Voksen student = suksess

Siril Betten fra Norconsult ønsket seg mer kunnskap og bredere kompetanse i jobben hun allerede hadde – nå føler hun seg tryggere på sin rolle. Foto: Anne Line Bakken/NTNU
Mye erfaring, sterk motivasjon og god oppfølging – det er noen av grunnene til at voksne klarer seg godt som studenter.
Tekst: Ingrun Furuhaug/Anne Lise Aakervik
Og det er slett ingen ulempe å være voksen student, ifølge studier gjennomført av Wenche M. Rønning ved Institutt for pedagogikk og livslang læring ved NTNU, ref. www.viderebloggen.no/slik-er-den-voksne-studenten. Hun har undersøkt hvordan voksne studenter takler studiesituasjonen, og resultatet er oppløftende.
– Som voksen har man med seg en livserfaring og arbeidserfaring som gjør at man tar imot undervisningen på en annen måte enn yngre studenter
Ifølge Rønning kan situasjonene oppsummeres slik: Hele 94 prosent oppga at de klarte seg godt. Som voksen har man med seg en livserfaring og arbeidserfaring som gjør at man tar imot undervisningen på en annen måte enn yngre studenter. Voksne evner å se fagstoffet i en større sammenheng, og det gjør det også lettere å stille spørsmål som løfter faget og utbyttet de får av det.
Nytt nettverk
Det er også andre fordeler med å studere når du har blitt voksen. Mange fremhever det å få lov til å fordype seg som svært positivt, likeså nettverket man etablerer gjennom studiene og det å knytte studiene til prosjekter på jobb.
Blant de som har valgt å satse på videreutdanning ved NTNU, er interiørarkitekt Siril Betten, til daglig gruppeleder i Norconsult i Trondheim. Valget falt på en master i eiendomsutvikling og -forvaltning, og Betten er svært fornøyd etter tre års deltidsstudier ved siden av jobben.
– Jeg ønsket å tilegne meg kunnskap fra andre felt for å forstå helheten og kommunisere bedre med de andre. Hva er viktig for de ulike aktørene i et byggeprosjekt? Hva er viktig for eiendomsutvikleren, og hva er viktig for elektroingeniøren? sier hun. – Nå har jeg blitt mer trygg på min rolle og fått bredere kompetanse, slår hun fast.
Arbeidskrevende
Likevel legger hun ikke skjul på at det var arbeidskrevende å studere ved siden av full jobb. Med to barn på to og sju da hun begynte, var det nok å gjøre.
– Da jeg begynte å studere, hadde jeg vært i en hektisk fase i flere år. Småbarnsperioden er hektisk, i tillegg hadde jeg pusset opp hus mens jeg var gravid med den minste. Etter barnehagetilvenning med den andre, følte jeg det ble litt lettere og kjente jeg like godt kunne fortsette med studier nå som hamsterhjulet var i gang.
Hun fikk permisjon til å gå på samlinger, og fikk også noen dager fri i tillegg. Men hun måtte ivareta jobben, og den ble alltid prioritert først, så det ble en del kvelds- og helgejobbing, sier hun.
Mens Betten aldri hadde til hensikt å bytte jobb, var utgangspunktet et annet for Anita S. Haraldsvik. Hun var uten jobb etter kronisk sykdom, men etter to nettbaserte studier ble hun lærer og er i dag i 100 prosent stilling som norsklærer.

Anita S. Haraldsvik opplevde at hun ble godt ivaretatt som nettstudent da han omskolerte seg for å bli lærer. Foto: privat.
– Jeg greide det takket være stålvilje, gode hjelpere fra NAV og ikke minst oppfølging på studiet i nordisk litteratur som jeg tok på NTNU via nettstudier, sier Haraldsvik. Hun viser til flere ting som gjorde studieopplevelsen så bra. Strukturen er det første hun trekker frem.
– Alt var veldig godt planlagt og organisert, og det var enkelt å orientere seg i alle planer og forelesninger. Vi ble loset gjennom og fikk nøye oppskrifter på hva vi skulle gjøre, og til hvilke tider. Dette gjorde at innleveringer gikk smertefritt og det var helt uproblematisk å følge forelesingene. Jeg følte virkelig at de fulgte godt med og tok godt vare på oss som ikke var fysisk til stede. Det har jeg ikke erfart på andre studier, sier hun. – Det ble full klaff. Jeg må si at det nettbaserte norskstudiet var helt fantastisk!
– Jeg følte virkelig at de fulgte godt med og tok godt vare på oss som ikke var fysisk til stede
Spennende studentgruppe
Astrid Østensen jobber med opptak, veiledning og oppfølging av studenter som tar videreutdanning i Seksjon for etter- og videreutdanning. Hun synes feltet er spennende og lærerikt.

Astrid Østensen Foto: NTNU
– Åtte prosent av befolkningen mellom 22 og 59 år tar videreutdanning, og ved NTNU er det årlig rundt 8000 videreutdanningsstudenter, forteller hun. – Vi har videreutdanningsstudenter i alle aldersgrupper, noen er helt nyutdanna, noen er i 60-åra. Det er stor spennvidde, og en artig og spennende studentgruppe å jobbe med, sier Østensen.
– Vi har videreutdanningsstudenter i alle aldersgrupper, noen er helt nyutdanna, noen er i 60-åra
– Livslang læring handler om å fortsette å bygge kompetanse hele livet. Da er NTNU et veldig godt sted å starte, sier hun.
Tips til deg som ønsker å ta utdanning i voksen alder
- Du må ha sterk motivasjon, være disiplinert og ha god struktur.
- Vit at du vil dette 110 %.
- Har du en utdanning fra før er det lurt å bruke denne som utgangspunkt når du velger nytt, og benytte den som bakgrunn i løpet av studiene.
- Tenk over hvordan det er å være helt nyutdannet. Det er mye man skal takle som nyutdannet, er du klar for det?
- Skaff deg noen støttespillere i nærheten som du kan snakke med. Det kan være ensomt å studere på nett.
- Vær positiv og spør de som arrangerer kurset når du står fast. De vil gjerne hjelpe.
Nyhetsbrev fra NTNU VIDERE gir deg informasjon om videreutdanning og deltidsstudier.
Andre artikler om videreutdanning
40 år med Praktisk prosjektledelse
NTNU har et av Europas største utdannings- og forskningsmiljø innen prosjektledelse. Videreutdanningsemnet Praktisk prosjektledelse ble tilbudt første gang for 40 år siden som svar på store kostnadsoverskridelser i utbyggingsprosjekter på norsk sokkel.
Gjør det enklere å holde stø kurs som prosjektleder
Det er mye som kan gå skeis i store prosjekter. IT-konsulent Morten Moen Dyrendahl kjenner seg langt bedre rustet til å gjøre en god jobb som prosjektleder etter å ha tatt Praktisk prosjektledelse.
Kan bedriften din håndtere de nyeste digitale sikkerhetsbruddene?
Digitale angrep mot norske bedrifter har tredoblet seg de siste årene, og over 50 % av norske bedrifter har blitt utsatt for datakriminalitet. Likevel viser undersøkelser at kun 1% av ledere vurderer digital sikkerhet som det viktigste for sin bedrift.