrykkene du opplever – og kanskje vekke sansene til live, sier Dyrdal.

På et kurs i mindfulness trener en på å være til stede med det som er eller som oppstår i øyeblikket, uten å dømme eller rømme unna.

Teknikk for å redusere stress

Mindfulness-basert stress reduksjon (MBSR) ble utviklet av den amerikanske legen og professoren Jon Kabat-Zinn på 1970-tallet for å hjelpe kroniske smertepasienter med å håndtere stress. På et kurs i mindfulness trener en på å være til stede med det som er eller som oppstår i øyeblikket, uten å dømme eller rømme unna. På norsk kalles mindfulness også oppmerksomt nærvær.  

– Gjennom ulike øvelser og treningen i meditasjon kan vi avdekke underliggende antagelser og verdier som driver våre reaksjoner og som kan skape stress i vårt liv, sier Gunvor Marie Dyrdal. Hun legger til at å trene på mindfulness ikke betyr at livets ubehageligheter på et magisk vis forsvinner fra ens liv.

– Stresset forsvinner ikke fra livet fordi en har lært mindfulness. Vi kan nesten oppleve det motsatte, at livet er fullt av stress og strev. Ikke fordi stresset øker men fordi vi blir mer oppmerksomme på det. Likevel oppleves stresset ofte ikke så plagsomt – måten vi forholder oss til våre egne opplevelser endres gjennom treningen.

Meditasjon er en av teknikkene studentene øver på under studiet. Foto: Fartein Rudjord.

Lær barna å takle motgang

Dyrdal har opplevd at folk som kommer til terapi forteller at de ikke har lært å takle motgang, at ingen har forberedt dem på at livet kan være brutalt og vanskelig.

Det viktigste vi kan lære barna våre er evnen til å stå stødig i seg selv og å takle motgang og utfordringer. I livet blir vi kastet inn i livssituasjoner vi ikke har kontroll over, som svik, motgang, skuffelser, urettferdighet, sykdom og død, sier Dyrdal. 

– Livet kan være både godt og vondt, og om vi er oppmerksomme kan vi kjenne at det faktisk er mulig å både være glad og trist samtidig. Vi kan være glade over å være på en konsert vi har gledet oss til, og triste over at den varer så kort og at det er lenge til neste gang. Det er vanlig å tenke for generelt og langvarig om følelsene våre, og vi sier ofte at vi er glade, triste eller sinte og kan lett tenkte at dette er en varig tilstand. Men om vi undersøker nøye kan vi oppdage at glede, frustrasjon, oppgitthet og tristhet er umiddelbare og kortvarige tilstander som kan oppstå glimtvis og nesten samtidig i løpet av kort tid, sier Dyrdal. 

Må oppleves

Det finnes forskning som viser positive resultater for trening i mindfulness, men Dyrdal synes det kan virke som det er en lang vei å gå før dette oppfattes som stuerent i norsk helsesektor.

– Norge er et lite land, vi henger litt etter sammenlignet med for eksempel USA, England  og Tyskland som har kommet lengre i å tilby mindfulness i helsevesenet. Noen norske sykehus har begynt å tilby kurs i MBSR, og vi kan håpe at dette snart kan bli et eksisterende og varig tilbud på landsbasis, sier Dyrdal.

Det at overlevelse har vært menneskets hovedoppgave tidligere, gjør at vi ofte handler på autopilot og reagerer på måter som ikke er hensiktsmessige i dagens samfunn.

I det å bli bevisst på hvordan vi er sammensatt og har utviklet oss, ligger det mye helse, mener Dyrdal. Hun forteller at gjennom evolusjonen har menneskets hovedoppgave vært overlevelse og fokus på fare har vært sentralt. Dette gjør at vi ofte handler på autopilot og reagerer på måter som ikke er hensiktsmessige i dagens samfunn, hvor farene ikke lenger er fysiske, men ofte skapes i vårt hode og fører til vedvarende stress.

Er man sin egen lykkes smed?

– Livet preges i stor grad av vår egen innstilling – det kan være vanskelig og urettferdig, og vi møter på problemer som vi ikke har forutsatt eller egentlig har noe med. 

Dyrdal mener samfunnet legger et stort ansvar på oss mennesker gjennom å skape et bilde av at en er sin egen lykkes smed. Det er ikke lenger nok å være et godt og gjennomsnittlig menneske – du bør bli noe helt spesielt og unikt. I mange kulturer er derimot det å være en del av fellesskapet viktigere enn å være individualist.

– Statistisk sett er det umulig at alle skal være over gjennomsnittet. Vi må heller finne en måte å leve med å være gjennomsnittlige på. Mange kan streve etter å forsøke og være annerledes enn de er og har vanskelig for å akseptere seg selv. Det er trist, for vi er jo på et vis alle feilvare, som Per Fuggeli sa. Det handler ikke om å bli et supermenneske, men å akseptere seg selv med sine feil, styrker og svakheter.