Tekst: Håvard Egge/ Øistein Falch

Foto: Håvard Egge

Anniken Nylander jobbet som saksbehandler for et eiendomsmeglerfirma, men ville jobbe mer direkte med utvikling av boligkonsepter i boligbransjen. Det førte til at hun søkte master i eiendomsutvikling og -forvaltning, et deltidsstudium fra NTNU.

– Jeg kunne veldig lite da jeg begynte, men nå har jeg kunnskap om alle fagområdene. Det gjør at jeg forstår faget på en helhetlig måte.

Nyttig kompetanse

Hun forteller at det aller viktigste hun lærte på studiet var helheten i eiendomsfaget.
Kunnskapen bruker hun daglig. Spesielt det som har med eiendomsforvaltning å gjøre.

– Men ved å ha tilegnet meg et mer overordnet syn på alle prosessene kan jeg også bidra inn i andre roller i firmaet, forteller hun.

Masterprogrammet i eiendomsutvikling og -forvaltning er samlingsbasert og lagt opp slik at man tar 90 studiepoeng i løpet av tre år, hvor det siste er viet masterskriving. Anniken fikk permisjon til å delta på samlingene, men ellers gikk det mye kvelder og helger til studiene.

– Å være i arbeid samtidig som jeg studerte ga meg mye positivt, for da fikk jeg brukt mye av min nyervervede kompetanse med en gang. Det var en veldig fin måte å lære på.

Verdifull nettverksbygging

Anniken satte også veldig pris på å få være en del av en tverrfaglig klasse hvor studentene hadde ulik faglig bakgrunn.
– Jeg lærte masse av studievennene mine, og fikk også bygget et veldig godt nettverk som jeg tar med meg videre. Både av medstudenter og mange dyktige forelesere fra rundt omkring i landet.

Skrev master om co-living

I Frost Eiendom har Anniken ansvaret for utleie, forvaltning og drift av tre bygg. To av disse er såkalt co-living. Co-living er et helt nytt konsept, som innebærer mindre leiligheter, men hvor beboerne har tilgang til større fellesareal.
– Det kan være et stort kjøkken med langbord til større middagsselskaper, et gamingrom med brettspill og biljardbord eller et gjesterom når man får besøk, forteller hun.

Da Anniken skulle velge tema for masteroppgaven falt det naturlig å fordype seg nærmere i dette.

– Jeg sparret med sjefen min om mulige tema, og vi var begge enige om at det kunne være spennende å forske på co-living ettersom det er en helt ny boform.

Anniken så på erfaringer, muligheter og utfordringer med konseptet på en så god måte at hun ble belønnet med pris for beste masteroppgave på fagområdet.
– Spisskompetansen min om co-living har jeg naturligvis god nytte av i jobbhverdagen min, og arbeidsgiveren min har nå fått en ekspert på området, smiler hun.

Anniken Nylander fikk en helhetlig forståelse av eiendomsfaget som hun tar med seg i jobben som eiendomsforvalter. Foto: Håvard Egge 

Både for studenter og seniorer

Masteroppgaven var en case-studie av tre co-living-prosjekter. Den første var rettet mot en yngre målgruppe, mens de andre så på eldre beboere.
– Studien min fant ut at det er enklere for seniorer å få den sosiale kontakten som co-living-bofelleskap har som mål, forteller Anniken.

I tillegg viser masteroppgaven hennes at det er lettere å få til et miljø der det er færre boenheter, og med en større grad av kontinuitet.
– Studenter bor som regel kun i kortere tidsrom. Dessuten har de langt flere andre sosiale arenaer å spille på enn seniorer, som ofte oppsøker denne boformen fordi de ønsker å bli kjent med nye mennesker. Da er de også villige til å investere mer i forholdet til naboene.

Anniken er overbevist om at co-living kan bidra til å løse flere samfunnsproblemer, og peker på at det er en økende grad av ensomhet blant både unge og eldre.

– Samtidig er det stadig flere enkeltpersonhusholdninger, og det er få boliger som er godt tilrettelagt for dette i det norske boligmarkedet.

– Jeg tror co-living kan endre boligmarkedet på en positiv måte, avslutter hun.