Ved første øyekast kan det se ut som at videreutdanning kun er et gode for den voksne studenten som har behov for ny kunnskap. Det er lett å tenke at studenten er den eneste som sitter igjen ned et faglig utbytte. Men realiteten er mer spennende.

Satsing på videreutdanning styrker helheten

Samspillet mellom faglærere og studenter som til daglig jobber i industrien eller i privat og offentlig næringsliv gir nemlig noe tilbake til de som underviser.

– Vi får påfyll av erfaringer. Og neste år har vi eksempler som kan bakes inn i undervisninga.

Det sier Bjørn Andersen, som er studieprogramleder for Master i teknologiledelse og digital omstilling.

Han forklarer at det er et samspillet mellom forskere, industri, offentlig sektor og studenter.  En sterk satsning på videreutdanning styrker en større helhet – både i akademia og norsk næringsliv.

Må være ekstra skjerpet

Anita Romsdal har i flere år undervist i logistikk og produksjonsledelse. Romsdal kan se tilbake på en lang og innholdsrik karriere knyttet til videreutdanning som strekker seg helt tilbake til 2003, da hun vekselsvis jobbet for både SINTEF og NTNU.

Hun påpeker at forutsetninger for god undervisning ligger i ressursbruk, arbeidsfordeling mellom faglærere og gode forberedelser.

– Du kan ikke kjøre emner med juniorressurser på videreutdanning. Det er noe helt annet enn å undervise master- eller bachelorstudenter. De du underviser har erfaringer som gir de knagger å henge fagstoffet på. Jeg er nødt til å vite hva som foregår i industrien og på teknologifronten, sier Romsdal.

Nylig startet hun på institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, og jobber der videre med veiledning av studenter innenfor etter- og videreutdanning.

Anita Romsdal. Foto: Øistein Falch

– En annen faktor er finansieringsmodellen flere videreutdanningsstudier har. Ofte må studenter og arbeidsgivere betale en stor andel av kostnadene ved studiet selv. Da har de enda større forventninger til det faglige påfyllet de får.

– Vi har sett at flere og flere betaler for videreutdanningsstudiene sine selv. Da er de åpenbart motiverte og vil ha valuta på pengene.

Næringslivet har også begynt å se nytteverdien av etter- og videreutdanning. Noen har mer uortodokse tilnærminger.

Leverandører studerte innkjøp

Romsdal forteller en anekdote om en kollega av henne som underviser i et emne om innkjøp. Da de så over deltakerlisten på emnet i forkant av første samling, så de at mange ikke jobbet med innkjøp i det hele tatt – men med salg og leveranse.

Ved nærmere undersøkelse viste det seg at dette var leverandører som jobbet med innkjøpere hos kundene sine.

– De så at innkjøperne begynte å bli mer profesjonelle og derfor ville leverandørene også ha kunnskap om hva det er de lærer, og hvorfor innkjøperne stiller så strenge krav til dem.

Akkurat denne varianten av videreutdanningsstudenter hadde de ikke sett eksempler på tidligere.

– De ønsket å øke kompetansen sin. Ikke for å bruke internt hos seg selv, men for å bruke det i samarbeid med kundene. Det viser jo at bedrifter er ute etter kompetanse. Det er jo kjempesmart tenkt. Litt sleipt, men helt lov det, smiler hun.

Et liv av erfaring

Høsten 2024 ble dette også et tema under et direktesendt webinar for NTNUs tre erfaringsbaserte masterprogram innen ledelse. Følgende spørsmål blir stilt:

– Hva gir det deg som faglærer å undervise folk med arbeidserfaring?

Bjørn Andersen har undervist mye på videreutdanning, men også ordinære studenter, masterstudenter og PhD-studenter.

– Hver av de har sine pluss og minus. Og det store plusset med videreutdanning for voksne som er i jobb, er jo at de kommer med et liv av erfaringer og kunnskap og innsikt som de bringer inn i diskusjonene.

Andersen påpeker at i fagene han underviser vil det være vanskelig for en 21-åring å se det man snakker om i en arbeidslivssituasjon, og legger til:

– Folk som har jobbet i 20-30 år tar det med en gang, og klarer å oversette det til sin situasjon og bringe inn sine erfaringer.

– Ofte lærer vi vel så mye av å undervise på et videreutdanningsemne, som vi lærer bort.

Fra teori til praksis

Øyvind Bjørgum er studieprogramleder for Master in Technology Management (MTM). Han beskriver motivasjonen for å undervise studenter på etter- og videreutdanning med at det er andre typer studenter.

– Her er det folk som har erfaringer, som kan henge praktiske ting på teoretiske knagger. Og som kan veldig mye om ulike tema og kan utfordre oss som forelesere.

Bjørgum påpeker at videreutdanningsstudentene er viktige for å holde seg oppdatert på hva som foregår ute i arbeidslivet.

– Det er noe med å få vite hva som foregår i organisasjoner og næringslivet. Hvordan håndterer de KI? Hva gjør de med bærekraft? Å høre disse historiene synes jeg er givende.

Gjensidig læring

Emil Røyrvik, underviser på Master i organisasjon og ledelse og har et syn på utdannelse som er veldig i tråd med livslang læring. Utdannelse er noe som er knyttet til dannelse, som gjelder hele livet.

– Det er spennende for meg å undervise folk med mye erfaring og som er gode til å diskutere. De bringer mye inn i  undervisningssituasjonen, som gjør at min undervisning blir bedre. Du får et veldig gjensidig forhold, sier han.

I samspillet mellom studenter, fagmiljøer og næringsliv oppstår en dynamikk som gjør at alle parter får faglig påfyll. Og skal man tro fagmiljøet på NTNU, nyter både fagmiljøene, videreutdanningsstudentene, de ordinære studentene og arbeidslivet godt av at NTNU har et stort videreutdanningstilbud.