Tekst: Lisbeth Jære

– Får du mulighet til å ta videreutdanning er det et signal på at bedriften vil satse på deg, sier Henrik Øhrn, fagansvarlig i HR Norge. HR Norge er ideell medlemsorganisasjon for alle som jobber med HR og ledelse.

Akkurat nå jobber de med å få bedrifter til å satse mer på etter- og videreutdanning. En viktig grunn til det er økt etterspørsel etter arbeidskraft, og de store bevegelsene som har vært i arbeidsmarkedet i det siste.

– Fra sommeren 2021 til sommeren 2022 skiftet over 700 000 nordmenn jobb

– Vi argumenterer for at det lønner seg å satse på å videreutdanne de folkene en har i stedet for å rekruttere. Dersom du kan rekruttere en person internt istedet for eksternt, bruker du bare en sjettedel av tiden. Prisen for et kurs for en medarbeider er lav sammenlignet med det en nyansettelse koster, poengterer Øhrn.

Henrik Øhrn er fagansvarlig i HR Norge. Foto: HR-Norge

Kan demme opp for «3-års-kløen»

I en undersøkelse som HR Norge nylig har gjennomført blant bedrifter, kom det fram at 82% tenker at å «forbedre læring og utviklingsmuligheter» vil hjelpe dem å beholde folk. Rapporten forteller også at virksomhetene har altfor kort planleggingshorisont, de vet ikke hva de trenger av kompetanse særlig langt frem i tid.

– Mange virksomheter forteller om «3-års-kløen». Det vil si; har en hatt samme jobb i tre år begynner en å kikke seg rundt etter andre muligheter. I fremtidens arbeidsliv vil denne tendensen døpes til «2-årskløen».

Øhrn tror at etter- og videreutdanning kan være riktig medisin for å lindre denne kløen, og gir råd til både ansatte og virksomheter (se Råd).

Økende interesse for videreutdanning

NTNU har vært i kontakt med ulike arbeidsgivere for å høre om hva de tenker om videreutdanning, og hvilke ordninger de har for sine ansatte.
Fra Sykehusinnkjøps hovedkontor i Vadsø forteller Harald Johnsen at det helt klart er en økende interesse for videreutdanning blant medarbeiderne.
– Vi ser på det det som veldig viktig at medarbeiderne tar videreutdanning, og legger til rette for det så godt vi kan. De får lønn under utdannelsen, og vi dekker kostander inkluderte reise og opphold, sier Johnsen, som er divisjonsdirektør for nasjonale tjenester.

Harald Johnsen er divisjonsdirektør for nasjonale tjenester hos Sykehusinnkjøp. Foto: Sykehusinnkjøp

Stort behov for kompetanse

Sykehusinnkjøp er eid av de fire helseforetakene, og oppgaven deres å er å gjøre innkjøp for foretakene; alt fra legemidler til medisinsk utstyr og IT-tjenester. Her er det et stort kompetansebehov ettersom kravene til innkjøp er økende, påpeker Johnsen. Et skritt i riktig retning er Anskaffelsesakademiet, hvor NTNU i samarbeid med andre har opprettet et deltidsstudium i anskaffelser.

– Sykehusinnkjøp ble opprettet i 2016. Det at vi er såpass ferske gjør at vi er en organisasjon i rask utvikling og kanskje ekstra opptatt av at våre medarbeidere skal ha mulighet til å tilegne seg ny kunnskap, sier Johnsen.

Sykehusinnkjøp har en årlig utviklingsplan for sine ansatte. Initiativet om å ta videreutdanning kommer først og fremst fra de ansatte selv, men kan også komme fra ledelsen. Valg av studiested er opp til den enkelte, men for at utdanningen skal godkjennes og dekkes, må den oppfylle et kompetansebehov.

– Vi føler oss tryggere på kvaliteten til studier som gir studiepoeng, de har mer tyngde

Et pluss at de ansatte blir mer motiverte

– Vi føler oss tryggere på kvaliteten til studier som gir studiepoeng, de har mer tyngde. Derfor støtter vi først og fremst videreutdanning tatt ved offentlige universiteter og høgskoler, sier Johnsen.
Utover det at de ansatte tilegner seg nyttig kunnskap som kommer arbeidsplassen til gode, ser Johnsen en annen fordel ved etter- og videreutdanning: Medarbeiderne blir mer motiverte.

– Det er hyggelig å få gode tilbakemeldinger på at vi legger opp til at folk kan utvikle seg hos oss. Akkurat nå er det to stykker fra Vadsø som tar videreutdanning ved NTNU, de er svært fornøyde med det samlingsbasert opplegget, sier Johnsen.

Han forteller at pandemien har aktualisert behovet for ny kompetanse for foretaket, spesielt innen det som har med anskaffelser, beredskap og forsyning å gjøre.
De som får dekket studiene har bindingstid, og stort sett er bindingstiden like lang som utdanningsløpet. Sykehusinnkjøp gir fri til eksamen og også fri til lesedager.
– Vi vil jo at de lykkes med studiene, sier Johnsen.

Statens vegvesen har vunnet internasjonal videreutdanningspris

Hos Statens vegvesen har de en egen seksjon som kalles Kompetanse. Her jobber sju ansatte med kompetanseutvikling både blant medarbeiderne og for organisasjonen som helhet.

Det at de satser på faglig utvikling for de rundt 4500 ansatte – er blitt lagt merke til. I 2021 vant de en pris fra International Association for Continuing Engineering Education for det gode samarbeidet de har med akademia i utvikling av etter- og videreutdanningstilbud. Det forteller leder for Kompetanse, Karianne Dannevig Demarteau.

Karianne Dannevig Demarteau er leder for seksjonen Kompetanse hos Statens Vegvesen. Foto: Statens vegvesen

– Vi har utviklet den erfaringsbaserte masteren Veg, jernbane og transport sammen med NTNU. Den består av åtte enkeltemner som kan tas hver for seg. Tunnelstudiet er et annet studium som vi har laget i samarbeid med NTNU og Bane Nor, og har tilbudt siden 2008.

Store samfunnsendringer øker kompetansebehovet

– Det skjer og skal skje store endringer innen samferdsel, og behovet for ny kompetanse er stort. Vi er en arbeidsplass i utvikling med høyt utdannede mennesker, og vi er avhengig av at de ansatte holder seg faglig oppdatert. Vi ser for eksempel at klima og miljø er blitt mer relevant sier seniorrådgiver i Stantes vegvesen, Tina Jørgensen.

Statens vegvesen ser spesielt behov for oppdatert kunnskap innen IT, teknologi, data og analyse. De har også behov for kjernekompetanse innen ulike ingeniørfag og spesialkompetanse innen samferdsel og trafikkrelaterte fag.

– Hvordan opplever dere interessen for å ta etter- og videreutdanning?
– Den er stor, det gjelder alt fra de som vil ta lengre utdanning til de som ønsker kortere kurs, sier Dannevig Demarteau.

Ansatte blir mer motiverte

Statens vegvesen kan gi permisjon med lønn og dekning av kostnader til videreutdanning som organisasjonen har behov for. De støtter både kortere kurs og utdanning som gir studiepoeng.

– Det er kjempeviktig å gi utviklingsmuligheter for å være en attraktiv arbeidsplass

– Vi oppfordrer folk til å holde seg faglig oppdatert. Tilbakemeldingen fra medarbeidere som har tatt etter- og videreutdanning er at de har satt pris på det, at det er motiverende med faglig utvikling. Forskning viser jo at faglig utvikling er en av de viktigste faktorene for å holde oppe motivasjonen i jobben, sier Jørgensen.

Tina Jørgensen er seniorrådgiver i Statens Vegvesen. Foto Statens vegvesen

De har regler knyttet til hvor mye studiepermisjon en kan få, og regler for lengde på bindingstid som er knyttet til studiets omfang og kostand.

– Gir dere fri til lesedager?
– Ja, man har rett til fri med lønn i forbindelse med eksamen; Alle ansatte, også midlertidige, har i forbindelse med eksamen rett til én eksamens- og lesedag per to studiepoeng. Retten er begrenset til maks 21 dager per studieår der studiet er til nytte for virksomheten, og maks sju dager i tilfeller der utdanningen ikke er relevant for Statens vegvesen. Det må på forhånd avtales når lesedagene skal benyttes, utdyper Jørgensen.

Større behov for å se ting i sammenheng

Også i rådgivningsselskapet Multiconsult er behovet for kompetanse stort innen alt som har med digitalisering å gjøre. Kari Nicolaisen, konserndirektør innen HR og kommunikasjon, mener evnen til å se ting i sammenheng og jobbe på tvers av fag, er en kompetanse som det i større grad er behov for.
– Uavhengig av om du har en bachelor, mastergrad eller en doktorgrad, i Multiconsult ansetter vi kun kompetente mennesker. Dersom vi støtter eller oppfordrer folk til å ta videreutdanning, så er det for å styrke oss på områder der vi trenger å utvikle oss.

Kari Nicolaisen er konserndirektør innen HR og kommunikasjon i Multiconsult. Foto: Thomas Haugersveen

Multiconsult og 70:20:10-modellen

Multiconsult har en litt annen innfallsvinkel til videreutdanning enn de to statlige etatene vi har snakket med. Nicolaisen forteller at de følger det som kalles 70:20:10-modellen.

Teorien går på at rundt 70 % av det vi lærer på arbeidsplassen kommer fra at vi utfører egne arbeidsoppgaver, 20 % skjer i relasjon med andre mennesker, og 10 % gjennom formell læring som kurs og seminarer.

– Vi bruker svært mye tid på kompetanseheving og coaching av de ansatte på selve arbeidsplassen. Siden vi er rådgivere som tar på oss helt ulike prosjekter, og innimellom også ting vi ikke har så mye bakgrunnskunnskap om, er det svært mye utvikling i jobben i seg selv.

Hovedandelen av de 2350 ansatte ved Multiconsult i Norge er sivilingeniører, mange med utdanning fra NTNU.

Støtter utdanning som gir studiepoeng

Behovet for kompetanse og utdanning for den enkelte ansatte i Multiconsult tas opp på den årlige mål- og utviklingssamtalen.

– Her tar vi opp spørsmål som; Hva har jeg fått til og hvor trenger jeg mer kunnskap? Og kan denne kunnskapen best oppnås ved å ta spesielle oppdrag, få en mentor, eller er det best å sette seg på skolebenken?

Dersom de kommer fram til at videreutdanning er veien å gå, som å ta et eller flere emner ved NTNU, er hovedregelen at det dekkes av Multiconsult.

– Vi er opptatt av at utdanningen er dokumenterbar, og derfor støtter vi bare utdanning som gir studiepoeng. Det lages en avtale mellom medarbeider og selskapet der alt er beskrevet slik at begge parter er kjent med rammene før studiene starter, sier Nicolaisen. I senere tid har de også satset mer på doktorgrader.

Hun forteller at i Multiconsult blir det som en hovedregel gitt permisjon med lønn én lesedag i forbindelse med eksamen. Dette kan avvike noe gitt type utdanning. Bindingstiden er vanligvis like lang som utdanningsløpet.