Tekst: Lisbet Jære

Roar Bratland Erichsen hadde jobbet flere år i avdeling for grunn- og eiendomsutvikling i Bodø kommune, da kommunen oppfordret han til å søke seg til den erfaringsbaserte masteren i eiendomsutvikling og forvaltning.

– Kommunen ønsket å satse på eiendomsutvikling av ulike grunner, en av dem var for å øke verdien på eiendommer før salg.

De ønsket også mer kompetanse innenfor fagområdet inn mot arbeidet med prosjektet «Ny by – Ny flyplass», sier Erichsen, som har studiebakgrunn fra økonomi og biologi.

Oppmuntret til å søke jobb i kommunen

Han startet med masterprogrammet i 2017, og på samlingene i Trondheim møtte han medstudenter fra mange bransjer, blant dem Hans Lien som hadde jobbet som eiendomsmegler i Oslo i 11 år. De fant tonen, og Erichsen oppmuntret han til å søke jobb i kommunen og flytte nordover.

– Den 1. mars i 2020 flyttet jeg og samboeren til Bodø. En viktig driver var en ny og spennende jobb der jeg hovedsakelig skulle jobbe med eiendomsutvikling i et prosjekt som heter «Ny by – Ny flyplass», sier Lien.

Hans Lien fant emnet «Strategisk arealforvaltning», hvor en ser på hvordan eksisterende bygg kan utnyttes bedre og mer effektivt,  som overraskende interessant. Foto: Fredrik Stenbro/NTNU

Samlingene i Trondheim var et trekkplaster

Begge har veldig gode erfaringer med det å studere som voksen.
–  Etter å ha jobbet noen år så vet en jo hva en interesserer seg for, og det var veldig nyttig å få faglig påfyll og ny kompetanse på et felt en jobber med til daglig, sier Erichsen.

Samlingene i Trondheim ble som et slags trekkplaster som holdt motivasjonen oppe – både på grunn av det faglige og det sosiale.

– Vi var en utrolig fin gjeng med ulike erfaringer som hadde det hyggelig sammen. Det ble relevante og gode diskusjoner i undervisningen.

I tillegg var det nyttig å utvide eget nettverk, sier Lien.

Erichsen understreker at det er viktig å ha en god porsjon motivasjon i bunn.
– Det er ikke å stikke under en stol at det er krevende å studere ved siden av full jobb. Kommunen dekket deler av kostnadene knyttet til kurset og jeg fikk fri til å dra på samlinger, men samtidig var det ikke færre arbeidsoppgaver som ventet meg på jobb.

Men det var verdt alle helgene. Utdanningen hans ble verdsatt, og nå er han leder for avdelingen som driver med eiendomsutvikling i Bodø kommune.

Roar Bratland Erichsen ble oppfordret av arbeidsgiver Bodø kommune til å starte på ta masterprogrammet i eiedomsutvikling og -forvaltning. Foto: Fredrik Stenbro/NTNU

– Trenger mer helhetlig tenkning

Erichsen og Lien skrev en masteroppgave om eiendomsstrategi i norske kommuner. De fant at kommunene har et forbedringspotensial når det gjelder den rolleforståelsen de har av seg selv som eier, bruker og forvalter. Det kom også frem til at det er stor mangel på bruk av målesystem i eiendomsforvaltningen, som er et sentralt verktøy knyttet til forbedringsarbeid og rapportering av status og resultater.

– Kommunal eiendomsforvaltning er sammensatt og påvirkes av mange ulike interesser. I en slik situasjon er det avgjørende å ha kunnskap om eiendom som virkemiddel. Til det trengs det mennesker som har helhetlig eiendomskunnskap, slik en f.eks. kan få gjennom å ta mastergraden.

Nyttige fag for offentlig forvaltning

Erichsen og Lien mener de fleste fagene som inngår i studiet er svært nyttige for de som jobber i det offentlige, enten man jobber med eiendomsutvikling eller forvaltning.
– Tradisjonelt har en gjerne hatt en tendens til å forholde seg til eiendom som fire vegger og tak, og tenke litt snevert. Faget strategisk arealforvaltning overrasket meg positivt, her lærer en hvordan eksisterende bygg kan utnyttes bedre og mer effektivt, sier Erichsen.

De store overskriftene dreier seg gjerne om nybygg, men rundt 80 prosent av bygningsmassen som skal stå der om 100 år allerede er bygget. Derfor er det utrolig viktig med kunnskap om hvordan en kan utnytte det som allerede finnes der bedre.

Enormt vedlikeholdsetterslep i kommuner

I fjor ga Rådgivende ingeniører ut rapporten State of the Nation 2021 – som viste at Norge har et vedlikeholdsetterslep på 3200 milliarder kroner. Kommunal- og fylkeskommunal vei, i tillegg til jernbane, sykehus og kommunale bygg, kommer verst ut. Disse fem kategoriene har alene et oppgraderingsbehov på 1 800 milliarder kroner, ifølge Rådgivende ingeniørers forening,

– Rapporter som dette feller en stygg dom over hvordan den eksisterende bygningsmassen forvaltes. Det er et stort uforløst potensial for bedre forvaltning i kommuner og fylkeskommuner, sier Lien.

Han mener kommuner har alt å vinne på å satse på mer kunnskap om eiendomsforvaltning.

– Dersom en bygger opp et godt kompetansemiljø innad i organisasjonen vil en også bli mer attraktiv som arbeidsgiver.

Etterspurt kompetanse

Lien trekker fram det å få breddekunnskap om eiendom, slik han fikk gjennom masteren, som svært nyttig.

De forteller at det er mange av studiekollegiene som har fått en stilling med mer ansvar, eller byttet jobb.
– Det er en etterspurt kompetanse, de fleste har fått nye og mer spennende arbeidsoppgaver. En kan virkelig være trygg på at det nytter å ta videreutdanning, sier Erichsen.

– Har du lyst til å ta videreutdanning, så kan jeg anbefale å gjøre det. Det eneste jeg ville gjort annerledes sett i ettertid, hadde vært å starte på studiet tidligere, sier Lien.