Tekst: Ingrun Furuhaug, NTNU

Astrid Østensen, NTNU

Mange bruker sommeren til å forberede seg til sin nye tilværelse som student. Og det er langt fra bare 18-åringer som starter på landets største universitet i høstsemesteret. Åtte prosent av befolkningen mellom 22 og 59 år tar videreutdanning, og ved NTNU er det årlig rundt 8000 videreutdanningsstudenter.

– Vi har videreutdanningsstudenter i alle aldersgrupper, noen er helt nyutdanna, noen er i 60-åra. Det er stor spennvidde, og en artig og spennende studentgruppe å jobbe med, sier Astrid Østensen i Seksjon for etter- og videreutdanning. Hun jobber med opptak, veiledning og oppfølging av de som tar videreutdanning.

Stor motivasjon

Astrid forteller at voksne studenter ofte er veldig motiverte og synes det er svært givende å studere:

– Jeg tror man har med seg en livserfaring og arbeidserfaring som gjør at man tar imot undervisningen på en annen måte enn yngre studenter.

– Jeg tror man har med seg en livserfaring og arbeidserfaring som gjør at man tar imot undervisningen på en annen måte enn yngre studenter. Man evner å se fagstoffet i en større sammenheng. Det gjør det også lettere å stille spørsmål som løfter faget og utbyttet du får av det.

Det er også andre fordeler med å studere når du har blitt voksen. Mange fremhever det å få lov til å fordype seg som svært positivt, likeså nettverket man etablerer gjennom studiene og det å knytte studiene til prosjekter på jobb.

Heidi Isachsen er en av dem som kan bekrefte at det er givende å studere som voksen. Hun begynte med et enkeltkurs og ente opp med å ta en hel master i organisasjon og ledelse.

– Som voksen ser man nytten av studiene på en helt annen måte, sier hun.

Men det kan også by på utfordringer å studere i voksen alder. Foruten det rent faglige, er nok den største utfordringen for mange å få nok tid til studiene.

– For en voksen person som er godt inn i arbeids- og familielivet, kan det være krevende og også skulle sette av tid til studier. Det å ha en klar overbevisning fra starten av, en stor vilje og et engasjement for å klare å gjennomføre, det er nok viktig. Det er ingen tvil om at det kan være krevende tidsmessig, så det er ingen poeng å begynne hvis det er halvhjerta. Hvis man klarer å rydde tid og prioritere og har engasjementet, da går det meste bra, sier Astrid.

Når det hoper seg opp

Mange ting kan skje i livet og spesielt om du i utgangspunktet har et stramt tidsskjema, kan det være lite som skal til før man får problemer med å holde innleveringsfristene.

– Hvis man ser at ting hoper seg opp og det blir for mye, er det viktig å ta i kontakt med oss, så kan vi se om vi finner en løsning.

– Hvis man ser at ting hoper seg opp og det blir for mye, er det viktig å ta i kontakt med oss, så kan vi se om vi finner en løsning. Du må være ferdig med alle innleveringer før eksamen uansett, men man kan lage et tilpassa opplegg som gjør at du klarer å komme i mål. Min erfaring er at det også hjelper å snakke med noen, få en peptalk om at det går bra bare du gjøre sånn og sånn, sier Astrid.

Og hun kan berolige oss med at de fleste klarer det. Selv i unntakstilstanden i vår klarte de aller fleste å gjennomføre videreutdanningen som planlagt.

Det samsvarer med hva forsker Wenche M. Rønning ved Institutt for pedagogikk og livslang læring har kommet fram til. I en undersøkelse blant voksne studenter, sa hele 94 % at de klarte seg godt i studiesituasjonen (Kilde: Slik er den voksne studenten).

Digital eksamen

For noen videreutdanningsstudenter er det lenge siden de satt på skolebenken og mye har forandret seg. Astrid forteller et det er en del spørsmål om digital eksamen, og noen synes det er litt skummelt å levere eksamen digitalt fra hjemmekontoret eller arbeidsplassen.

– Av og til kan noen ringe fortvilt og stressa fem minutter over fristen. Da er det som regel noe som har krøllet seg til i siste liten, at de har glemt å lagre i riktig filformat eller noe annet. Hvis det er rett etter innleveringsfristen, er som regel det ingen problem. Vi åpner innleveringen igjen og hjelper dem med å levere mens de er på tråden. Det meste ordner seg.

– Det finnes både digital skoleeksamen, som foregår over noen timer en bestemt dag, og hjemmeeksamen som går over en lenger periode.

– Hjemmeeksamen finnes det mange ulike varianter av, forklarer Astrid. Noen fag har en semesteroppgave eller prosjektoppgave som de jobber med gjennom hele semesteret. Andre får en oppgave på morgenen den ene dagen som skal leveres på ettermiddagen neste dag. Atter andre får en hjemmeeksamen som for eksempel skal leveres innen en uke eller en måned.

NTNU har videreutdanningsstudenter i hele landet og for mange er det en stor fordel å slippe å reise til lærestedet, men heller gjøre eksamen hjemme. Noen fag har fortsatt tradisjonell skoleeksamen med penn og papir.

Videreutdanning i korona-tid

Korona-våren har ført til at mange faglærere har kastet seg ut i digital undervisning, og noen kommer til å ta med seg dette videre.

– Noen videreutdanninger som tidligere hadde to fysiske samlinger og har nå for eksempel bare en samling fysisk. Da er det gjerne den første oppstartsamlingen som beholdes. Den første samlingen legger ofte grunnlaget for kommunikasjonen, både med faglærerne og med deltagerne seg imellom. Det er enklere å holde kontakten digitalt når man har møttes og drukket kaffe sammen, sier Astrid.

Mer digital undervisning handler både om gode digitale erfaringer og om romkapasitet. Det må planlegges for færre studenter per rom og en del av undervisningen må da flyttes digitalt.

Noen videreutdanninger har ikke mulighet til å gi undervisning digitalt. Det kan være at de har ekskursjoner eller bruk av lab for eksempel. Eller de skal gjøre praktiske øvelser og bruke rommet, slik som videreutdanningen i dramaterapi. Det blir vanskelig digitalt.

– Vi må nok fortsatt leve med en god porsjon usikkerhet framover, men vi vet i hvert fall at også i høst starter mange videreutdanningsstudenter på NTNU. Jeg gleder meg til å følge noen av dem på veien, avslutter Astrid.

Videreutdanning og deltidsstudier ved NTNU